Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolk på Phoebe


PhoNuLi

Recommended Posts

På den andre siden vet kanskje ikke Tulla hva moren min heter?? :):lol:

Hun trur nok bare at hun heter "mamma", så det ble nok litt forvirring. :lol:

Jeg husker bare Maris uftrolige framstilling om da Tøddel ble tolket. :)

Men ja, jeg er skeptisk. Det blir litt som ukebladhoroskop. Det passer noen om man bare skriver det til mange nok. Og hvem vil vel ikke vite at hunden elsker de over alt på jord? Noen få har kanskje evner som andre ikke har, men det er for mange der ute nå som bare går et kurs og så starter å tjene penger på denne måten. Men hver sin lyst hva man liker å bruke penger på...

Når man tenker på hvor mye industrispionasje som foregår via åpne kilder, så blir liksom dyretolking ikke så avanserte greier føler jeg. Det er jo bare å lese litt om rasen, anta at hunden er rasetypisk, google etter hjemmesider og blogger og legge på litt klisjéaktige ting, så kommer man vel opp med noe som mange vil ta som god fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt tolk på hesten min, det eneste jeg sendte inn var bilde av hodet hennes (mitt valg for at tolken ikke skulle kunne se hvilken rase det var) og navnet, altså kallenavnet hennes og ikke stamtavle navnet. Jeg fikk ett svar som jeg i utgangspunktet ikke skjønte bæret av, men essensen dekket ihvertfall ikke slik jeg opplever min hest. Det tolken fant var ett smertepunkt som ble temmelig nøyaktig beskrevet, det er undersøkt i alle vinkler og finner absolutt ingenting som skulle tilsi at hesten har smerter, hverken der eller andre relaterte steder. Jeg syns det er interessant, men forbeholder meg fortsatt retten til å være skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig skeptisk til dyretolking da jeg(igjennom andre) har vært borti de av typen useriøse tidligere. Til tross så bestemte jeg meg for å prøve dette på hesten min, etter mye positivt fra et par som hadde brukt samme tolken, og ble mektig imponert. Jeg bestemte meg for at 500kr kunne jeg avse, og det i beste fall så fikk jeg noe utav det, og det gjorde jeg. Det var liksom ikke bare gennerelt, men t.o.m. motsigende ting(altså en ganske stor sjanse og ta om man skal gjette). Det var ca 2 A4 sider med svar og 99% stemte på en prikk, den siste prosenten kan jeg ikke si så mye om da den innbefant spøkelser i stallen, men det jeg kan si er at hun som eier stallen her mener det stemmer.

Det som taler for er: Jeg oppga 'falskt' navn på hesten(så det er umulig og søke opp info), hun har ikke truffet meg, eller hesten noen gang. Jeg kjenner ingen som kjenner henne. Den eneste opplysningen jeg oppga var at hesten var traver, i et veldig åpent spm. Jeg la med et gammelt bilde så hun ikke er helt lik seg slik hun er i dag.

Like vell fikk jeg utfyllende innfo om alt fra A-Å når det gjaldt hesten og også en del info om meg selv og min livssituasjon.. Dette var ikke bare gennerelt, og hesten min er jo ikke helt generell, så det hadde hun ikke kommet langt med. :ahappy:

Jeg forstår det ikke, men kan ikke annet enn å tro på det etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklaringen jeg har hørt på at alle kan ha evnen er visst at den ligger i oss, men pga vår moderne livstil har vi 'mistet' den mer og mer.

"Feilen"ligger ofte hos foreldre og andre voksenpersoner. Alle mennesker har dette i seg,men når vi er små og forteller om vår usynlige venn og andre "fantasifostre" får vi høre at dette er tull. Hører man det mange nok ganger tror man ofte på det selv og på den måten stenger man "sensorene" eller kall det hva du vil. :ahappy:

Jeg vet at dette er fullt mulig da jeg har gjort det selv på flere hunder,mennesker og et par katter. Skal ikke påstå at jeg er særlig dreven så en eller flere A4 sider klarer jeg nok ikke å hente inn, men jeg har inntrykk av at enkelte dyr rett og slett ikke er så snakkesalige at man får stort med info.Andre igjen er noen skikkelige bøllefrø som finner på masse tull for å forvirre den eventuelle tolken,frustrerende men morro om man gidder å bruke litt humor. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært på kurs med Olav Moldestad (han fra åndenes makt) en gang og selv om det var artig og interessant så var det absolutt ingen der som plutselig ble synske eller noe som helst annet mystisk.... :ahappy:

Litt ot, men Olav bor nå i Askim og er forlovet med en gammel arbeidskollega av meg og de driver noe ala healingsenter eller noe i den duren her i byen... :lol::D Kanskje jeg skal legge turen min innom dem en dag å få tolket Blondie litt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...