Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsterapeuter i Stavanger


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har kontaktet en atferdsterapeut i Stavanger for hjelp med noe problematferd hos min hund. Det er ventetid til etter påske, noe jeg synes er litt lenge å vente. Problemet er at jeg ikke finner noen andre hundeskoler som driver med atferdsterapi, så jeg lurt på om noen her vet om noen skoler som har det i Stavanger/Sandnes? Burde jeg begynne å trene hunden litt selv i den lange ventetiden eller burde jeg vente til terapeuten sier hva vi bør gjøre?

Takk for svar :blink:

Skrevet

Hvem er det du har kontaktet? Tror jeg har lest noe om noen som heter Trekanten eller noe slikt. Tror de holder til å Stavangerområdet. Vet ikke noe om dem, men du ka njo kanskje undersøke?:blink:

Skrevet

Det kan jo hende at grunnen til at de er fullbooket til påske, er fordi de er flinke. Da må du jo vurdere om det er bedre å vente, enn å gå til noen som kanskje ikke er så flink.

Skrevet

Det kan jo hende at grunnen til at de er fullbooket til påske, er fordi de er flinke. Da må du jo vurdere om det er bedre å vente, enn å gå til noen som kanskje ikke er så flink.

Jeg vet, har tenkt på det samme. Det er derfor jeg har vegret meg for å kontakte noen andre ennå. Han fra Siddis Hundeskole skulle ringe meg opp igjen for å muligens avtale en tid, så jeg tror jeg gjør det.

Men burde jeg kanskje vente med å begynne å trene bikkja selv? Det er basic ting han ikke er flink på, men jeg vil jo ikke fucke up noe mer. Haha.

Skrevet

Jeg vet, har tenkt på det samme. Det er derfor jeg har vegret meg for å kontakte noen andre ennå. Han fra Siddis Hundeskole skulle ringe meg opp igjen for å muligens avtale en tid, så jeg tror jeg gjør det.

Men burde jeg kanskje vente med å begynne å trene bikkja selv? Det er basic ting han ikke er flink på, men jeg vil jo ikke fucke up noe mer. Haha.

Er det helt vanlig lydighetsproblemer du har (hunden kan ikke sitt, ligg, kom osv)? Eller er det av mer seriøs art, mer psykisk (kan ikke være alene hjemme, utagerer, kan ikke passere folk og fe uten å være snål/redd/sint)?

Hvis du bare vil lære hunden din litt mer lydighet, så tviler jeg sterkt på at du trenger noe atferdsterapeut altså! :blink: Et helt vanlig kurs i hverdagslydighet eller grunnleggende lydighet kan gjøre susen! :blink: Kan hende han fra Siddis vil fortelle deg det når han ringer og du forklarer litt hva problemet er.

Hvis det bare er lydigheten du sliter med, kan du sikkert prøve å trene på egen hånd - bruk godis og lokk hunden til å gjøre det du vil, gi godis når hunden gjør riktig - på den måten fåkker du ikke opp noen ting, haha! :blink: Start innendørs.

Skrevet

Jeg anbefaler Siddis, de har lang ventetid men det er verdt det! Bedre kurs finner du ikke der nede om du trener klikkersk eller positivt(på den ene eller andre måten :blink:)! Arne Arrestad forklarer ting utrolig godt og har såvidt jeg har skjønt det god erfaring med problemhunder. Hans første hund er omskolert fra en annen metode og hans andre er trent kun med positive metoder. (Dette får du sikkert høre om på eventuell teori)

Fokus er også veldig bra. www.fokushundeskole.no Et hakk bak Siddis, men absolutt flinke folk!

Trikanten har jeg hørt mye dårlig om, men har ingen erfaring med dem selv så skal ikke si noe videre på det.

Skrevet

Er det helt vanlig lydighetsproblemer du har (hunden kan ikke sitt, ligg, kom osv)? Eller er det av mer seriøs art, mer psykisk (kan ikke være alene hjemme, utagerer, kan ikke passere folk og fe uten å være snål/redd/sint)?

Hvis du bare vil lære hunden din litt mer lydighet, så tviler jeg sterkt på at du trenger noe atferdsterapeut altså! :blink: Et helt vanlig kurs i hverdagslydighet eller grunnleggende lydighet kan gjøre susen! :wub: Kan hende han fra Siddis vil fortelle deg det når han ringer og du forklarer litt hva problemet er.

Hvis det bare er lydigheten du sliter med, kan du sikkert prøve å trene på egen hånd - bruk godis og lokk hunden til å gjøre det du vil, gi godis når hunden gjør riktig - på den måten fåkker du ikke opp noen ting, haha! :hmm: Start innendørs.

Han kan sitt, ligg og kom. Det er en del lydighet han trenger å forbedre og nye ting han må lære seg, men vi har andre problemer med ham. Han er en ganske stresset og nervøs hund. Tør ikke å gå i underganger, over bruer og er redd de mest banale tingene. I tillegg så spiser han ting han ikke skal spise (papir, sokker, kluter, osv er ting han har spist) men har blitt litt bedre på det, utenom papir, det elsker han fortsatt å spise :blink: Han sliter også med litt matforsvar. Han er ikke aggressiv hvis vi klapper han lett, eller kommer borti ham eller snakker til ham mens han spiser, men begynner å spise mye fortere, men tar han og spiser en handleliste f.eks. blir han aggressiv hvis vi prøver å ta det fra ham. Skjønner ikke hva vi har gjort feil akkurat der, for da han var liten fikk vi tatt ting fra ham. Snakket med Arne Aarrestad i dag og jeg skal avtale tid med han, selv om det ikke blir før etter påske. Det er derfor jeg lurer på om jeg skal vente med lydighetstrening til Arne har fått et større bilde av hvordan han er. Jeg trenger nok også litt mer trening selv på hvordan jeg skal trene han best. Er litt redd for å påføre mer uvaner før timene våre med Arne, derfor vil jeg heller vente.

Hunden min er ikke valp lenger, så jeg innser jo at det vil ta mye arbeid, men jeg gleder meg faktisk til å jobbe mer med ham. Vi kjøpte han på helt feil tidspunkt i livet mitt (jeg var 14 og egentlig ikke så veldig interessert i å drive med masse hundetrening), men nå har jeg innsett (og jeg har lyst) til å gjøre noe med problemene slik at vi får det litt lykkeligere hjemme og at HAN skal bli litt lykkeligere. Må jo være slitsomt å være redd for de mest banale tingene, i tillegg til andre hunder (selv om det går helt greit). Har veldig lyst til å ta ham på lydighetskurs etter atferdsterapien, er det mange som tar med voksne hunder på det?

Legger ved et bilde av krabaten min :blink:

post-5491-1264453902952_thumb.jpg

Skrevet

Jeg anbefaler Siddis, de har lang ventetid men det er verdt det! Bedre kurs finner du ikke der nede om du trener klikkersk eller positivt(på den ene eller andre måten :blink:)! Arne Arrestad forklarer ting utrolig godt og har såvidt jeg har skjønt det god erfaring med problemhunder. Hans første hund er omskolert fra en annen metode og hans andre er trent kun med positive metoder. (Dette får du sikkert høre om på eventuell teori)

Fokus er også veldig bra. www.fokushundeskole.no Et hakk bak Siddis, men absolutt flinke folk!

Trikanten har jeg hørt mye dårlig om, men har ingen erfaring med dem selv så skal ikke si noe videre på det.

Ja, har hørt mye bra om Fokus Hundeskole, men så ikke at de hadde noe tilbud om atferdsterapi. Det blir nok Siddis Hundeskole.

Trikanten skremte meg egentlig mye vekk med den stygge hjemmesiden deres :blink: Tror ikke jeg tar sjansen på å bruke dem, synes de hadde litt teite timepriser i forhold til Siddis Hundeskole.

Skrevet

Han kan sitt, ligg og kom. Det er en del lydighet han trenger å forbedre og nye ting han må lære seg, men vi har andre problemer med ham. Han er en ganske stresset og nervøs hund. Tør ikke å gå i underganger, over bruer og er redd de mest banale tingene. I tillegg så spiser han ting han ikke skal spise (papir, sokker, kluter, osv er ting han har spist) men har blitt litt bedre på det, utenom papir, det elsker han fortsatt å spise :blink: Han sliter også med litt matforsvar. Han er ikke aggressiv hvis vi klapper han lett, eller kommer borti ham eller snakker til ham mens han spiser, men begynner å spise mye fortere, men tar han og spiser en handleliste f.eks. blir han aggressiv hvis vi prøver å ta det fra ham. Skjønner ikke hva vi har gjort feil akkurat der, for da han var liten fikk vi tatt ting fra ham. Snakket med Arne Aarrestad i dag og jeg skal avtale tid med han, selv om det ikke blir før etter påske. Det er derfor jeg lurer på om jeg skal vente med lydighetstrening til Arne har fått et større bilde av hvordan han er. Jeg trenger nok også litt mer trening selv på hvordan jeg skal trene han best. Er litt redd for å påføre mer uvaner før timene våre med Arne, derfor vil jeg heller vente.

Hunden min er ikke valp lenger, så jeg innser jo at det vil ta mye arbeid, men jeg gleder meg faktisk til å jobbe mer med ham. Vi kjøpte han på helt feil tidspunkt i livet mitt (jeg var 14 og egentlig ikke så veldig interessert i å drive med masse hundetrening), men nå har jeg innsett (og jeg har lyst) til å gjøre noe med problemene slik at vi får det litt lykkeligere hjemme og at HAN skal bli litt lykkeligere. Må jo være slitsomt å være redd for de mest banale tingene, i tillegg til andre hunder (selv om det går helt greit). Har veldig lyst til å ta ham på lydighetskurs etter atferdsterapien, er det mange som tar med voksne hunder på det?

Legger ved et bilde av krabaten min :blink:

Høres ut som om atferdstime er det riktige i første omgang. Men dere må bare bli med på lydighetskurs etterpå! Mange voksne hunder som deltar på det, så dere blir neppe alene! :blink:

Lykke til med god-klumpen din, fin var han! :wub:

Skrevet

Høres ut som om atferdstime er det riktige i første omgang. Men dere må bare bli med på lydighetskurs etterpå! Mange voksne hunder som deltar på det, så dere blir neppe alene! :blink:

Lykke til med god-klumpen din, fin var han! :blink:

Takk takk! :blink:

Wææ, jeg har lyst til å komme i gang NÅ! Dumt det er ventetid (selv om det er litt bra også, viser at de vet hva de driver med :wub:) Da blir det lydighetskurs etter atferdsterapi! Takk for svar, folkens!

Skrevet

Jeg vil bare si at angående det med at han blir aggressiv hvis dere prøver å ta ting fra han, så er det hvert fall noe dere kan gjøre for at det ikke skal bli verre i løpet av ventetiden. Vet ikke hva dere har gjort hittil da, men det kan være lurt å prøve å avlede han med noe, eventuelt prøve å bytte det mot en godbit han er glad i. Det viktigste er at han ikke får mulighet til å knurre - og dermed erfare at han "vinner" ved å gjøre dette. Det er også viktig å ikke straffe hunden hvis dere allikevel skulle havne i en situasjon hvor han knurrer, da det mest sannsynlig bare vil gi han større grunn til å "forsvare seg".

Det er heller ikke noe i veien for å trene inn en "ikke rør"-kommando, ved at du f.eks tar en ting han liker å tygge på i hånden din og tar hånden bak ryggen din så fort han prøver å ta den. Må helt sikkert noen repetisjoner til, men etter hvert vil han gjerne se på deg/snu hodet vekk fra hånden din, og da belønner du med godbit og ros. Repeter dette til du ser at han tar poenget, og da kan du legge på en kommando. Etter hvert kan du jo teste denne kommandoen hvis du ser at han er på vei til å ta noe han ikke får lov til å ta, og selvfølgelig belønne masse hvis han avbryter atferden.

Lykke til! :blink:

Skrevet

Jeg vil bare si at angående det med at han blir aggressiv hvis dere prøver å ta ting fra han, så er det hvert fall noe dere kan gjøre for at det ikke skal bli verre i løpet av ventetiden. Vet ikke hva dere har gjort hittil da, men det kan være lurt å prøve å avlede han med noe, eventuelt prøve å bytte det mot en godbit han er glad i. Det viktigste er at han ikke får mulighet til å knurre - og dermed erfare at han "vinner" ved å gjøre dette. Det er også viktig å ikke straffe hunden hvis dere allikevel skulle havne i en situasjon hvor han knurrer, da det mest sannsynlig bare vil gi han større grunn til å "forsvare seg".

Det er heller ikke noe i veien for å trene inn en "ikke rør"-kommando, ved at du f.eks tar en ting han liker å tygge på i hånden din og tar hånden bak ryggen din så fort han prøver å ta den. Må helt sikkert noen repetisjoner til, men etter hvert vil han gjerne se på deg/snu hodet vekk fra hånden din, og da belønner du med godbit og ros. Repeter dette til du ser at han tar poenget, og da kan du legge på en kommando. Etter hvert kan du jo teste denne kommandoen hvis du ser at han er på vei til å ta noe han ikke får lov til å ta, og selvfølgelig belønne masse hvis han avbryter atferden.

Lykke til! :blink:

Tusen takk for innspill! Tar imot all hjelp jeg kan få :blink:

Jeg har klart å få han til å slippe ting ved å lokke med godbit før. Det ble skikkelig drama i helga (jeg ble utroooolig lei meg) da broren min totalt KLIKKA på bikkja mi fordi han spiste en handleliste. Jeg sa at jeg kunne prøve å ta den ifra ham, men da måtte han slutte å skrike for det hjalp ihvertfall ikke på saken. Det øler jo bare hunden opp enda mer og er bare negativt. Er fortsatt sint på broren min etter det, var helt sikker på at han skulle spenne bikkja mi i trynet. Slikt skal jeg IKKE ha noe av igjen. Ja, broren min har et ekstremt aggresjonsproblem, han trenger egentlig mer hjelp enn bikkja :wub: men uansett, jeg klarte ikke å ta handlelisten fra ham siden broren min ikke kunne holde kjeft (heldigvis bor han ikke hjemme!) Men tidligere har jeg fått det til! Dette er altså ikke noe som skjer hver dag, og han hopper ikke opp på bord for å ta ting, men er det en serviett i fanget vårt eller vi mister en potet på gulvet tar han det :blink:

Ja, jeg har tenkt litt på å trene ham på den måten. Er det en effektiv metode da? Å friste hunden men ikke la ham få?

Tror jeg må drive med denne treningen på dagtid når ingen er hjemme, familien er litt mongo og blander seg helt sikkert inn hvis jeg gjør det med dem hjemme. Men lurer på en ting, jeg har jo tenkt å trene ham utendørs også, i forbindelse med andre hunder og gå litt finere enn det han gjør. Mamma og pappa går jo også tur med bikkja, hvordan kan jeg få dem til å forstå at de teknikkene jeg bruker MÅ de bruke når de går tur også? De sier de forstår, men jeg det er jo veldig lett å slurve når jeg ikke ser. Pappa kommer sikkert til å gjøre akkurat det jeg sier, men mamma... det spørs! Haha. Jeg har jo ikke anledning til å gå tur med han 4 ganger om dagen hver dag, jeg. Derfor må de også gå litt tur.

Skrevet

Min hund gikk heller ikke særlig fint i bånd, og foreldrene mine nektet å trene på samme måte som det jeg gjorde. Dermed inngikk vi en avtale om at vi fester kobbelet i halsbåndet kun når vi skal trene på å gå pent i bånd, og i sele når vi ikke trener. Jeg pleier å feste kobbelet i selen på starten av turen slik at han kan få ut litt energi og bli mer klar til å trene litt senere. Det jeg gjorde var å klikke og gi godbit når han ikke dro i båndet, for så å vente til han gikk pent noen skritt, og til slutt vente til han gikk pent et stykke. Hvis han vil snuse på for eksempel et tre og trekker mot treet når vi trener så må han gå pent noen steg, før jeg klikker og bruker treet som belønning. Denne treningsmetoden har hjulpet oss masse!

Foreldrene mine får ikke lov til å feste kobbelet i halsbåndet, fordi de ikke vil trene på samme måte som jeg gjør.

Skrevet

Min hund gikk heller ikke særlig fint i bånd, og foreldrene mine nektet å trene på samme måte som det jeg gjorde. Dermed inngikk vi en avtale om at vi fester kobbelet i halsbåndet kun når vi skal trene på å gå pent i bånd, og i sele når vi ikke trener. Jeg pleier å feste kobbelet i selen på starten av turen slik at han kan få ut litt energi og bli mer klar til å trene litt senere. Det jeg gjorde var å klikke og gi godbit når han ikke dro i båndet, for så å vente til han gikk pent noen skritt, og til slutt vente til han gikk pent et stykke. Hvis han vil snuse på for eksempel et tre og trekker mot treet når vi trener så må han gå pent noen steg, før jeg klikker og bruker treet som belønning. Denne treningsmetoden har hjulpet oss masse!

Foreldrene mine får ikke lov til å feste kobbelet i halsbåndet, fordi de ikke vil trene på samme måte som jeg gjør.

Hvor gammel var hunden din da du lærte han å gå fint?

Så da er løsningen kanskje å bare bruke sele ved "vanlig" tur da? Så fester kun den som skal trene hunden (altså jeg) kobbelet i halsbåndet? Vil han forstå forskjellen? Vet jeg høres utrolig nybegynner ut nå, men jeg har "failet" på enkelte områder før og vil helst gjøre alt rett.

Skrevet

Hvor gammel var hunden din da du lærte han å gå fint?

Så da er løsningen kanskje å bare bruke sele ved "vanlig" tur da? Så fester kun den som skal trene hunden (altså jeg) kobbelet i halsbåndet? Vil han forstå forskjellen? Vet jeg høres utrolig nybegynner ut nå, men jeg har "failet" på enkelte områder før og vil helst gjøre alt rett.

"Mistet" den tråden her litt jeg, men jeg ville foreslå det samme som Doffeguttenmin angående det med familie og turgåing. Og ja, hundene merker forskjell etter hvert. En ting er at trekkpunktet blir et helt annet ved bruk av halsbånd enn sele, og bare det at det er forskjellige personer som går med hunden har nok en del å si i seg selv. Han vil altså etter hvert erfare at med deg nytter det ikke å dra, akkurat som med tigging f.eks. Jeg har nå flyttet fra foreldrene mine i Bergen og tatt med meg hunden, og når vi er på besøk der så ser jeg veldig tydelig at han alltid tigger hos faren min, mens broren min stort sett alltid får spise i fred. Ergo, pappa er svak for tigging, broren min - not so much :)

Skrevet

Vi har vel egentlig trent på å gå pent i bånd med hunden min siden han var liten, på ulike måter som ikke har fungert. Begynte å bruke denne metoden for kanskje et år siden? Har ikke trent supermye på å gå pent hele året, men heller i perioder. Han fyller 4 i april.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...