Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon?


julnil

  

17 stemmer

  1. 1. Vil kastering ved hannhundaggresjon (uten fryktaggresjon) hjelpe?

    • Ja, i stor grad
      1
    • Nei, i liten grad
      16


Recommended Posts

Søker etter hvilke erfaringer dere sitter med, dere som har valgt å kastrere hunden deres pga hannhundaggresjon?

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Hvordan endret hunden seg etterpå?

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

Ikke funket det på resten av grumset hans heller... (nei ingen får lov til å si hva var det jeg sa... jeg har sagt det nok) Det er ikke sikkert det var den utløsende årsaken, men en hund som hele livet hadde bare advart, gikk videre og bet, og ble avlivd relativt kjapt. Det kan være så mange ting her; kastraksjon, hans støtte her i verden døde fra han, flytte, skuddreddhet som stresset han ekstremt i sommer da det var ekstremt mye torden, mindre trening ++. En ting er sikkert, ting tiltok enda mer etter at jeg kastrerte. Det var alt i gang etter at vi mistet den eldste hunden, men det stoppet ikke når jeg kastrerte.

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

(....)

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

ja, ser ut som om han jakter...

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Jeg må ringe noen her, å finne ut om det er noe "hjemmesnekret" kompetanse her i Lofoten, som kan hjelpe meg med dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Det er derfor en grime er så fint skjønner du. :) Da blir det så fryktelig mye enklere å holde igjen hunden; du bruker en brøkdel av kreftene på det, og kan konsentrere deg om andre ting. Husk bare å feste kobbelet både i grimen OG i halsbåndet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :wub:

Vis hunden var 2 år og ble bedre etter ett år så kan det vel like gjerne være alderen som kastreringen?! 1-2 årsalderen er vell den verste perioden i en hannhunds liv med trassperioder, overflod av hormoner og et ungt, barnslig hode. Alt dette går over i de aller fleste tilfeller når de blir voksne.

Jeg har sett et par tilfeller av kastrering og de har ikke vært så bra. Den ene var en rolig og grei hund som måtte kastreres pga prostata, den ble nervøs/stressa i mange situasjoner, noe som første til aggresjon mot hunder han ikke kjente. Den andre fordi den var stressa og aggressiv, ble kanskje ikke så mye værre, men absolutt ikke noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om aggresjon er tilknyttet Hormoner på villspor så kan kastrering hjelpe...

Er det aggresjon av andre grunner, så er det høyst tvilsomt at kastrering hjelper..

Vi fikk Kastrert Buster da han stresset seg så opp i skyene av å være rundt andre hunder, at han ikke hadde det godt med seg selv, å var helt umulig å trene med sammen med andre, fikk ikke kontakt...

Første trening etter kastrering var som om en bryter av skrudd av, han sendte de andre hundene et oversikts-blikk, å var klar for godbiter å trene med oss.. Var helt herlig...

Men merk at dette var ingen aggresjon, heller motsatte, overlykkelig beruset...

Vi hadde da slitt med konsentrasjon og lyder og bjeffing på treninger i ~5år før vi valgte denne "siste utvei"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...