Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsterapeuter i Stavanger


tepose

Recommended Posts

Hei!

Jeg har kontaktet en atferdsterapeut i Stavanger for hjelp med noe problematferd hos min hund. Det er ventetid til etter påske, noe jeg synes er litt lenge å vente. Problemet er at jeg ikke finner noen andre hundeskoler som driver med atferdsterapi, så jeg lurt på om noen her vet om noen skoler som har det i Stavanger/Sandnes? Burde jeg begynne å trene hunden litt selv i den lange ventetiden eller burde jeg vente til terapeuten sier hva vi bør gjøre?

Takk for svar :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at grunnen til at de er fullbooket til påske, er fordi de er flinke. Da må du jo vurdere om det er bedre å vente, enn å gå til noen som kanskje ikke er så flink.

Jeg vet, har tenkt på det samme. Det er derfor jeg har vegret meg for å kontakte noen andre ennå. Han fra Siddis Hundeskole skulle ringe meg opp igjen for å muligens avtale en tid, så jeg tror jeg gjør det.

Men burde jeg kanskje vente med å begynne å trene bikkja selv? Det er basic ting han ikke er flink på, men jeg vil jo ikke fucke up noe mer. Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, har tenkt på det samme. Det er derfor jeg har vegret meg for å kontakte noen andre ennå. Han fra Siddis Hundeskole skulle ringe meg opp igjen for å muligens avtale en tid, så jeg tror jeg gjør det.

Men burde jeg kanskje vente med å begynne å trene bikkja selv? Det er basic ting han ikke er flink på, men jeg vil jo ikke fucke up noe mer. Haha.

Er det helt vanlig lydighetsproblemer du har (hunden kan ikke sitt, ligg, kom osv)? Eller er det av mer seriøs art, mer psykisk (kan ikke være alene hjemme, utagerer, kan ikke passere folk og fe uten å være snål/redd/sint)?

Hvis du bare vil lære hunden din litt mer lydighet, så tviler jeg sterkt på at du trenger noe atferdsterapeut altså! :blink: Et helt vanlig kurs i hverdagslydighet eller grunnleggende lydighet kan gjøre susen! :blink: Kan hende han fra Siddis vil fortelle deg det når han ringer og du forklarer litt hva problemet er.

Hvis det bare er lydigheten du sliter med, kan du sikkert prøve å trene på egen hånd - bruk godis og lokk hunden til å gjøre det du vil, gi godis når hunden gjør riktig - på den måten fåkker du ikke opp noen ting, haha! :blink: Start innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler Siddis, de har lang ventetid men det er verdt det! Bedre kurs finner du ikke der nede om du trener klikkersk eller positivt(på den ene eller andre måten :blink:)! Arne Arrestad forklarer ting utrolig godt og har såvidt jeg har skjønt det god erfaring med problemhunder. Hans første hund er omskolert fra en annen metode og hans andre er trent kun med positive metoder. (Dette får du sikkert høre om på eventuell teori)

Fokus er også veldig bra. www.fokushundeskole.no Et hakk bak Siddis, men absolutt flinke folk!

Trikanten har jeg hørt mye dårlig om, men har ingen erfaring med dem selv så skal ikke si noe videre på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt vanlig lydighetsproblemer du har (hunden kan ikke sitt, ligg, kom osv)? Eller er det av mer seriøs art, mer psykisk (kan ikke være alene hjemme, utagerer, kan ikke passere folk og fe uten å være snål/redd/sint)?

Hvis du bare vil lære hunden din litt mer lydighet, så tviler jeg sterkt på at du trenger noe atferdsterapeut altså! :blink: Et helt vanlig kurs i hverdagslydighet eller grunnleggende lydighet kan gjøre susen! :wub: Kan hende han fra Siddis vil fortelle deg det når han ringer og du forklarer litt hva problemet er.

Hvis det bare er lydigheten du sliter med, kan du sikkert prøve å trene på egen hånd - bruk godis og lokk hunden til å gjøre det du vil, gi godis når hunden gjør riktig - på den måten fåkker du ikke opp noen ting, haha! :hmm: Start innendørs.

Han kan sitt, ligg og kom. Det er en del lydighet han trenger å forbedre og nye ting han må lære seg, men vi har andre problemer med ham. Han er en ganske stresset og nervøs hund. Tør ikke å gå i underganger, over bruer og er redd de mest banale tingene. I tillegg så spiser han ting han ikke skal spise (papir, sokker, kluter, osv er ting han har spist) men har blitt litt bedre på det, utenom papir, det elsker han fortsatt å spise :blink: Han sliter også med litt matforsvar. Han er ikke aggressiv hvis vi klapper han lett, eller kommer borti ham eller snakker til ham mens han spiser, men begynner å spise mye fortere, men tar han og spiser en handleliste f.eks. blir han aggressiv hvis vi prøver å ta det fra ham. Skjønner ikke hva vi har gjort feil akkurat der, for da han var liten fikk vi tatt ting fra ham. Snakket med Arne Aarrestad i dag og jeg skal avtale tid med han, selv om det ikke blir før etter påske. Det er derfor jeg lurer på om jeg skal vente med lydighetstrening til Arne har fått et større bilde av hvordan han er. Jeg trenger nok også litt mer trening selv på hvordan jeg skal trene han best. Er litt redd for å påføre mer uvaner før timene våre med Arne, derfor vil jeg heller vente.

Hunden min er ikke valp lenger, så jeg innser jo at det vil ta mye arbeid, men jeg gleder meg faktisk til å jobbe mer med ham. Vi kjøpte han på helt feil tidspunkt i livet mitt (jeg var 14 og egentlig ikke så veldig interessert i å drive med masse hundetrening), men nå har jeg innsett (og jeg har lyst) til å gjøre noe med problemene slik at vi får det litt lykkeligere hjemme og at HAN skal bli litt lykkeligere. Må jo være slitsomt å være redd for de mest banale tingene, i tillegg til andre hunder (selv om det går helt greit). Har veldig lyst til å ta ham på lydighetskurs etter atferdsterapien, er det mange som tar med voksne hunder på det?

Legger ved et bilde av krabaten min :blink:

post-5491-1264453902952_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler Siddis, de har lang ventetid men det er verdt det! Bedre kurs finner du ikke der nede om du trener klikkersk eller positivt(på den ene eller andre måten :blink:)! Arne Arrestad forklarer ting utrolig godt og har såvidt jeg har skjønt det god erfaring med problemhunder. Hans første hund er omskolert fra en annen metode og hans andre er trent kun med positive metoder. (Dette får du sikkert høre om på eventuell teori)

Fokus er også veldig bra. www.fokushundeskole.no Et hakk bak Siddis, men absolutt flinke folk!

Trikanten har jeg hørt mye dårlig om, men har ingen erfaring med dem selv så skal ikke si noe videre på det.

Ja, har hørt mye bra om Fokus Hundeskole, men så ikke at de hadde noe tilbud om atferdsterapi. Det blir nok Siddis Hundeskole.

Trikanten skremte meg egentlig mye vekk med den stygge hjemmesiden deres :blink: Tror ikke jeg tar sjansen på å bruke dem, synes de hadde litt teite timepriser i forhold til Siddis Hundeskole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan sitt, ligg og kom. Det er en del lydighet han trenger å forbedre og nye ting han må lære seg, men vi har andre problemer med ham. Han er en ganske stresset og nervøs hund. Tør ikke å gå i underganger, over bruer og er redd de mest banale tingene. I tillegg så spiser han ting han ikke skal spise (papir, sokker, kluter, osv er ting han har spist) men har blitt litt bedre på det, utenom papir, det elsker han fortsatt å spise :blink: Han sliter også med litt matforsvar. Han er ikke aggressiv hvis vi klapper han lett, eller kommer borti ham eller snakker til ham mens han spiser, men begynner å spise mye fortere, men tar han og spiser en handleliste f.eks. blir han aggressiv hvis vi prøver å ta det fra ham. Skjønner ikke hva vi har gjort feil akkurat der, for da han var liten fikk vi tatt ting fra ham. Snakket med Arne Aarrestad i dag og jeg skal avtale tid med han, selv om det ikke blir før etter påske. Det er derfor jeg lurer på om jeg skal vente med lydighetstrening til Arne har fått et større bilde av hvordan han er. Jeg trenger nok også litt mer trening selv på hvordan jeg skal trene han best. Er litt redd for å påføre mer uvaner før timene våre med Arne, derfor vil jeg heller vente.

Hunden min er ikke valp lenger, så jeg innser jo at det vil ta mye arbeid, men jeg gleder meg faktisk til å jobbe mer med ham. Vi kjøpte han på helt feil tidspunkt i livet mitt (jeg var 14 og egentlig ikke så veldig interessert i å drive med masse hundetrening), men nå har jeg innsett (og jeg har lyst) til å gjøre noe med problemene slik at vi får det litt lykkeligere hjemme og at HAN skal bli litt lykkeligere. Må jo være slitsomt å være redd for de mest banale tingene, i tillegg til andre hunder (selv om det går helt greit). Har veldig lyst til å ta ham på lydighetskurs etter atferdsterapien, er det mange som tar med voksne hunder på det?

Legger ved et bilde av krabaten min :blink:

Høres ut som om atferdstime er det riktige i første omgang. Men dere må bare bli med på lydighetskurs etterpå! Mange voksne hunder som deltar på det, så dere blir neppe alene! :blink:

Lykke til med god-klumpen din, fin var han! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om atferdstime er det riktige i første omgang. Men dere må bare bli med på lydighetskurs etterpå! Mange voksne hunder som deltar på det, så dere blir neppe alene! :blink:

Lykke til med god-klumpen din, fin var han! :blink:

Takk takk! :blink:

Wææ, jeg har lyst til å komme i gang NÅ! Dumt det er ventetid (selv om det er litt bra også, viser at de vet hva de driver med :wub:) Da blir det lydighetskurs etter atferdsterapi! Takk for svar, folkens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at angående det med at han blir aggressiv hvis dere prøver å ta ting fra han, så er det hvert fall noe dere kan gjøre for at det ikke skal bli verre i løpet av ventetiden. Vet ikke hva dere har gjort hittil da, men det kan være lurt å prøve å avlede han med noe, eventuelt prøve å bytte det mot en godbit han er glad i. Det viktigste er at han ikke får mulighet til å knurre - og dermed erfare at han "vinner" ved å gjøre dette. Det er også viktig å ikke straffe hunden hvis dere allikevel skulle havne i en situasjon hvor han knurrer, da det mest sannsynlig bare vil gi han større grunn til å "forsvare seg".

Det er heller ikke noe i veien for å trene inn en "ikke rør"-kommando, ved at du f.eks tar en ting han liker å tygge på i hånden din og tar hånden bak ryggen din så fort han prøver å ta den. Må helt sikkert noen repetisjoner til, men etter hvert vil han gjerne se på deg/snu hodet vekk fra hånden din, og da belønner du med godbit og ros. Repeter dette til du ser at han tar poenget, og da kan du legge på en kommando. Etter hvert kan du jo teste denne kommandoen hvis du ser at han er på vei til å ta noe han ikke får lov til å ta, og selvfølgelig belønne masse hvis han avbryter atferden.

Lykke til! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at angående det med at han blir aggressiv hvis dere prøver å ta ting fra han, så er det hvert fall noe dere kan gjøre for at det ikke skal bli verre i løpet av ventetiden. Vet ikke hva dere har gjort hittil da, men det kan være lurt å prøve å avlede han med noe, eventuelt prøve å bytte det mot en godbit han er glad i. Det viktigste er at han ikke får mulighet til å knurre - og dermed erfare at han "vinner" ved å gjøre dette. Det er også viktig å ikke straffe hunden hvis dere allikevel skulle havne i en situasjon hvor han knurrer, da det mest sannsynlig bare vil gi han større grunn til å "forsvare seg".

Det er heller ikke noe i veien for å trene inn en "ikke rør"-kommando, ved at du f.eks tar en ting han liker å tygge på i hånden din og tar hånden bak ryggen din så fort han prøver å ta den. Må helt sikkert noen repetisjoner til, men etter hvert vil han gjerne se på deg/snu hodet vekk fra hånden din, og da belønner du med godbit og ros. Repeter dette til du ser at han tar poenget, og da kan du legge på en kommando. Etter hvert kan du jo teste denne kommandoen hvis du ser at han er på vei til å ta noe han ikke får lov til å ta, og selvfølgelig belønne masse hvis han avbryter atferden.

Lykke til! :blink:

Tusen takk for innspill! Tar imot all hjelp jeg kan få :blink:

Jeg har klart å få han til å slippe ting ved å lokke med godbit før. Det ble skikkelig drama i helga (jeg ble utroooolig lei meg) da broren min totalt KLIKKA på bikkja mi fordi han spiste en handleliste. Jeg sa at jeg kunne prøve å ta den ifra ham, men da måtte han slutte å skrike for det hjalp ihvertfall ikke på saken. Det øler jo bare hunden opp enda mer og er bare negativt. Er fortsatt sint på broren min etter det, var helt sikker på at han skulle spenne bikkja mi i trynet. Slikt skal jeg IKKE ha noe av igjen. Ja, broren min har et ekstremt aggresjonsproblem, han trenger egentlig mer hjelp enn bikkja :wub: men uansett, jeg klarte ikke å ta handlelisten fra ham siden broren min ikke kunne holde kjeft (heldigvis bor han ikke hjemme!) Men tidligere har jeg fått det til! Dette er altså ikke noe som skjer hver dag, og han hopper ikke opp på bord for å ta ting, men er det en serviett i fanget vårt eller vi mister en potet på gulvet tar han det :blink:

Ja, jeg har tenkt litt på å trene ham på den måten. Er det en effektiv metode da? Å friste hunden men ikke la ham få?

Tror jeg må drive med denne treningen på dagtid når ingen er hjemme, familien er litt mongo og blander seg helt sikkert inn hvis jeg gjør det med dem hjemme. Men lurer på en ting, jeg har jo tenkt å trene ham utendørs også, i forbindelse med andre hunder og gå litt finere enn det han gjør. Mamma og pappa går jo også tur med bikkja, hvordan kan jeg få dem til å forstå at de teknikkene jeg bruker MÅ de bruke når de går tur også? De sier de forstår, men jeg det er jo veldig lett å slurve når jeg ikke ser. Pappa kommer sikkert til å gjøre akkurat det jeg sier, men mamma... det spørs! Haha. Jeg har jo ikke anledning til å gå tur med han 4 ganger om dagen hver dag, jeg. Derfor må de også gå litt tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gikk heller ikke særlig fint i bånd, og foreldrene mine nektet å trene på samme måte som det jeg gjorde. Dermed inngikk vi en avtale om at vi fester kobbelet i halsbåndet kun når vi skal trene på å gå pent i bånd, og i sele når vi ikke trener. Jeg pleier å feste kobbelet i selen på starten av turen slik at han kan få ut litt energi og bli mer klar til å trene litt senere. Det jeg gjorde var å klikke og gi godbit når han ikke dro i båndet, for så å vente til han gikk pent noen skritt, og til slutt vente til han gikk pent et stykke. Hvis han vil snuse på for eksempel et tre og trekker mot treet når vi trener så må han gå pent noen steg, før jeg klikker og bruker treet som belønning. Denne treningsmetoden har hjulpet oss masse!

Foreldrene mine får ikke lov til å feste kobbelet i halsbåndet, fordi de ikke vil trene på samme måte som jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gikk heller ikke særlig fint i bånd, og foreldrene mine nektet å trene på samme måte som det jeg gjorde. Dermed inngikk vi en avtale om at vi fester kobbelet i halsbåndet kun når vi skal trene på å gå pent i bånd, og i sele når vi ikke trener. Jeg pleier å feste kobbelet i selen på starten av turen slik at han kan få ut litt energi og bli mer klar til å trene litt senere. Det jeg gjorde var å klikke og gi godbit når han ikke dro i båndet, for så å vente til han gikk pent noen skritt, og til slutt vente til han gikk pent et stykke. Hvis han vil snuse på for eksempel et tre og trekker mot treet når vi trener så må han gå pent noen steg, før jeg klikker og bruker treet som belønning. Denne treningsmetoden har hjulpet oss masse!

Foreldrene mine får ikke lov til å feste kobbelet i halsbåndet, fordi de ikke vil trene på samme måte som jeg gjør.

Hvor gammel var hunden din da du lærte han å gå fint?

Så da er løsningen kanskje å bare bruke sele ved "vanlig" tur da? Så fester kun den som skal trene hunden (altså jeg) kobbelet i halsbåndet? Vil han forstå forskjellen? Vet jeg høres utrolig nybegynner ut nå, men jeg har "failet" på enkelte områder før og vil helst gjøre alt rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hunden din da du lærte han å gå fint?

Så da er løsningen kanskje å bare bruke sele ved "vanlig" tur da? Så fester kun den som skal trene hunden (altså jeg) kobbelet i halsbåndet? Vil han forstå forskjellen? Vet jeg høres utrolig nybegynner ut nå, men jeg har "failet" på enkelte områder før og vil helst gjøre alt rett.

"Mistet" den tråden her litt jeg, men jeg ville foreslå det samme som Doffeguttenmin angående det med familie og turgåing. Og ja, hundene merker forskjell etter hvert. En ting er at trekkpunktet blir et helt annet ved bruk av halsbånd enn sele, og bare det at det er forskjellige personer som går med hunden har nok en del å si i seg selv. Han vil altså etter hvert erfare at med deg nytter det ikke å dra, akkurat som med tigging f.eks. Jeg har nå flyttet fra foreldrene mine i Bergen og tatt med meg hunden, og når vi er på besøk der så ser jeg veldig tydelig at han alltid tigger hos faren min, mens broren min stort sett alltid får spise i fred. Ergo, pappa er svak for tigging, broren min - not so much :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel egentlig trent på å gå pent i bånd med hunden min siden han var liten, på ulike måter som ikke har fungert. Begynte å bruke denne metoden for kanskje et år siden? Har ikke trent supermye på å gå pent hele året, men heller i perioder. Han fyller 4 i april.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...