Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon?


julnil

  

17 stemmer

  1. 1. Vil kastering ved hannhundaggresjon (uten fryktaggresjon) hjelpe?

    • Ja, i stor grad
      1
    • Nei, i liten grad
      16


Recommended Posts

Søker etter hvilke erfaringer dere sitter med, dere som har valgt å kastrere hunden deres pga hannhundaggresjon?

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Hvordan endret hunden seg etterpå?

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

Ikke funket det på resten av grumset hans heller... (nei ingen får lov til å si hva var det jeg sa... jeg har sagt det nok) Det er ikke sikkert det var den utløsende årsaken, men en hund som hele livet hadde bare advart, gikk videre og bet, og ble avlivd relativt kjapt. Det kan være så mange ting her; kastraksjon, hans støtte her i verden døde fra han, flytte, skuddreddhet som stresset han ekstremt i sommer da det var ekstremt mye torden, mindre trening ++. En ting er sikkert, ting tiltok enda mer etter at jeg kastrerte. Det var alt i gang etter at vi mistet den eldste hunden, men det stoppet ikke når jeg kastrerte.

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

(....)

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

ja, ser ut som om han jakter...

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Jeg må ringe noen her, å finne ut om det er noe "hjemmesnekret" kompetanse her i Lofoten, som kan hjelpe meg med dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Det er derfor en grime er så fint skjønner du. :) Da blir det så fryktelig mye enklere å holde igjen hunden; du bruker en brøkdel av kreftene på det, og kan konsentrere deg om andre ting. Husk bare å feste kobbelet både i grimen OG i halsbåndet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :wub:

Vis hunden var 2 år og ble bedre etter ett år så kan det vel like gjerne være alderen som kastreringen?! 1-2 årsalderen er vell den verste perioden i en hannhunds liv med trassperioder, overflod av hormoner og et ungt, barnslig hode. Alt dette går over i de aller fleste tilfeller når de blir voksne.

Jeg har sett et par tilfeller av kastrering og de har ikke vært så bra. Den ene var en rolig og grei hund som måtte kastreres pga prostata, den ble nervøs/stressa i mange situasjoner, noe som første til aggresjon mot hunder han ikke kjente. Den andre fordi den var stressa og aggressiv, ble kanskje ikke så mye værre, men absolutt ikke noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om aggresjon er tilknyttet Hormoner på villspor så kan kastrering hjelpe...

Er det aggresjon av andre grunner, så er det høyst tvilsomt at kastrering hjelper..

Vi fikk Kastrert Buster da han stresset seg så opp i skyene av å være rundt andre hunder, at han ikke hadde det godt med seg selv, å var helt umulig å trene med sammen med andre, fikk ikke kontakt...

Første trening etter kastrering var som om en bryter av skrudd av, han sendte de andre hundene et oversikts-blikk, å var klar for godbiter å trene med oss.. Var helt herlig...

Men merk at dette var ingen aggresjon, heller motsatte, overlykkelig beruset...

Vi hadde da slitt med konsentrasjon og lyder og bjeffing på treninger i ~5år før vi valgte denne "siste utvei"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...