Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal man begynne med hjemme-alene-trening?


CamillaH

Recommended Posts

Her kommer enda et spørsmål fra nybegynneren meg. Nå er det bare to dager igjen til vi skal hente den lille valpen vår! :whistle:

Jeg lurer på når man skal begynne med hjemme-alene-treningen med en liten valp? Han er nesten ni uker når vi henter ham. Jeg har forresten ingen "tidsfrist" på treningen, jeg er hjemmeværende de neste tre månedene uansett.

Og hvordan er det lurt å gå fram når han skal vennes til å være alene?

Blit takknemmlig for alle svar! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med en gang med mine valper. Tar de med ut så de får gjort fra seg og lekt og slitt seg ut litt, tar de med inn og går ut en liten tur. Da er de som regel slitne og fornøyde, går og legger seg og sovner. når de først sovner sover de som regel en stund. Jeg har vært borte litt mer enn 30 sek men man må se an individet og situasjonen. Har også brukt godbiter, slike pinner som ligner litt på dentasticks, som valpen får når jeg går ut, da er de opptatt til jeg kommer meg ut og samtidig forbinder de det at jeg skal ut med og få godis:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, du kan jo begynne med å ikke la valpen følge deg over alt i huset konstant. Du skal kunne forlate rommet noen minutter uten at valpen hyler. Gå og hent avisen/posten utenfor, uten å gjøre noe oppstyr rundt det at du forlater valpen et øyeblikk. Dette er det bare å begynne med fra dag én. Men du må nesten se valpen litt an også. Noen er mer pysete og redd for å være alene enn andre.

Lykke til med den lille! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også du skal begynne tidlig, men ikke samme dag som du får valpen. Det er viktig at de første 2-3 dagene er trygge. De fleste valper tåler å være litt alene, men får du en som har tendens til separasjonsangst kan det være lurt å være litt forsiktig. Denne angsten avhenger litt av rase.

Jeg ville begynt med å forlate rommet bare i et øyeblikk, vær sikker på at valpen vet at du går og ikke snik deg ut når den sover. Hvis du i tillegg sørger for at den har noe å gjøre når du går gjør du deg selv en tjeneste. Dette kan f eks være et tyggebein, en tørrfiskbit, en leke. I tillegg kan det lønne seg å ha en fast "kommando" der du gir beskjed om at du skal ut. Vanlige ord/setninger å bruke er "passe huset", "jeg kommer snart tilbake" ol, derfor "kommando" med hermetegn. Lukk døren etter deg og lukk den opp igjen øyeblikkelig de første gangene. Øk gradvis tiden. Er hunden stille er det ikke noe problem, men hyler valpen bør du vente til den blir stille. I starten er det at den trekker pusten for et nytt ul eller bjefferunde nok. Timing er viktig. Sett av tid til trenigen.

Nå skal det sies at de fleste valper helt fint klarer å lære å være alene. Kun noen få får problemer med separasjonsangst. Man vet jo ikke på forhånd hvilken kategori ens egen valp er i, så det kan være lurt å gjøre det så riktig som mulig men en gang. Små valper bør i alle tilfelle ikke være lenge alene.

Lykke til med valpen! Bare det at du er åpen og søkende etter informasjon lover godt for deg og valpen. Kos dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kupper tråden litt, håper det ikke gjør noe :)

Hvordan var det nå igjen? Når man kommer tilbake etter å ha latt valpen være alene litt, skal man hilse og si "brrra! Fliiiink!" og sånne ting? Eller var det sånn at man ikke skal lage så mye oppstyr av det?

Valpen min har begynt å akseptere at jeg dusjer og at den ikke får være med på det. Den får leverposteiboks (plastikk) med litt leverpostei i, men hun har funnet en teknikk for å snu den riktig vei nå, så den varer bare et halvt minutt og jeg rekker ikke å hive meg i dusjen engang :)

Uansett, hun klager litt når jeg dusjer, ikke hele tiden, men hun kommer bort til baddøra og piper litt kanskje en eller to ganger i løpet av de 10-15 minuttene jeg er bak forhenget. Når hun blir stille trekker jeg forhenget litt fra og sier "Jada, jeg er ferdig snart", og da går hun inn i stua og legger seg ved oljeovnen. Hun blir liggende der til jeg er ferdig på badet, og da hun er helt stille.

Så kommer jeg ut i stua. Skal jeg nå si at hun har vært flink? Eller skal jeg bare late som ingenting? Hun har jo egentlig ikke vært alene på samme måte som når jeg forlater huset, hun vet jo at jeg er i et annet rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hverdagslig sak å komme og gå, så det er lurt å hilse avbalansert når du kommer inn igjen, selvom kanskje hunden er over seg av begeistring. Det gjelder forøvrig hunder i alle aldre og alle lengder av alene hjemme tid. Her må hundene sitte før jeg i det hele tatt hilser. Så får de en godbit for å sitte og så kan jeg klappe og kose litt. De er bittelitt spinnville, uansett, især den minste, men det får så være. Han har litt å ta igjen når det gjelder begeistring over at noen faktisk kommer hjem til ham. Eller i det hele tatt å ha noen eller et hjem for den del. Kommer jeg tidligere hjem fra jobb enn vanlig, ligger de gjerne i sofaen og løfter så vidt på hodet med sovesveis og smale øyne. "Hæ, kommer du nå?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Hvordan du møter hunden din når den har vært alene er da ikke hjemme alene trening, så den bemerkningen skjønner jeg ikke. Men du ser vel at ved å hive seg gledesstrålende over en hund som mistrives alene, bekrefter man at "dette har vært grusomt, endelig er vi sammen igjen". Tror det er lurt å trene daglig og i små doser på å være alene, hvis det er meningen at hunden skal takle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT

Jeg måtte faktisk gå inn med gledesstrålende hilsing på Kahlo. :blink: Hun har seperasjonsangst, og plutselig så fikk hun det for seg at jeg var skummel når jeg kom inn igjen - så skummelt at man lå på gulvet og bare lå der. Aner ikke hva hun fikk for seg - men noen ganger med "åhneimenduerjoverdensbestelillestorehund!" Og en neve go'biter så har jeg nå en hund som hilser men ikke er ekstatisk og ikke er redd. :)

Ellers enig i det ida skriver. Trene trene trene trene. Enkelte hunder har dog seperasjonsangst noe som gjør det 100 ganger vanskeligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...