Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund


Ulsj

Recommended Posts

Skrevet

Har en vorsteh gutt på 9 år, har hatt han helt siden han var valp, og han har alltid hatt en sterk personlighet. Har alltid vært en smule skeptisk til nye ting, ting som lager lyd osv, men aldri virket spesiellt nervøs. Har alltid vært leken og full av energi.Vi har nå anskaffet oss ny valp, som tydelig også har en veldig sterk personlighet. Vår 9 år gamle hund var fra starten av veldig forsiktig med valpen, veldig snill og tålmodig. Vi antok da at han etter en stund, når valpen var blitt større, at han da ville irettesette han og vise hvem som er "sjefen". Men det har ikke skjedd. Valpen er nå 6 måneder, og har stort sett tatt over kontrollen. Står vår eldre hund og spiser og valpen kommer bort, går vår eldre hund unna. Ligger han og sover på plassen sin og valpen kommer over for å legge seg, reiser han seg stille og går en annen plass. Han "jokker" på ham, biter i føtter og hale, og får ingen korreksjon fra vår eldre hund.Det virker som han har overgitt seg helt.

Vi har også et stort utearel med stor nok plass for de begge, med oppvarmet boks inne i garasjen. Det som er problemet er at vår eldre hund får noe som virker som et panikk-anfall hvis vi prøver å få de begge inn dit samtidig. En gang gikk det så langt at han bet meg i hånden, noe som aldri har skjedd før. Han virker anspent og delvis agressiv, ikke som den glade og lekne hunden han alltid har vært.

Vi var nettopp på tur til et inngjerdet område, noe som før har vært utrolig stas, men vår eldre hund ville ikke gå bort fra porten en gang, han stod med ansiktet mot porten og skalv, uten noe interesse for å leke.

Dette er en drastisk forandring fra hvordan han var før. Det har ikke skjedd gradvis, som en følge av å bli eldre, det er tydelig en direkte konsekvens av den nye valpens ankomst.

En annen faktor er det at mine foreldre har i mine øyne "spesialbehandlet" den nye valpen. Han har fått sitte i sofaen, noe som for vår andre hund har vært strengt forbudt. Han blir dullet med og jeg lurer da på om det har "ført ham over" vår eldre hund. At han blir forvirret over at en "nykommer" får annen (og bedre) behandling, og at det har gjort ham veldig usikker.

Dette ble vel et langt innlegg men det jeg hovedsaklig lurer på og håper å få tips og hjelp til er hvordan skal jeg takle dette? Skal jeg disiplinere valpen hvis han "tråkker på" vår andre hund? Hvordan skal jeg behandle vår eldre hund for at han kanskje kan bli mindre nervøs og anspent? Skal jeg gi den eldre hunden @alenetid@ med turer uten valpen? Det er jo naturlig at en av de skal være sjefen, men jeg håper ikke det må innebære at vår andre og eldre hund skal lide av nervøsitet og anspenthet i en så utrstrakt grad. :frantics:

Håper noen her har noen gode tips eller råd, setter stor pris på all hjelp jeg kan få. :frantics:

Skrevet

Jeg ville sørget for å gjøre det klart at DU er sjefen. DU passer på at de har vær sin plass, DU passer på at ingen tar maten til den andre, DU passer på at hver enkelt får ligge i fred med tyggeben, leker o.l. (med mindre de leker da), DU passer på at ingen blir bøllet med, rett og slett, i noen situasjoner. Det er stor forskjell på å være sjef og å være bølle, denne valpen din høres mer ut som om den ligger på bøllesiden. Noen ganger er det ikke til det beste at hundene ordner opp seg i mellom eller oppdrar hverandre, få en slutt på det så tror jeg mye av problemet forsvinner, ikkealle individer er den fødte leder og det høres ut som du har to 'ikke ledere', da blir det kaos om ingen andre tar den rollen.

Dette kan man jo gjøre på mange måter, men vet ikke om irettesettelse er det beste. Bare vær rolig og bestemt, sikkert mye pirking og guiding i starten, men det tar nok ikke fryktelig lang tid og 'fikse' dette :frantics:

Jeg ville ikke ha tving dem inn på et lite område så lenge en av dem er redd/utrygg, vent da heller til du ser at ting har roet seg på andre områder. Vet ikke helt hva jeg ville foreslått av alenetid eller sammen, men en kombinasjon er kanskje det beste. Han setter nok pris på litt alenetid, men samtidig bør de lære og gå sammen uten at noen bøller eller at noen er redd.

At valpen din, som ikke virker som en god og trygg leder, blir dullet med og skjemt bort kan være med på å styrke den ytteligere og dermed også være med på og gjøre problemet større.

Dette er mitt syn på saken, lykke til :frantics:

Skrevet

-Valpen trenger jo å gjøre ting alene iallefall, og da vil jo automatisk den voksne hunden også få fred fra valpen.

Skrevet

Jeg opplevde omtrent det samme da jeg fikk Tulla. Casper, som vi hadde da, virket rett og slett både såret for at vi skaffet oss en hund til, sveket, litt skeptisk og ute av stand til å oppdra valpen. Han trakk seg unna; ville ikke være med oss når Tulla var der. Noen ganger kunne de leke fint og lenge sammen, men han kunne ikke sette henne på plass dersom hun gjorde noe "feil". Han begynte å knurre til henne, prøvde liksom å si fra, men hun tok ikke hintet, og han gjorde ikke noe mer enn å knurre. Hvis hunden din er slik, ville jeg ikke latt han ha noe ansvar for oppdragelse av valpen; du bør da være flink til å fjerne valpen når den plager den eldste. Hvis den eldste ikke klarer å si ifra, må du gå inn og styre det som skal skje.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...