Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd rundt en valp


Karina&Chica

Recommended Posts

Broren min har fått en Jack Russel Terrier valp, og den kommer ofte på besøk. Chica har i det hele tatt en kort lunte i forhold til henne av en eller annen grunn. Vanligvis er hun ganske tålmodig med valper, sier ifra hvis hun får nok. Men jeg tenker at hun kanskje har en kortere lunte nå av flere grunner; 1)hun har løpetid(kan det ha en effekt?), 2)valpen er veldig vill, noe som kan bli litt for mye av det gode for Chica(hun er en rolig tibbe), 3) hun liker ikke at en annen hund kommer inn på teritoriuemt hennes og hun må plutselig dele oppmerksomhet.

Uansett, i forhold til denne valpen knurrer og sier hun ifra ganske raskt, men valpen gir seg ikke med å hoppe og lekebite etter henne. Spørsmålet er egentlig hvor langt vi skal la det gå? Skal vi bare la Chica sette henne på plass uten å bryte inn? Jeg vet at man helst bør la hundene ordne opp og at valpen må lære seg hundespråket, men jeg vil ikke at valpen skal bli redd eller skadet på noen måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære hundespråk uten å engang brekke en øyevipp i prosessen?

Nah! :) Jeg hadde fulgt med dem hele tiden, men dersom den voksne tispen virket plaget uten å sette en endelig grense valpen respekterte, hadde jeg nok brutt inn og vist valpen at "slik og sånn" ikke er greit, og gitt den noe annet å gjøre istedenfor.

Men ideelt sett, hadde jeg bare latt det gå, i håp om at tispa ville "knøvle" valpen slik at den skjønte og respekterte meldingen hun kom med allerede i knurringen valpen overhørte 100 ganger. - Knøvling as in: "En eksplosiv hendelse uten blod, men som regel med masse lyd". Meget ufarlig, og veldig raskt overstått. :D

Uansett utvikling, må man følge med nøye, og bryte inn umiddelbart dersom den voksne tispen virker å reagere på en sykelig måte, og faktisk vil skade valpen. Det siste skjer veldig skjelden, har jeg inntrykk av.

Ellers, vær oppmerksom på matforsvar og lekeforsvar for å unngå sammenstøt der etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg syns jo ikke at det virker som at valpen helt skjønner at hunden din har kort lunte, jeg? Om den fortsetter å hoppe og lekebite når Chica har sagt fra, så tar jo ikke valpen henne spesielt alvorlig..? Kanskje det er derfor lunta hennes er kort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha fjernet valpen umiddelbart når den voksne hunden sa fra. Bare løftet den vekk, uten noe snikksnakk. Den voksne hunden fortjener å bli respektert og den lille fotjener ikke å bli snakket til i store bokstaver, noe som sannsynligvis ville blitt neste skritt. Selvfølgelig er det vårt ansvar å hjelpe hundene å "ordne" opp, så all læring blir så smertefri og tydelig som mulig.

Edit: Jeg ville aller helst fjernet valpen før den voksne måtte si fra. Man kjenner jo gjerne sin hund og vet når den går litt på akkord med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres igrunnen akkurat ut som Emma da jeg fikk My i hus. Emma virket interessert og nysgjerrig på valpe-My, men My var jo såååå høyt og lavt hele tiden og skjønte ingenting av grensene som Emma prøvde å sette for henne.

Emma knurret, glefset og "gaula" og gjorde alt i sin makt for at valpen skulle forstå. Det var ikke like ille helt i begynnelsen men det eskalerte - antageligvis fordi Emma ikke følte at valpen skjønte noenting.

Inne måtte jeg bare la Emma si ifra til en viss grad, samtidig som jeg selv prøvde å gå inn og stoppe valpen når den ble for mye for henne. Utendørs var det 100 ganger verre så der måtte jeg ha langline på valpen og stoppe den når jeg så at den kom til å "prøve seg på" Emma. My var jo like tung som Emma da hun kom i hus, så jeg måtte jo på en måte være litt hard og gå inn litt "eksplosivt" for at ikke My skulle skade Emma under sin ville jakt på noen å leke med :blink:

Dette pågikk noen uker, kanskje en måneds tid, også begynte valpe-My å bli litt større valp - og vips skjønte hun så mye mer av det Emma prøvde å formidle. Derifra gikk det bare bedre og bedre, og nå er det Emma som har full kontroll over My enda Emma veier 2,5kg og My veier 16kg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Større hunder lemper man fra hverandre for så å stille seg imellom dem, med et kroppssråk som ikke levner noen tvil om at her går grensen.

Stopper voldsom lek mellom mine enda, jeg. Ufin oppførsel er ikke hyggelig. Noen ganger er den ene teit og andre ganger den andre. Bebreider ingen, men skiller dem med et "nok" og muligens en kontant hundelemping. Det kan hende at det er for eksempel er Scilos som røsker tak i båndet til Fibi og drar henne med seg hit og dit. Artig for ham, ikke fullt så morsomt for hun som sitter fast i andre enden. Ikke særlig behagelig heller, når man faktisk går i bånd. Da er det greit at det er jeg som ordner opp og ikke hun. Det er jo bare en del av ansvaret du har som oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fjerner valpen når han en sjelden gang krysser grensa til K - knurrer hun og han ikke skvetter unna så er jeg der og tar han bort. Hos oss er det såpass stor størrelsesforskjell at selv et "ha deg bort" glefs som treffer feil kan skade valpen. Plukker han også av henne om han har funnet seg et fint punkt under brystkassa hennes og hengt seg fast - for da får ikke K han av seg uten å legge seg ned, og det vil hverken hun eller jeg at hun skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :whistle: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :ahappy: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Det går sikkert kjempebra. Det er jo beundringsverdig at du ser situasjonen og tar den på alvor. Det er det jo slett ikke alle som gjør. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...