Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden spyr og spyr og spyr og spyr


akira

Recommended Posts

Hei

Foreldrene mine har en caine terrier som er 4 år og kastrert. (hun, hund)

Den hunden driver altså på og spyr, harker og brekker seg i ett sett, opp til flere ganger for uken.

Har holdt på sånn så lenge jeg kan huske minst 2-3år, men går ut fra at den alltid har gjort det.

Det er såvidt den tåler spesialfor. Noen ganger spiser den ikke på hele dagen og går fortsatt og brekker seg.

Ellers kan det nevnes at hunden er helt hyperaktiv og oppfører seg som en dårlig oppdradd kvalp.

Har sett at den blir verre etter den har rast fra seg.

Hva tror dere om dette? Er det bare og få den avlivet eller kan det være håp for den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den går på spesialfor så vil jeg anta den er undersøkt av veterinær? Hva sier vet.? Folk her inne kan ikke komme med uttalelser om det bare er å avlive hunden eller ikke, fagpersoner må se og undersøke hunden.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vetrinær regningen nermer seg 10.000kr, snart mer en det hunden kostet...

Har ikke vært med hunden til vetrinær, men foreldrene min har vidreformidlet at det ikke er alvorlig og den skal få Biola og diverse mat typer osvosv

Normalt? Tja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg ikke helt. Du sier at veterinær regningen snart nærmer seg 10 000 kr, men så sier du at du ikke har vært hos veterinær?

Det er jo mulig at noe annet kosta nesten 10 tusen, men jeg tenkte på om dere har vært hos veterinær når det gjelder akkurat dette problemet du tar opp? Det er umulig for oss her inne å si om hunden bør leve eller ikke, dette må dere avgjøre i samråd med veterinær. Og hvis den ene veterinæren ikke finner ut av det, kan det kanskje hjelpe å bytte til en annen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de ikke fornøyd med det vet. sier - så bytt veterinær - ingen her inne som kan si om hunden skal avlives eller ikke. :wub: Hvordan skulle vi klare det?

Nei, høres ikke normalt ut - men hosting/harking/brekking/spying kan komme av alt fra fremmedlege i hals/mage til hjerteproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har hatt det sånn i flere år er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Ta den med til veterinær og krev full utredning. Har dere forsikret henne? Jeg synes dette hørtes veldig merkelig ut... Vi kan ikke under noen omstendighet si om hunden skal avlives eller ikke? Dette forumet er ikke til for å erstatte veterinærbesøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - hvis den blir verre etter raptuser og den er dårlig oppdratt vil kanskje trening og stimuli hjelpe på at hunden blir roligere, og at problemet dermed begrenses. Gode foringsrutiner er viktig.

Jeg har selv en oppkasthund, men her går det i perioder. Hos henne er det lukkemuskelen som er problemet, men det betyr jo ikke at det er det samme med deres hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veterinæren satt noen diagnose på hunden?

Det finnes dessverre problemer av den art du beskriver hos cairn terrier (selv har jeg heldigvis aldri opplevd det), men jeg vet at sensitiv mage, oppkast osv kan være vanlig hos cairn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, en West Highland White Terrier, hadde noen av de symptomene du beskriver. (I tillegg til en haug andre, bl.a. eksem) På henne skyldtes hosting og harking allergi. I sommerhalvåret fikk hun kortison. Uten det fikk hun så store allergianfall på pollenrike dager at det sto om livet. (Men kortisonbruken gikk utover immunforsvar og organer etter en stund så jeg vil ikke anbefale bruk av det til noen sånn uten videre.)

Hunden min gikk også på spesialfor, men det var av andre grunner igjen. Bl.a. eksemen og sensitiv fordøyelse. Vi fikk tips om BARF-foring, men mer eller mindre frabefalt å fore med det da det er veldig mye å sette seg inn i om ernæring for å fore ordentlig med det. Hun hadde også tendens til å ikke ville spise, sånn som du beskriver.

På min var altså harking og hosting, og fordøyelses problemer to separate ting som ettrehvert ble så sterke at de påvirket hverandre. Hun hadde i tillegg forstørret hjerte (medfødt feil), underbitt og hudproblemer.

Hvis hundens eier(e) ikke er fornøyd med det hunden har fått av veterinær oppfølging til nå vil jeg råde de til å kontakte en annen veterinær. Veterinærer har jo gjerne litt forskjellig bakgrunn og dermed litt forskjellige tips å komme med. Kan hende at det kunne lønnet seg. Hvor bor dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve akkupunktur og/eller dyretolk? Veldig alternativt, men det virker jo i mange tilfeller, og om dere har brukt 10000 i dyrlege uten særlig resultat er det vel verdt forsøket.. Vet av mange(hester riktig nok) som har hadt plager lenge og man har ikke funnet ut hva det er, men hvor hesten selv har formidlet dette til dyretolken. Jeg har selv store vanskeligheter med å forstå dyretolking, men har prøvd det på min hest og kan ikke annet enn å tro på det, selv om jeg ikke forstår det.. Skal man først bruke dyretolk så må man velge riktig, det er mye humbug ute og går.. Jeg kan anbefale Sissel Grana eller Grete Bakken.

Akkupunktur har jo ofte positiv effekt på allergier, fordøyelse, div indre organer og mye annet, både til mennesker, hest og hund så det ville jeg absolutt anbefalt, uansett. Skulle du velge dette så bruk litt tid på å finne en som vet hva h*n gjør, ikke ta første og beste.. Det er etter min mening litt for lett å bli akupunktør, så alle er absolutt ikke like flinke.

Bytte av vet er jo heller ikke dumt om dere ikke har prøvd det, men jeg ville prøvd en eller begge om jeg nevnte over her i tilegg. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært med hunden til vetrinær.

Jeg forstår deg ikke helt. Du sier at veterinær regningen snart nærmer seg 10 000 kr, men så sier du at du ikke har vært hos veterinær?

Det er jo mulig at noe annet kosta nesten 10 tusen, men jeg tenkte på om dere har vært hos veterinær når det gjelder akkurat dette problemet du tar opp? Det er umulig for oss her inne å si om hunden bør leve eller ikke, dette må dere avgjøre i samråd med veterinær. Og hvis den ene veterinæren ikke finner ut av det, kan det kanskje hjelpe å bytte til en annen :wub:

Les ovenfor er du snill. Det står at h*n ikke har vært med til vetrinæren. Det er ikke denne personens hund, men foreldrenes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hun med halsbånd? I såfall ville jeg byttet til puppiasele eller en annen lett og myk. Ikke mas med maten. Gi henne flere små måltider istedenfor et stort. Få henne skikkelig utredet. Hvor mye veterinæren har kostet gjennom tre år, forteller oss ingenting om hva de har gjort. Er hjertet, fordøyelse, lunger og luftveier ellers i orden? Det var mine tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les ovenfor er du snill. Det står at h*n ikke har vært med til vetrinæren. Det er ikke denne personens hund, men foreldrenes.

Beklager så meget at jeg misforstod den setningen, og spurte opp igjen :wub: Utrolig hvor mye et "hos" og "med" kan forandre en setning :lol:

Forøvrig så mener jeg at TS må fortelle hva veterinæren har sagt, har de snart brukt 10 000 på henne så må veterinæren ha sagt noe? Tror ikke noe på at 10 lapper er brukt på et biola råd. Jeg mener på ingen måte å være spydig, men det er så vanskelig å si noe når en ikke har såpass vesentlig fakta på bordet, derfor synes jeg at vi rett og slett må vite bittelitt mer. Det hørtes ikke bra ut at hunden spyr flere ganger i uka over en periode på 2-3 år, og at hunden til tider ikke spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...