Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp hun spyr


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Dina var med meg i stallen i dag, og såvidt jeg kunne se spiste hun ingenting som kunne vært skadelig for henne. Når vi kom hjem ble hun veldig tufs og brekker seg. Det virker som det er noe hun vil få ut, men klarer ikke. Hun kaster opp skum og slim, magesyrefarget. Hun har kastet opp fire ganger nå,og virker dårlig form. Veterinæren har stengt nå, og jeg opplever det ikke som veldig akutt, ingen tegn til blod eller noe, så da har hun iallfall ikke svelget noe skarpt. Hva synes dere, skal jeg ringe veterinærvakta, eller ville dere sett det an til i morgen? Blir så bekymret for henne... :icon_redface:

Skrevet

Uff, nå spydde hun igjen. Hun virker mer tufs enn hva hun pleier. Hvis hun spyr etter å ha spist et eller annet bruker hun ikke å bli slapp fordi. Nå er hun slapp og skjelver litt (hun skjelver for det meste) og er ikke blid altså. Men hvis hun ikke drikker og fortsetter å spy utover kvelden tør jeg ikke å vente til i morgen, da blir det veterinærvakt.

Skrevet

Hvis det er lenge siden hun fikk mat sist hadde jeg faktisk prøvd å gi henne ett lite måltid med noe lett mat.

Mine hunder kan begynne kaste opp på tom mage og blir ekstremt dårlig av det. Det er rett og slett pga magen deres er meget tom og de kaster opp galle/magesyre.

Om det er det så vil hunden stoppe kaste opp når den får noe i magen.

Skrevet

Nå prøvde jeg å ringe på sinsen dyreklinikk, men jeg får ikke oppgitt noe nr til hvem som har veterinærvakt. Hvordan finner jeg ut det da?

Hun stønner når jeg klemmer på magen hennes, og magen er ganske spent. Hva er symptomene på tarmslyng? Får helt noia her jeg nå...

Skrevet

Nå prøvde jeg å ringe på sinsen dyreklinikk, men jeg får ikke oppgitt noe nr til hvem som har veterinærvakt. Hvordan finner jeg ut det da?

Hun stønner når jeg klemmer på magen hennes, og magen er ganske spent. Hva er symptomene på tarmslyng? Får helt noia her jeg nå...

Ring Norges Veterinærhøyskole -22964500

Skrevet

Jeg har snakket med veterinær nå. Hun sa at jeg skulle unngå å gi henne mat, og se an om hun fortsetter å kaste opp. Hvis hun blir værre eller fortsetter å kaste opp, så kjører jeg til veterinæren med henne. Får bare følge med henne nå utover å se, virker som brekningene har gitt seg litt. Er så redd for tarmslyng, men er nok ikke det dette. Hysterisk for lille jenta mi vettu :icon_redface:

Skrevet

God bedring Dina :devilbanana: Blondie også spyr opp galle og blir litt tufs om magesekken er tom.. Blir rett og slett kvalm av å være sulten.. (men å spise sin egen mat uten å få boksemat oppi?? Neeeida.... Dum bikkje :icon_redface: )

Skrevet

Hihi, ja det går helst bra. Det er rart hvor mye enklere det er å tenke klart når andre har hunder som er syk og det ikke er ens egen. Hun er verdt sin vekt i gull for meg, så jeg blir nok kanskje litt overhysterisk. Hun har kommet seg litt nå, ligger under teppe. Har ikke brekt seg mer, så det går nok over dette :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...