Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd rundt en valp


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Broren min har fått en Jack Russel Terrier valp, og den kommer ofte på besøk. Chica har i det hele tatt en kort lunte i forhold til henne av en eller annen grunn. Vanligvis er hun ganske tålmodig med valper, sier ifra hvis hun får nok. Men jeg tenker at hun kanskje har en kortere lunte nå av flere grunner; 1)hun har løpetid(kan det ha en effekt?), 2)valpen er veldig vill, noe som kan bli litt for mye av det gode for Chica(hun er en rolig tibbe), 3) hun liker ikke at en annen hund kommer inn på teritoriuemt hennes og hun må plutselig dele oppmerksomhet.

Uansett, i forhold til denne valpen knurrer og sier hun ifra ganske raskt, men valpen gir seg ikke med å hoppe og lekebite etter henne. Spørsmålet er egentlig hvor langt vi skal la det gå? Skal vi bare la Chica sette henne på plass uten å bryte inn? Jeg vet at man helst bør la hundene ordne opp og at valpen må lære seg hundespråket, men jeg vil ikke at valpen skal bli redd eller skadet på noen måte..

Skrevet

Lære hundespråk uten å engang brekke en øyevipp i prosessen?

Nah! :) Jeg hadde fulgt med dem hele tiden, men dersom den voksne tispen virket plaget uten å sette en endelig grense valpen respekterte, hadde jeg nok brutt inn og vist valpen at "slik og sånn" ikke er greit, og gitt den noe annet å gjøre istedenfor.

Men ideelt sett, hadde jeg bare latt det gå, i håp om at tispa ville "knøvle" valpen slik at den skjønte og respekterte meldingen hun kom med allerede i knurringen valpen overhørte 100 ganger. - Knøvling as in: "En eksplosiv hendelse uten blod, men som regel med masse lyd". Meget ufarlig, og veldig raskt overstått. :D

Uansett utvikling, må man følge med nøye, og bryte inn umiddelbart dersom den voksne tispen virker å reagere på en sykelig måte, og faktisk vil skade valpen. Det siste skjer veldig skjelden, har jeg inntrykk av.

Ellers, vær oppmerksom på matforsvar og lekeforsvar for å unngå sammenstøt der etterhvert.

Skrevet

Tja.. Jeg syns jo ikke at det virker som at valpen helt skjønner at hunden din har kort lunte, jeg? Om den fortsetter å hoppe og lekebite når Chica har sagt fra, så tar jo ikke valpen henne spesielt alvorlig..? Kanskje det er derfor lunta hennes er kort?

Skrevet

Jeg ville ha fjernet valpen umiddelbart når den voksne hunden sa fra. Bare løftet den vekk, uten noe snikksnakk. Den voksne hunden fortjener å bli respektert og den lille fotjener ikke å bli snakket til i store bokstaver, noe som sannsynligvis ville blitt neste skritt. Selvfølgelig er det vårt ansvar å hjelpe hundene å "ordne" opp, så all læring blir så smertefri og tydelig som mulig.

Edit: Jeg ville aller helst fjernet valpen før den voksne måtte si fra. Man kjenner jo gjerne sin hund og vet når den går litt på akkord med seg selv.

Skrevet

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Skrevet

Dette høres igrunnen akkurat ut som Emma da jeg fikk My i hus. Emma virket interessert og nysgjerrig på valpe-My, men My var jo såååå høyt og lavt hele tiden og skjønte ingenting av grensene som Emma prøvde å sette for henne.

Emma knurret, glefset og "gaula" og gjorde alt i sin makt for at valpen skulle forstå. Det var ikke like ille helt i begynnelsen men det eskalerte - antageligvis fordi Emma ikke følte at valpen skjønte noenting.

Inne måtte jeg bare la Emma si ifra til en viss grad, samtidig som jeg selv prøvde å gå inn og stoppe valpen når den ble for mye for henne. Utendørs var det 100 ganger verre så der måtte jeg ha langline på valpen og stoppe den når jeg så at den kom til å "prøve seg på" Emma. My var jo like tung som Emma da hun kom i hus, så jeg måtte jo på en måte være litt hard og gå inn litt "eksplosivt" for at ikke My skulle skade Emma under sin ville jakt på noen å leke med :blink:

Dette pågikk noen uker, kanskje en måneds tid, også begynte valpe-My å bli litt større valp - og vips skjønte hun så mye mer av det Emma prøvde å formidle. Derifra gikk det bare bedre og bedre, og nå er det Emma som har full kontroll over My enda Emma veier 2,5kg og My veier 16kg :lol:

Skrevet

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Større hunder lemper man fra hverandre for så å stille seg imellom dem, med et kroppssråk som ikke levner noen tvil om at her går grensen.

Stopper voldsom lek mellom mine enda, jeg. Ufin oppførsel er ikke hyggelig. Noen ganger er den ene teit og andre ganger den andre. Bebreider ingen, men skiller dem med et "nok" og muligens en kontant hundelemping. Det kan hende at det er for eksempel er Scilos som røsker tak i båndet til Fibi og drar henne med seg hit og dit. Artig for ham, ikke fullt så morsomt for hun som sitter fast i andre enden. Ikke særlig behagelig heller, når man faktisk går i bånd. Da er det greit at det er jeg som ordner opp og ikke hun. Det er jo bare en del av ansvaret du har som oppdrager.

Skrevet

Jeg fjerner valpen når han en sjelden gang krysser grensa til K - knurrer hun og han ikke skvetter unna så er jeg der og tar han bort. Hos oss er det såpass stor størrelsesforskjell at selv et "ha deg bort" glefs som treffer feil kan skade valpen. Plukker han også av henne om han har funnet seg et fint punkt under brystkassa hennes og hengt seg fast - for da får ikke K han av seg uten å legge seg ned, og det vil hverken hun eller jeg at hun skal gjøre.

Skrevet

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :whistle: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Skrevet

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :ahappy: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Det går sikkert kjempebra. Det er jo beundringsverdig at du ser situasjonen og tar den på alvor. Det er det jo slett ikke alle som gjør. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...