Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderase


tm100001

Recommended Posts

Nå har vi jo to Vorstehhunder som vi håper vil leve i mange år, men mamma maser sånn på meg om de forskjellige hunderasene at jeg fant ut at jeg kunne høre med noen som vet litt mer enn meg om de forskjellige rasene :wub:

Det vikitgeste med rasen er at den virkelig liker å løpe og kan holde følge med f. eks. ryttere, skiløpere og syklister. Den skal trenes mot å klare å gå 9 mil i ett på slutten av skisesongen.

Høyde: 50 - 70 cm.

Begge kjønn er mulige.

20-30 kg.

Skal kun brukes som treningskamerat med et par timer tur om dagen, altså ingen mental aktivisering, men masse fysisk :wub: Kanskje en utstilling en gang i blandt også?

Pelsen må være så lettstelt som mulig, helst ingen børsting, men litt kan hun visst klare. Den skal ikke kladde i snø i det hele tatt. Ideell pels er labrador liknende, altså litt tykkere enn korthåret Vorstehhund.

Grunnen til at hun ser på andre raser enn Vorstehhund er at de har mer jaktinstinkt enn hun ønsker, som fører til at de kan finne et harespor og plutselig forsvinne i flere timer. Ellers har de god innkalling og ikke så stor radius.

På ny hund er 30-40 m radius ønskelig og "middels" jaktinstinkt. Den vil ikke bli brukt til jakt.

Det er fint om den egener seg til litt kløv, pulktrekking og snørekjøring også.

Raser hun har sett på, som jeg ikke kan noe særlig om og som jeg vil høre om kan egne seg er:

Australsk kelpie: må den ha mental aktivisering, og hvordan er lynnet?

Bruksschafer

Flat coated retriever

jaktlabrador: eventuelt dual porpose?

Vorstehhund: egner seg jo egentlig, men som nevnt over har den litt tynn pels og mye jaktinstinkt

Vizla

Irsk setter

Lapsk Vallhund

Hvit gjeterhund: det er omtrent bare denne hun har snakket om i flere uker nå, tror hun er litt forelsket i dem :hmm:

Mellompinsher

Siberian husky: liker hundene, men er uaktuelt pga. jaktinstinkt

korthåret Collie

Australian shepherd (jeg tror ikke den passer så godt akkurat :whistle:)

Disse er jo ganske forskjellige, så vil gjerne ha hjelp til å utelukke og kanskje foreslå andre som kan passe bedre. :D

Edit: Rettet en skrivefeil i samme slengen.

Bjeffing eller vokting er ikke ønsket, Vorstehhundene er jo nesten så enkle (og dumme) som det går an å bli, og de passer perfekt på det området :D Jo mer avslappet og happy go lucky, jo bedre tror jeg :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville gått for en setter da. Pinscherene har ikke mer pels enn vorsterene. Weimaraner er vel litt det samme.

Kelpie, schæfer, labrador, flatcoated, vallhunden og aussien trenger vel alle noe mental aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med èn hvit gjeter, så jeg svarer nok litt redusert :) men har inntrykk av at hun er ganske typisk hvit gjeterhund.

"Det vikitgeste med rasen er at den virkelig liker å løpe og kan holde følge med f. eks. ryttere, skiløpere og syklister. Den skal trenes mot å klare å gå 9 mil i ett på slutten av skisesongen."

Tviler på at dette er noe problem for en HG, elsker å jobbe og få brukt kroppen, men krever mental trening også.

"Høyde: 50 - 70 cm.

Begge kjønn er mulige.

20-30 kg."

hannene veier som regel 30-40 kg og 60-66 cm, tispene 35-35 kg og 55-61 cm. Min er 62 cm og ca 34 kg.

"Skal kun brukes som treningskamerat med et par timer tur om dagen, altså ingen mental aktivisering, men masse fysisk"

De krever endel mental trening i tillegg til fysisk..

"Pelsen må være så lettstelt som mulig, helst ingen børsting, men litt kan hun visst klare. Den skal ikke kladde i snø i det hele tatt. Ideell pels er labrador liknende, altså litt tykkere enn korthåret Vorstehhund"

Pelsen kladder ikke i snø(hvertfall ikke den korthårede varianten), krever litt børsting i røyteperioden da de røyter enoormt. Har lenger pels enn labrador, men er likevel lettstelt. Ser fort skitne ut pga den hvite pelsen, men når hun er tørket så er som oftest pelsen like hvit igjen. Har det hengt seg ordentlig fast så pleier det som regel ikke å være vanskeligere enn å børste det verste vekk, evt en kjapp dusj.

"Det er fint om den egener seg til litt kløv, pulktrekking og snørekjøring også."

Egner seg nok generelt til kløv, pulktrekking og snørekjøring. Vår ble derimot liker IKKE å trekke, men kløv er artig.

"bjeffing eller vokting er ikke ønsket, Vorstehhundene er jo nesten så enkle (og dumme) som det går an å bli, og de passer perfekt på det området Jo mer avslappet og happy go lucky, jo bedre tror jeg "

Det er mye lyd i de, i form av grynting og "prating" og kan finne på å bjeffe når hun synes ting er skummelt eller hvis hun blir veldig ivrig på noe. Noe som er relativt vanlig. Vokter ikke, men min kan begynne å bjeffe av usikkerhet hvis det kommer høylytte fremmede busende inn døra.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan på det varmeste anbefale korthårscollie til disse kriteriene, tror jeg! Min mor har to, og de er først og fremst turhunder. De har aldri hatt problemer med at de ikke holder følge, de elsker å løpe ved siden av sykkel, trekke på ski eller spark, og det er absolutt ingen problemer å ha de løse. Relativt enkle hunder å ha, snille og trygge. Lurt å sjekke oppdretter nøye dog- begge mamma sine er fra Sverige. Der er de flinke til å blant annet mentalteste hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns det er litt overdrevent den mentale stimuli gruppe 1 hundene trenger jeg. Mitt inntrykk er at hunder som får særdeles mye fysisk mosjon som denne hunden vil få, krever faktisk ikke all verden av mental trening i tillegg. De aller fleste hundene i denne gruppen lever jo som familiehunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt overdrevent den mentale stimuli gruppe 1 hundene trenger jeg. Mitt inntrykk er at hunder som får særdeles mye fysisk mosjon som denne hunden vil få, krever faktisk ikke all verden av mental trening i tillegg. De aller fleste hundene i denne gruppen lever jo som familiehunder..

To timer tur til hverdags er da ikke mer enn en middels aktiv rase trenger, og ikke særdeles mye fysisk mosjon? Hunden skal jo ha det ok hele året, ikke bare i høysesongen. Og alle hunder har det bedre med mental trening i tillegg til tur mener nå jeg, særlig raser som belger og schäfer. De MÅ jo ha det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

To timer tur til hverdags er da ikke mer enn en middels aktiv rase trenger, og ikke særdeles mye fysisk mosjon? Hunden skal jo ha det ok hele året, ikke bare i høysesongen. Og alle hunder har det bedre med mental trening i tillegg til tur mener nå jeg, særlig raser som belger og schäfer. De MÅ jo ha det!

Som eier av schäfer, bc og tidligere malle (belger) så tror jeg at jeg har ide om hva de rasene trenger og hva de fungerer med.. men mulig mine bruksavla hunder er meget spesielle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma går altså på ski, spaserer eller sykler med hunden løs i 2-3 timer på hverdagene. Den vil løpe løs i minst 30 minutter nesten uansett hva som skjer, og i helgene pleier hun å gå på tur i flere timer.

Jeg ser på Vorstehhundene som en ganske krevende rase fysisk, og de får mer enn nok mosjon i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mamma går altså på ski, spaserer eller sykler med hunden løs i 2-3 timer på hverdagene. Den vil løpe løs i minst 30 minutter nesten uansett hva som skjer, og i helgene pleier hun å gå på tur i flere timer.

Jeg ser på Vorstehhundene som en ganske krevende rase fysisk, og de får mer enn nok mosjon i alle fall :)

Jeg er HELT sikker på at uansett hvilken rase moren din velger, så vil hunden få det supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setter:

Pelsen er veldig lettstelt. (Bruker sikkert 2 min på pelsstell annenhver måned, og det er ikke en underdrivelse :)) MEN, om det er rundt null grader ute og dyp nysne som er kram og god, så kan det fort komme sneballer i pelsen på benene og under magen(der de har lengre pels, rett og slett). Dette er ikke noe vi er mye plaget med(vi er mye på fjellet), og det varierer jo litt på hvor mye pels hunden har. Synes ikke at hundene plages nevneverdig av det, men det er jo litt mye sne å dra med seg inn etterpå :)

Jaktinstinkt har de, og det varierer fra individ til individ. Våre har vært veldig trofaste(stikker definitivt ikke på harejakt i et par timer alene), men dette er jo individvariasjoner. Synes selv at tispene er litt mer langtgående og intense når det kommer til jaktinstinkt. Har selv mest erfaring med gordon og irsk, og jeg synes at gordon(især tispene) har større radius. De fysiske forutsetningene er ikke noe problem for rasen.

Men, å velge irsk setter fordi man vil ha mindre jaktinstinkt enn på en vorsteh, er jo å gamble...

Jeg synes at det er en flott rase som egner seg til alle punktene nevnt over, bortsett fra kladdingen på visse fører, og jaktinstinktet. Hvis grunnen at hun ønsker seg andre raser en vorsteh er jaktlysten, så ville jeg forsøkt en annen rase.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To timer tur til hverdags er da ikke mer enn en middels aktiv rase trenger, og ikke særdeles mye fysisk mosjon? Hunden skal jo ha det ok hele året, ikke bare i høysesongen. Og alle hunder har det bedre med mental trening i tillegg til tur mener nå jeg, særlig raser som belger og schäfer. De MÅ jo ha det!

Du kan da gå til beina detter av, men det betyr ikke at dem trenger det. Det viktigste er at hunden blir holdt i god form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MrsPowers: Vi kjenner flere Irsk settere godt, og egentlig er den ikke så veldig aktuell nettopp pga. det du nevner, men jeg satt den med fordi det er noe hun har tenkt litt på :)

Edit: Forresten er det svært viktig at den ikke henger etter på tur, og gjerne at den krever en del mosjon, så ikke dørstokk mila blir så lang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er litt overdrevent den mentale stimuli gruppe 1 hundene trenger jeg. Mitt inntrykk er at hunder som får særdeles mye fysisk mosjon som denne hunden vil få, krever faktisk ikke all verden av mental trening i tillegg. De aller fleste hundene i denne gruppen lever jo som familiehunder..

Skulle til å si det samme. dessuten er dette snakk om en hund til en person som er godt hundevandt og har hatt krevende hunder før (om enn krevende på en litt annen måte). Selvfølgelig vil det nok være en stor overgang fra vorsteh til f.eks. belger. Ting går litt fortere inni huet på belgern. Til stor glede for alle som liker den typen hund. Til stor frustrasjon for de som ikke passer med den type hund. Schäfere og hvite gjeterhunder er vel litt mer moderate der (eller litt mindre hysteriske alt ettersom hvordan du ser det :) ), men det vil allikevel være en ganske annerledes type hund enn vorsteh, og alle disse hundene er kjent for å holde seg nærmere/ha mer kontakt med eier enn fuglehundene. Men hun er jo ute etter noe annet!

To timer tur til hverdags er da ikke mer enn en middels aktiv rase trenger, og ikke særdeles mye fysisk mosjon? Hunden skal jo ha det ok hele året, ikke bare i høysesongen. Og alle hunder har det bedre med mental trening i tillegg til tur mener nå jeg, særlig raser som belger og schäfer. De MÅ jo ha det!

MÅ de? Nå får belgern min ganske mye mentaltrening normalt sett, men det er vel så mye fordi jeg trenger det som for at han trenger det. Fra eksamensperioden ca en mnd før jul og frem til forrige uke trente jeg ikke noe som helst med han. Bare gikk tur, og mindre enn det moren til Paws vil gi hunden. Hunden var akkurat like lykkelig, gal og rolig inne som han pleier å være. Men litt mental trening, et godbitsøk eller litt lydighetstrening, vil de selvfølgelig bare ha godt av.

Jeg tror kanskje at en vanelig utstillingsschäfer, og kanskje også hvit gjeterhund (?) kan bli litt fysisk treige for moren din? Ihvertfall hannene kan bli ganske tunge i kroppen. Nå kjenner jo ikke jeg moren din, men inntrykket jeg får er at hun kanskje forventer en hund som har litt fart i seg? Alle disse rasene vil selvfølgelig holde følge med en person som går på ski, uansett hvor godt trent denne personen er, men hun vil ikke kunne forvente å f.eks. snørekjøre etter en schäfer i samme tempo som etter en vorsteh (bruksavla schäfere blir ofte litt annerledes på det området). Belgern har mer tempo i seg og er lettere i kroppen. Til gjengjeld er de ikke like sterke og kan under spesielle snøforhold få klumper i pelsen. Det er bare ved ca null grader og nysnø jeg har opplevd kladder på belgern min, men da er det til gjengjeld veldig plagsomt (null grader og gammel snø er ikke noe problem). Størrelsesmessig passer belgern fint til kravene, men noen tisper er nok litt mindre enn du skisserer. De har god isolerende pels. Men om hun vil ha mentaliteten til en belger er jo en annen sak. Der passer kanskje schäfern bedre?

Den korthåra collien har jeg lite peiling på, men de har ihvertfall en ganske fornuftig kropp og pels :) Av hvite gjeterhunder har de fleste jeg har møtt vært ganske nervøse av seg, men det kan jo hende det er jeg som har hatt uflaks. Allikevel er det noe å være oppmerksom på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese-: Tyngden og størrelsen til schafer og hvit gjeterhund har jeg også tenkt litt på. Embla veier 25 kg og er rundt 60 cm høy, det passer bra. :)

Problemet med de vi har nå er jo også at de løper som noen galninger på kryss og tvers, så de blir lett skadet. Spesielt hannhunden som er så stor og uforsiktig. Så en hund om holder seg i nærheten og tar det litt mer med ro, men holder følge, vil nok passe. Det er fint om den har en del tempo når man snørerkjører da, særlig siden mamma har lyst å lære seg å skjøyte(?) :)

Interessant med erfaring om hvite gjeterhunder. :) Jeg tror hun har litt dårlig inntrykk av mentaliteten på langhårsbelgerne, men jeg tror nok at hvis man er nøye med oppdrettere kan man få en grei belger også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

-Therese-: Tyngden og størrelsen til schafer og hvit gjeterhund har jeg også tenkt litt på. Embla veier 25 kg og er rundt 60 cm høy, det passer bra. :)

Problemet med de vi har nå er jo også at de løper som noen galninger på kryss og tvers, så de blir lett skadet. Spesielt hannhunden som er så stor og uforsiktig. Så en hund om holder seg i nærheten og tar det litt mer med ro, men holder følge, vil nok passe. Det er fint om den har en del tempo når man snørerkjører da, særlig siden mamma har lyst å lære seg å skjøyte(?) :)

Interessant med erfaring om hvite gjeterhunder. :) Jeg tror hun har litt dårlig inntrykk av mentaliteten på langhårsbelgerne, men jeg tror nok at hvis man er nøye med oppdrettere kan man få en grei belger også :)

Ja, belgern må man selvfølgelig også være nøye på mentaliteten på. Men jeg skal innrømme at jeg hører mer rykter om mentale problemer på belgern enn jeg har sett selv (og jeg har møtt en del belgere). Allikevel, det er ikke noe å skyve under en stol at man må være oppmerksom på det. Jeg prøver ikke å overtale henne til å få seg belger altså, men siden rasen ble nevnt kom jeg med mine tanker om den også.

En ting jeg har inntrykk av når det gjelder skader er at korthåra hunder oftere får småsår og flenger i huden enn langhåra hunder. Pelsen beskytter en del mot sånne type skader også. Men det er klart. Hunder med mye fart og kraft får oftere skader enn roligere, mer fornuftige hunder. En tung hund med mye fart og guts i seg vil også bli lettere skada enn en lettere hund som holder samme farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese-: Våre hunder har ganske stri dekkpels, så de får ikke så mye småsår. Pointeren har gjerne tynnere pels, og de har jeg hørt at ofte får slike sår. :) Våre har en del hvitt på hodet, det kan se ut som små arr etter at de har løpt i tette busker.

Jølle har ikke problemer med sår, men halthet. Han er nå 5 år, og Embla er 3 år. Embla har ikke vært halt, men hun er mye mer forsiktig og hun er jo mye lettere enn han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes absolutt dere skal fortsette å vurdere kortisen altså, jeg tror ikke hun vil oppleve de hundene som treige og daffe hvis de blir vant til en aktiv livsstil fra de er små.

Mammas to tisper, Tindra og Amra:

amraogtindra.jpg

tindra.jpg

vamra.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...