Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å trene hundene ovenfor gnagere.


Idaso

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Her i huset har vi to hunder, min egen lille blandingshund og samboerens Alaska Husky.

Jeg sliter noe helt forferdelig med å få Raija(Alaska Husky) til å akseptere gnagerne.

Det går helt fint når de står i buret, da bryr hun seg overhode ikke om de. Heller ikke dersom jeg åpner buret uten å ta de ut. Problemet oppstår dersom jeg skal ha smådyrene ute av buret. Raija blir 100% fokusert på å "ta" de, jeg klarer rett å slett ikke å avlede henne eller få fokuset over på meg. Den eneste måten jeg kan ha de ute på en forsvarlig måte er å binde Raija fast eller sette henne ut. Har prøvd å trene med godbiter ol. men det hjelper rett å slett ikke og er redd jeg bare forverrer eller skyver bort problemet ved å binde henne fast eller sette henne ut. Ikke er det fred å få heller, hun piper eller i verste fall vræler helt til jeg har satt inn smådyrene igjen. Har trent med godbiter ovenfor den andre hunden og hun kan gjerne ligge å sove i sofaen mens rottene ligger oppå.

Er det noen som kan hjelpe meg med Raija?

Så er det et lite problem med den minste hunden, Iris. Hun er en blanding av papillon og bichon havanaise.

En absolutt herlig hund på alle måter, overveldende lærevillig og naturlig en veldig underdanig type. Hun elsker nye utfordringer og vil være med over alt. Blant annet så trengte hun ikke mer enn èn tur i bånd før hun skjønte prinsippet, etter det har hun gått perfekt hele veien. Hun er i dag 6 måneder.

Problemet er altså at hun er begynt å bjeffe på folk som kommer eller når hun tror at hun hører folk i gangen, uten at det nødvendigvis er noen der. Er litt usikker på hvordan jeg bør håndtere dette? Hun er som sagt en veldig myk type, dette er de eneste gangene hvor jeg har følelsen av å ikke oppnå ordentlig kontakt med henne. Vil heller ikke bruke for harde midler som feks. å ta henne i nakken. Til nå har jeg håndtert situasjonen ved å blokkere døren slik at hun ikke får hilse på noen eller gå til døren før hun er stille og har roet seg ned. Hun er blitt bedre, men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd. Strøm-/sitron- eller frostsprayhalsbånd er IKKE aktuellt.

Er noen som har litt erfaring med dette?

Mvh. Ida Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående gnagerne.. Er det rotter eller mindre gangere?

Selv har jeg en Alaskan Husky som er skikkelig ivrig når det gjelder ilderne mine. De er litt større enn gnagerne da, det er jeg klar over. Men har Raija fått komme bort til gangerne? Lukte på de osv? Utenfor buret? Hvis ikke så kan det være greit å la henne få hilse på de. Men jeg tviler på at det hjelper på fokuset hun får da.. Tila, hunden min, løper etter ilderne og vil bare leke med de. Jeg observer de ALLTID når de er løse sammen. Men jeg ser hun er veldig ivrig. Noen ganger gidder jeg ikke at hun styrer på sånn så da sette jeg henne ute eller på et annet rom.

Men sakte tilvenning er tingen. Raija vil nok "jakte" på de for det virker som hun har det skikkelig i seg. Ellers vet jeg ikke helt hva du kan gjøre..

Jeg tørr ihvertfall ikke stole 100% på Tila fordi hun har et visst jaktinnstinkt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rotter og kaniner. Men verst er hun på rottene, har prøvd å intrudusere henne for smådyrene utenfor buret. Men hun sylte rett på og glefset etter de.. Ellers har jeg prøvd å ha henne i bånd med et av dyrene på gulvet og korrigert henne når hun blir fiksert. Dette har gitt noe resultater. Fikk nettopp tips om å snu henne med siden vendt mot rotten slik at det er lettere å korrigere dersom jeg mister fokuset hennes. Tenkte jeg skulle prøve ut dette i kombinasjon med godbiter. Men blir glad for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var problemet med rottene løst. Har prøvd den nye metoden og fikk bra respons med en gang.

Så regner med å ha en, om ikke vennlig, så i alle fall tollerant hund i løpet av noen timer til med trening :)

Da er det bare Iris sitt bjeffe problem igjen. Skal legge inn på ett nytt emne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...