Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal man begynne med hjemme-alene-trening?


CamillaH

Recommended Posts

Skrevet

Her kommer enda et spørsmål fra nybegynneren meg. Nå er det bare to dager igjen til vi skal hente den lille valpen vår! :whistle:

Jeg lurer på når man skal begynne med hjemme-alene-treningen med en liten valp? Han er nesten ni uker når vi henter ham. Jeg har forresten ingen "tidsfrist" på treningen, jeg er hjemmeværende de neste tre månedene uansett.

Og hvordan er det lurt å gå fram når han skal vennes til å være alene?

Blit takknemmlig for alle svar! :wub:

Skrevet

Jeg begynner med en gang med mine valper. Tar de med ut så de får gjort fra seg og lekt og slitt seg ut litt, tar de med inn og går ut en liten tur. Da er de som regel slitne og fornøyde, går og legger seg og sovner. når de først sovner sover de som regel en stund. Jeg har vært borte litt mer enn 30 sek men man må se an individet og situasjonen. Har også brukt godbiter, slike pinner som ligner litt på dentasticks, som valpen får når jeg går ut, da er de opptatt til jeg kommer meg ut og samtidig forbinder de det at jeg skal ut med og få godis:)

Skrevet

Tja, du kan jo begynne med å ikke la valpen følge deg over alt i huset konstant. Du skal kunne forlate rommet noen minutter uten at valpen hyler. Gå og hent avisen/posten utenfor, uten å gjøre noe oppstyr rundt det at du forlater valpen et øyeblikk. Dette er det bare å begynne med fra dag én. Men du må nesten se valpen litt an også. Noen er mer pysete og redd for å være alene enn andre.

Lykke til med den lille! :whistle:

Skrevet

Jeg synes også du skal begynne tidlig, men ikke samme dag som du får valpen. Det er viktig at de første 2-3 dagene er trygge. De fleste valper tåler å være litt alene, men får du en som har tendens til separasjonsangst kan det være lurt å være litt forsiktig. Denne angsten avhenger litt av rase.

Jeg ville begynt med å forlate rommet bare i et øyeblikk, vær sikker på at valpen vet at du går og ikke snik deg ut når den sover. Hvis du i tillegg sørger for at den har noe å gjøre når du går gjør du deg selv en tjeneste. Dette kan f eks være et tyggebein, en tørrfiskbit, en leke. I tillegg kan det lønne seg å ha en fast "kommando" der du gir beskjed om at du skal ut. Vanlige ord/setninger å bruke er "passe huset", "jeg kommer snart tilbake" ol, derfor "kommando" med hermetegn. Lukk døren etter deg og lukk den opp igjen øyeblikkelig de første gangene. Øk gradvis tiden. Er hunden stille er det ikke noe problem, men hyler valpen bør du vente til den blir stille. I starten er det at den trekker pusten for et nytt ul eller bjefferunde nok. Timing er viktig. Sett av tid til trenigen.

Nå skal det sies at de fleste valper helt fint klarer å lære å være alene. Kun noen få får problemer med separasjonsangst. Man vet jo ikke på forhånd hvilken kategori ens egen valp er i, så det kan være lurt å gjøre det så riktig som mulig men en gang. Små valper bør i alle tilfelle ikke være lenge alene.

Lykke til med valpen! Bare det at du er åpen og søkende etter informasjon lover godt for deg og valpen. Kos dere!

Skrevet

Jeg kupper tråden litt, håper det ikke gjør noe :)

Hvordan var det nå igjen? Når man kommer tilbake etter å ha latt valpen være alene litt, skal man hilse og si "brrra! Fliiiink!" og sånne ting? Eller var det sånn at man ikke skal lage så mye oppstyr av det?

Valpen min har begynt å akseptere at jeg dusjer og at den ikke får være med på det. Den får leverposteiboks (plastikk) med litt leverpostei i, men hun har funnet en teknikk for å snu den riktig vei nå, så den varer bare et halvt minutt og jeg rekker ikke å hive meg i dusjen engang :)

Uansett, hun klager litt når jeg dusjer, ikke hele tiden, men hun kommer bort til baddøra og piper litt kanskje en eller to ganger i løpet av de 10-15 minuttene jeg er bak forhenget. Når hun blir stille trekker jeg forhenget litt fra og sier "Jada, jeg er ferdig snart", og da går hun inn i stua og legger seg ved oljeovnen. Hun blir liggende der til jeg er ferdig på badet, og da hun er helt stille.

Så kommer jeg ut i stua. Skal jeg nå si at hun har vært flink? Eller skal jeg bare late som ingenting? Hun har jo egentlig ikke vært alene på samme måte som når jeg forlater huset, hun vet jo at jeg er i et annet rom.

Skrevet

Det er en hverdagslig sak å komme og gå, så det er lurt å hilse avbalansert når du kommer inn igjen, selvom kanskje hunden er over seg av begeistring. Det gjelder forøvrig hunder i alle aldre og alle lengder av alene hjemme tid. Her må hundene sitte før jeg i det hele tatt hilser. Så får de en godbit for å sitte og så kan jeg klappe og kose litt. De er bittelitt spinnville, uansett, især den minste, men det får så være. Han har litt å ta igjen når det gjelder begeistring over at noen faktisk kommer hjem til ham. Eller i det hele tatt å ha noen eller et hjem for den del. Kommer jeg tidligere hjem fra jobb enn vanlig, ligger de gjerne i sofaen og løfter så vidt på hodet med sovesveis og smale øyne. "Hæ, kommer du nå?" :)

Skrevet

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Skrevet

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Hvordan du møter hunden din når den har vært alene er da ikke hjemme alene trening, så den bemerkningen skjønner jeg ikke. Men du ser vel at ved å hive seg gledesstrålende over en hund som mistrives alene, bekrefter man at "dette har vært grusomt, endelig er vi sammen igjen". Tror det er lurt å trene daglig og i små doser på å være alene, hvis det er meningen at hunden skal takle det.

Skrevet

Totalt OT

Jeg måtte faktisk gå inn med gledesstrålende hilsing på Kahlo. :blink: Hun har seperasjonsangst, og plutselig så fikk hun det for seg at jeg var skummel når jeg kom inn igjen - så skummelt at man lå på gulvet og bare lå der. Aner ikke hva hun fikk for seg - men noen ganger med "åhneimenduerjoverdensbestelillestorehund!" Og en neve go'biter så har jeg nå en hund som hilser men ikke er ekstatisk og ikke er redd. :)

Ellers enig i det ida skriver. Trene trene trene trene. Enkelte hunder har dog seperasjonsangst noe som gjør det 100 ganger vanskeligere. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...