Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal man begynne med hjemme-alene-trening?


CamillaH

Recommended Posts

Her kommer enda et spørsmål fra nybegynneren meg. Nå er det bare to dager igjen til vi skal hente den lille valpen vår! :whistle:

Jeg lurer på når man skal begynne med hjemme-alene-treningen med en liten valp? Han er nesten ni uker når vi henter ham. Jeg har forresten ingen "tidsfrist" på treningen, jeg er hjemmeværende de neste tre månedene uansett.

Og hvordan er det lurt å gå fram når han skal vennes til å være alene?

Blit takknemmlig for alle svar! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med en gang med mine valper. Tar de med ut så de får gjort fra seg og lekt og slitt seg ut litt, tar de med inn og går ut en liten tur. Da er de som regel slitne og fornøyde, går og legger seg og sovner. når de først sovner sover de som regel en stund. Jeg har vært borte litt mer enn 30 sek men man må se an individet og situasjonen. Har også brukt godbiter, slike pinner som ligner litt på dentasticks, som valpen får når jeg går ut, da er de opptatt til jeg kommer meg ut og samtidig forbinder de det at jeg skal ut med og få godis:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, du kan jo begynne med å ikke la valpen følge deg over alt i huset konstant. Du skal kunne forlate rommet noen minutter uten at valpen hyler. Gå og hent avisen/posten utenfor, uten å gjøre noe oppstyr rundt det at du forlater valpen et øyeblikk. Dette er det bare å begynne med fra dag én. Men du må nesten se valpen litt an også. Noen er mer pysete og redd for å være alene enn andre.

Lykke til med den lille! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også du skal begynne tidlig, men ikke samme dag som du får valpen. Det er viktig at de første 2-3 dagene er trygge. De fleste valper tåler å være litt alene, men får du en som har tendens til separasjonsangst kan det være lurt å være litt forsiktig. Denne angsten avhenger litt av rase.

Jeg ville begynt med å forlate rommet bare i et øyeblikk, vær sikker på at valpen vet at du går og ikke snik deg ut når den sover. Hvis du i tillegg sørger for at den har noe å gjøre når du går gjør du deg selv en tjeneste. Dette kan f eks være et tyggebein, en tørrfiskbit, en leke. I tillegg kan det lønne seg å ha en fast "kommando" der du gir beskjed om at du skal ut. Vanlige ord/setninger å bruke er "passe huset", "jeg kommer snart tilbake" ol, derfor "kommando" med hermetegn. Lukk døren etter deg og lukk den opp igjen øyeblikkelig de første gangene. Øk gradvis tiden. Er hunden stille er det ikke noe problem, men hyler valpen bør du vente til den blir stille. I starten er det at den trekker pusten for et nytt ul eller bjefferunde nok. Timing er viktig. Sett av tid til trenigen.

Nå skal det sies at de fleste valper helt fint klarer å lære å være alene. Kun noen få får problemer med separasjonsangst. Man vet jo ikke på forhånd hvilken kategori ens egen valp er i, så det kan være lurt å gjøre det så riktig som mulig men en gang. Små valper bør i alle tilfelle ikke være lenge alene.

Lykke til med valpen! Bare det at du er åpen og søkende etter informasjon lover godt for deg og valpen. Kos dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kupper tråden litt, håper det ikke gjør noe :)

Hvordan var det nå igjen? Når man kommer tilbake etter å ha latt valpen være alene litt, skal man hilse og si "brrra! Fliiiink!" og sånne ting? Eller var det sånn at man ikke skal lage så mye oppstyr av det?

Valpen min har begynt å akseptere at jeg dusjer og at den ikke får være med på det. Den får leverposteiboks (plastikk) med litt leverpostei i, men hun har funnet en teknikk for å snu den riktig vei nå, så den varer bare et halvt minutt og jeg rekker ikke å hive meg i dusjen engang :)

Uansett, hun klager litt når jeg dusjer, ikke hele tiden, men hun kommer bort til baddøra og piper litt kanskje en eller to ganger i løpet av de 10-15 minuttene jeg er bak forhenget. Når hun blir stille trekker jeg forhenget litt fra og sier "Jada, jeg er ferdig snart", og da går hun inn i stua og legger seg ved oljeovnen. Hun blir liggende der til jeg er ferdig på badet, og da hun er helt stille.

Så kommer jeg ut i stua. Skal jeg nå si at hun har vært flink? Eller skal jeg bare late som ingenting? Hun har jo egentlig ikke vært alene på samme måte som når jeg forlater huset, hun vet jo at jeg er i et annet rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hverdagslig sak å komme og gå, så det er lurt å hilse avbalansert når du kommer inn igjen, selvom kanskje hunden er over seg av begeistring. Det gjelder forøvrig hunder i alle aldre og alle lengder av alene hjemme tid. Her må hundene sitte før jeg i det hele tatt hilser. Så får de en godbit for å sitte og så kan jeg klappe og kose litt. De er bittelitt spinnville, uansett, især den minste, men det får så være. Han har litt å ta igjen når det gjelder begeistring over at noen faktisk kommer hjem til ham. Eller i det hele tatt å ha noen eller et hjem for den del. Kommer jeg tidligere hjem fra jobb enn vanlig, ligger de gjerne i sofaen og løfter så vidt på hodet med sovesveis og smale øyne. "Hæ, kommer du nå?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske dyret mitt klarte å være noen timer alene hjemme :)

Men neida, hyling og skriking er det. Jeg må ha hundevakt og jeg hilser ikke overvettes når jeg kommer hjem heller

Satser på at det går seg til etterhvert som vi øver på det...

:blink:

Hvordan du møter hunden din når den har vært alene er da ikke hjemme alene trening, så den bemerkningen skjønner jeg ikke. Men du ser vel at ved å hive seg gledesstrålende over en hund som mistrives alene, bekrefter man at "dette har vært grusomt, endelig er vi sammen igjen". Tror det er lurt å trene daglig og i små doser på å være alene, hvis det er meningen at hunden skal takle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT

Jeg måtte faktisk gå inn med gledesstrålende hilsing på Kahlo. :blink: Hun har seperasjonsangst, og plutselig så fikk hun det for seg at jeg var skummel når jeg kom inn igjen - så skummelt at man lå på gulvet og bare lå der. Aner ikke hva hun fikk for seg - men noen ganger med "åhneimenduerjoverdensbestelillestorehund!" Og en neve go'biter så har jeg nå en hund som hilser men ikke er ekstatisk og ikke er redd. :)

Ellers enig i det ida skriver. Trene trene trene trene. Enkelte hunder har dog seperasjonsangst noe som gjør det 100 ganger vanskeligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...