Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd rundt en valp


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Broren min har fått en Jack Russel Terrier valp, og den kommer ofte på besøk. Chica har i det hele tatt en kort lunte i forhold til henne av en eller annen grunn. Vanligvis er hun ganske tålmodig med valper, sier ifra hvis hun får nok. Men jeg tenker at hun kanskje har en kortere lunte nå av flere grunner; 1)hun har løpetid(kan det ha en effekt?), 2)valpen er veldig vill, noe som kan bli litt for mye av det gode for Chica(hun er en rolig tibbe), 3) hun liker ikke at en annen hund kommer inn på teritoriuemt hennes og hun må plutselig dele oppmerksomhet.

Uansett, i forhold til denne valpen knurrer og sier hun ifra ganske raskt, men valpen gir seg ikke med å hoppe og lekebite etter henne. Spørsmålet er egentlig hvor langt vi skal la det gå? Skal vi bare la Chica sette henne på plass uten å bryte inn? Jeg vet at man helst bør la hundene ordne opp og at valpen må lære seg hundespråket, men jeg vil ikke at valpen skal bli redd eller skadet på noen måte..

Skrevet

Lære hundespråk uten å engang brekke en øyevipp i prosessen?

Nah! :) Jeg hadde fulgt med dem hele tiden, men dersom den voksne tispen virket plaget uten å sette en endelig grense valpen respekterte, hadde jeg nok brutt inn og vist valpen at "slik og sånn" ikke er greit, og gitt den noe annet å gjøre istedenfor.

Men ideelt sett, hadde jeg bare latt det gå, i håp om at tispa ville "knøvle" valpen slik at den skjønte og respekterte meldingen hun kom med allerede i knurringen valpen overhørte 100 ganger. - Knøvling as in: "En eksplosiv hendelse uten blod, men som regel med masse lyd". Meget ufarlig, og veldig raskt overstått. :D

Uansett utvikling, må man følge med nøye, og bryte inn umiddelbart dersom den voksne tispen virker å reagere på en sykelig måte, og faktisk vil skade valpen. Det siste skjer veldig skjelden, har jeg inntrykk av.

Ellers, vær oppmerksom på matforsvar og lekeforsvar for å unngå sammenstøt der etterhvert.

Skrevet

Tja.. Jeg syns jo ikke at det virker som at valpen helt skjønner at hunden din har kort lunte, jeg? Om den fortsetter å hoppe og lekebite når Chica har sagt fra, så tar jo ikke valpen henne spesielt alvorlig..? Kanskje det er derfor lunta hennes er kort?

Skrevet

Jeg ville ha fjernet valpen umiddelbart når den voksne hunden sa fra. Bare løftet den vekk, uten noe snikksnakk. Den voksne hunden fortjener å bli respektert og den lille fotjener ikke å bli snakket til i store bokstaver, noe som sannsynligvis ville blitt neste skritt. Selvfølgelig er det vårt ansvar å hjelpe hundene å "ordne" opp, så all læring blir så smertefri og tydelig som mulig.

Edit: Jeg ville aller helst fjernet valpen før den voksne måtte si fra. Man kjenner jo gjerne sin hund og vet når den går litt på akkord med seg selv.

Skrevet

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Skrevet

Dette høres igrunnen akkurat ut som Emma da jeg fikk My i hus. Emma virket interessert og nysgjerrig på valpe-My, men My var jo såååå høyt og lavt hele tiden og skjønte ingenting av grensene som Emma prøvde å sette for henne.

Emma knurret, glefset og "gaula" og gjorde alt i sin makt for at valpen skulle forstå. Det var ikke like ille helt i begynnelsen men det eskalerte - antageligvis fordi Emma ikke følte at valpen skjønte noenting.

Inne måtte jeg bare la Emma si ifra til en viss grad, samtidig som jeg selv prøvde å gå inn og stoppe valpen når den ble for mye for henne. Utendørs var det 100 ganger verre så der måtte jeg ha langline på valpen og stoppe den når jeg så at den kom til å "prøve seg på" Emma. My var jo like tung som Emma da hun kom i hus, så jeg måtte jo på en måte være litt hard og gå inn litt "eksplosivt" for at ikke My skulle skade Emma under sin ville jakt på noen å leke med :blink:

Dette pågikk noen uker, kanskje en måneds tid, også begynte valpe-My å bli litt større valp - og vips skjønte hun så mye mer av det Emma prøvde å formidle. Derifra gikk det bare bedre og bedre, og nå er det Emma som har full kontroll over My enda Emma veier 2,5kg og My veier 16kg :lol:

Skrevet

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Større hunder lemper man fra hverandre for så å stille seg imellom dem, med et kroppssråk som ikke levner noen tvil om at her går grensen.

Stopper voldsom lek mellom mine enda, jeg. Ufin oppførsel er ikke hyggelig. Noen ganger er den ene teit og andre ganger den andre. Bebreider ingen, men skiller dem med et "nok" og muligens en kontant hundelemping. Det kan hende at det er for eksempel er Scilos som røsker tak i båndet til Fibi og drar henne med seg hit og dit. Artig for ham, ikke fullt så morsomt for hun som sitter fast i andre enden. Ikke særlig behagelig heller, når man faktisk går i bånd. Da er det greit at det er jeg som ordner opp og ikke hun. Det er jo bare en del av ansvaret du har som oppdrager.

Skrevet

Jeg fjerner valpen når han en sjelden gang krysser grensa til K - knurrer hun og han ikke skvetter unna så er jeg der og tar han bort. Hos oss er det såpass stor størrelsesforskjell at selv et "ha deg bort" glefs som treffer feil kan skade valpen. Plukker han også av henne om han har funnet seg et fint punkt under brystkassa hennes og hengt seg fast - for da får ikke K han av seg uten å legge seg ned, og det vil hverken hun eller jeg at hun skal gjøre.

Skrevet

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :whistle: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Skrevet

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :ahappy: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Det går sikkert kjempebra. Det er jo beundringsverdig at du ser situasjonen og tar den på alvor. Det er det jo slett ikke alle som gjør. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...