Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å ha 2 hunder fremfor 1


Marianne&Bianca

Recommended Posts

Nå vurderer jeg å beholde en av valpene hvis Bianca får valper. Vi skulle egentlig beholde en fra forrige kull, men den fikk bare leve i 10 dager, så da ble det ikke noe av.

Jeg trenger argumenter både for og mot det å ha 2 hunder. Fler enn to hunder blir det ikke uansett.

Jeg kan jo skrive litt om hvordan Bianca er. Hun er nå snart 5,5 år gammel. Rolig, snill, lydig, litt rampete (det er vel alle hunder), elsker dyr (alt fra hester til mus. Hun ELSKER å leke med frosker).

Noen ganger synes jeg hun er litt for rolig. Jeg skulle ønske hun hadde en partner. En god venn som var sammen med henne når hun er alene eller når hun leker, så hun slipper å leke alene. Vi leker med henne, men vi har andre ting å gjøre også.. Siden hun er så selskapsglad hadde det vært så koselig å beholde en av valpene. Ikke misforstå, vi vil ikke beholde bare fordi vi ikke vil at Bianca skal være alene. Det er av vår interesse også. En annen ting er at vi har tid, spesielt nå og spesielt jeg. Jeg skal jobbe i hvertfall tre år ned i svingen her jeg bor (3 minutter å gå), pluss at vi er flere i familien som deler på arbeidet. Vi har veldig glede av Bianca og livet med hund.

Jeg klarer ikke å se noen mot-argumenter. Hjelp meg! Kan dere dele deres tanker rundt dette og eventuelt om dere har erfaringer..? Det hadde jeg blitt veldig takknemlig for. Jeg går og tenker på dette hele dagen. Det er bare 8 uker til det kanskje kommer små valper og da hadde det vært greit å vite om jeg skal beholde eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg ser ingen problem med å ha to hunder. Spesiellt hvis hund nr 1 er snill og rolig og har noe å bidra med i opplæringen til neste hund. Du har jo en liten rase, og dette har også litt å si. Da blir ikke to så stor overgang som med to store.

Jeg syns det er kjempekoselig med to, for de har mye glede av hverandre. Men det er store hunder og de gjør mye ut av seg. Det blir dobbelt opp av å passe på utendørs, holde kontroll. Det er tungt å gå med begge i bånd. Men man har jo to armer så det går. hehe. Og så er den ene veldig avhengig av den andre, og blir så urolig hvis den ene går ut. Det er litt dumt. Og så er det vanskeligere å få pass nå enn før. Samt mer tungvindt å reise med dem. Det er dyrere også. Dobbelt opp med utstyr og mer mat.

Men igjen, her er det store hunder, og du har små. Det er litt forskjell der. Det er somregel lettere med små hunder uansett, iforhold til det nevnt over her. :ahappy:

Så jeg anbefaler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe negativt er det kanskje(kommer vel an på hvordan man ser det). Det tar litt mere tid, spesielt med valp/ung hund, med sosialisering og alene tid. For meg med to store hunder kan det være et problem og få pass, spesielt over lengre tid. Og kostnadene øker.. Når det er sakt så kommer jeg aldrig til å ha bare en hund igjen. Jeg har god selskap i begge to, de har utrolig godt selskap i hverandre.

Alt i alt, litt mere arbeid/tidskrevende og litt mindre penger på konton, men absolutt verdt det ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får min hund nr. 2 i juni (hvis drektighet osv går bra), da er Kita 16mnd :lol: så en del hvordan reaksjonen var da søstra mi fikk sin valp :) må si jeg blei positivt overrasket :ahappy: hun er rolig (leiker litt), men da ligger ho stort sett og ruller på gulvet med valpen oppe seg :) laaaang strikk før ho sier ifra :) Ligger gjerne og sover sammen :D og ikke noe stor HALELUJA fra hennes side, bare rolig og behersket :D nå skal det sies at ho er 13mnd nå, så fornøyd med denne atferden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler absolutt 2 hunder! :ahappy:

Argumenter for å beholde en valp/ha 2 hunder:

1: Du har en liten rase. Det gjør det mye lettere å ha hund generelt, og da også lett å ha 2 hunder.

2: Du har en godt voksen hund som kan hjelpe til i oppdragelsen, det er i tillegg moren, og en tispe du tydeligvis anser som egnet til å produsere sunne, mentalt friske valper, altså bør hun også være egnet til å leve sammen med en annen hund, tilogmed sin egen valp.

3: De får så mye glede av hverandre! Nå vet ikke jeg hvor leken tispa di er med andre hunder, men jeg ser på mine egne to, hvor mye selskap, lekekompis og bestevenn de har i den andre. :lol:

4: Det virker som om du har tenkt gjennom ting, og du er nok forberedt på å få en valp i hus. Du har en jobb rett i nærheten, dere har mer tid enn vanlig, og du har altså mer tid til en valp/unghund enn du kanskje får i framtiden. I mitt hode høres det ut som et godt tidspunkt å få valp. :D

Argumenter MOT å få hund nr 2:

1: Det er litt mer jobb. Men iom at du har en voksen tispe, som er moren, så får du litt hjelp i oppdragelse, selv om du samtidig må passe på at også du/dere oppdrar valpen, og at du ikke overlater alt til moren, dersom dere beholder en. (jeg har to unghunder, en på 13 mnd som er full av rampete innfall, og en på 6 mnd, som jeg jo da skal oppdra i tillegg.)

2: Det kan være vanskeligere å få pass. Men, du har små hunder, så som oftest er det da ikke noe problem.

Vel. Det var det jeg kom på nå. Jeg har per i dag en basenji på 13 mnd og en etnahund på 6 mnd, og jeg har ikke angret et sekund på at jeg fikk etnahunden i hus, hun er verdens herligste valp, og basenjien er fryktelig fornøyd med å få selskap. De er veldig veldig glade i hverandre, sover sammen, leker sammen, ødelegger ting sammen, plager katten sammen, de gjør så og si alt sammen. De "småkrangler" litt iblant om hvem som skal ha det margbeinet som smaker best, men aldri aldri noen alvorlige fighter. *bank i bordet* Basenjien er fantastisk tålmodig med etnahunden, og lar henne få lov til veldig mye jeg ikke egentlig vil at hun skal lære seg at er lov. (som å henge seg i nakkeskinnet på basenjien når hun er i bånd og ikke kan komme unna.) Så iblant må jeg gå inn og si ifra.

Men alt i alt har det KUN vært positive sider med å få en til, selv om det såklart er noe ekstra jobb iom at begge er så unge, at jeg faktisk har 2 stykker som skal aktiviseres mentalt(de må trenes hver for seg, ellers går de i veien for hverandre), og 2 stykker når jeg reiser noe sted. Men, jeg bor alene, er man en familie så er det jo også lettere å aktivisere hundene hver for seg. :lol:

Og det aller viktigste: trene dem på å være hver for seg, og alene, så de ikke blir fryktelig avhengig av hverandre, og at de tåler å være aleine hjemme dersom f.eks bare en av dem skal til dyrlegen. :D

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...