Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe vs hannhund - berner sennenhund


Bernerbamse

Recommended Posts

Vi får en berner sennenhund i slutten av april, og har blitt bedt om av oppdretter å tenke over om vi ønsker oss en tispe eller hannhund.

Vi er førstegangseiere og har jo ikke erfaringer fra hverken det ene eller det andre, og håper at dere har inne kan hjelpe oss med å sette fordeler og ulemper mot hverandre :P

Vi trenger erfaringer, håper noen kan hjelpe oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Takk for bra svar! :P Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bra svar! :) Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :P

Det er bra å lese - det er mange gode bøker om generell oppdragelse, så en kan forberede seg på hva en kan møte av utfordringer og allerede ha noen tips i bakhodet til hvordan en løser slike knuter - ingen har et perfekt hundehold uten konflikter underveis, for hunder er forskjellige. Det som fungerte på den forrige, kan være nytteløst på den neste. Og det som aldri var et problem med den første hunden, kan bli en real hodepine med den neste hunden.

Et annet tips er å oppsøke bernermiljøet for å treffe flest mulig individ av rasen, og se om dere får noen "gefühl" på hvordan dere opplever hundene. Da får dere se bernere av begge kjønn i ulike aldre, dere kan snakke med bernereiere og få høre hva de synes har vært utfordrende og negativt.

Jeg vet ikke hvor dere bor, men det finnes lokale avdelinger over det meste av landet. Mange møtes en gang i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...