Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon?


julnil

  

17 stemmer

  1. 1. Vil kastering ved hannhundaggresjon (uten fryktaggresjon) hjelpe?

    • Ja, i stor grad
      1
    • Nei, i liten grad
      16


Recommended Posts

Skrevet

Søker etter hvilke erfaringer dere sitter med, dere som har valgt å kastrere hunden deres pga hannhundaggresjon?

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Hvordan endret hunden seg etterpå?

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Skrevet

Jeg er vel ikke egentlig kvalifisert til å svare her. Men om problemet "kun" er hannhundaggresjon (altså agressiv atferd mot andre hannhunder) så ville jeg ikke kastrert...

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Skrevet

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

Ikke funket det på resten av grumset hans heller... (nei ingen får lov til å si hva var det jeg sa... jeg har sagt det nok) Det er ikke sikkert det var den utløsende årsaken, men en hund som hele livet hadde bare advart, gikk videre og bet, og ble avlivd relativt kjapt. Det kan være så mange ting her; kastraksjon, hans støtte her i verden døde fra han, flytte, skuddreddhet som stresset han ekstremt i sommer da det var ekstremt mye torden, mindre trening ++. En ting er sikkert, ting tiltok enda mer etter at jeg kastrerte. Det var alt i gang etter at vi mistet den eldste hunden, men det stoppet ikke når jeg kastrerte.

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

Skrevet

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

(....)

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

ja, ser ut som om han jakter...

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Jeg må ringe noen her, å finne ut om det er noe "hjemmesnekret" kompetanse her i Lofoten, som kan hjelpe meg med dette problemet.

Skrevet

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :)

Skrevet

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Det er derfor en grime er så fint skjønner du. :) Da blir det så fryktelig mye enklere å holde igjen hunden; du bruker en brøkdel av kreftene på det, og kan konsentrere deg om andre ting. Husk bare å feste kobbelet både i grimen OG i halsbåndet. :aww:

Skrevet

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :wub:

Vis hunden var 2 år og ble bedre etter ett år så kan det vel like gjerne være alderen som kastreringen?! 1-2 årsalderen er vell den verste perioden i en hannhunds liv med trassperioder, overflod av hormoner og et ungt, barnslig hode. Alt dette går over i de aller fleste tilfeller når de blir voksne.

Jeg har sett et par tilfeller av kastrering og de har ikke vært så bra. Den ene var en rolig og grei hund som måtte kastreres pga prostata, den ble nervøs/stressa i mange situasjoner, noe som første til aggresjon mot hunder han ikke kjente. Den andre fordi den var stressa og aggressiv, ble kanskje ikke så mye værre, men absolutt ikke noe bedre.

Skrevet

Om aggresjon er tilknyttet Hormoner på villspor så kan kastrering hjelpe...

Er det aggresjon av andre grunner, så er det høyst tvilsomt at kastrering hjelper..

Vi fikk Kastrert Buster da han stresset seg så opp i skyene av å være rundt andre hunder, at han ikke hadde det godt med seg selv, å var helt umulig å trene med sammen med andre, fikk ikke kontakt...

Første trening etter kastrering var som om en bryter av skrudd av, han sendte de andre hundene et oversikts-blikk, å var klar for godbiter å trene med oss.. Var helt herlig...

Men merk at dette var ingen aggresjon, heller motsatte, overlykkelig beruset...

Vi hadde da slitt med konsentrasjon og lyder og bjeffing på treninger i ~5år før vi valgte denne "siste utvei"...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
    • Hei. Tispa har nå en jursvult også må fjerne livmor for så minske risikoen for at det blir mer senere tid samt svulsten så klart. Ho hatt innbilt svangerskap og er 10år også 2 måneder så og si akkurat når operasjonen skjer nå pluss veldig sprek for alderen sin. Jeg lurer kun på råd også tips for så gjøre alt best mulig for tispen etter operasjon da jeg også har en valp på 4 mnd og vil gjøre ting best mulig for begge parter. Vurderer la vennen min passe valpen hos seg med 2 andre hunder så får valpen sosiale med andre hunder også får tispen fred fra valpen i kritiske perioden så litt spørsmålet blir dermed hvor lenge bør jeg holde valpen hos vennen min for at tispen skal få ro? Og hvordan bør jeg gjøre gode plasser for tispen som ikke er vært mye i bur før slik at ho får slappet av tiden etter operasjon? 
    • Det kommer an på vekten til hunden, ikke alderen. Men det gir mening, Acana er mer rent kjøtt og mer energieffektivt så hunden får mer næring ut av mindre mengde.
    • Hvor mange gram skal valp på 4 mnd ha på acana? Får ikke 120g til å stemme når han skal ha 160g på andre merker? Vi holder på å bytte fra monster til acana. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...