Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp - sterilisere/kastrere


turbogutten

Recommended Posts

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Nå skreiv jeg vel i første innlegget mitt at jeg er i mot kastrering uten en medisinsk grunn, så vi har vel strengt tatt vært enige hele veien. Om hunden plages av hormoner, så er det en medisinsk grunn til å kastrere (det er ytterst få hunder som steriliserers. En sterilisering vil heller ikke ha noen effekt på ubalanse i hormoner, i og med at man beholder eggstokker/testikler). Om man bestemmer seg for at hunden skal kastreres før den kommer i hus, så er den avgjørelsen neppe tatt fordi hunden er overhormonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Jo, å være innbilt er naturlig. De som selv ikke fikk valper, ble innbilt i stedet, og de kunne da være med å hjelpe til med valpekullet. Aynï ble feks delvis oppfostret av en innbilt tispe, og jeg ser overhodet ingen problemer med det.

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Du har helt rett, dette har jeg også lest. :icon_confused: Innbilt er verst for eieren, som ser at hunden forandrer seg, men som du sier - det er helt naturlig for hunden, og det har vært sånn gjennom alle tider.. At vi ikke kan konkurrere, er vel knappest et problem for hunden vel? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket aldri å kastere noen av mine, jeg vil helst ikke tukle med naturen eller gjøre inngrep på hunden min uten at det er absolutt nødvendig. Cita ble kastrert pga jursvulster - Tia ble det pga store problemer rundt innbilt og løpetid. Hun hadde det ikke bra med seg selv 5 mnd i året (lang innbilt) og var konstant stresset og frustrert, men allikevel i for dårlig form til å leke eller i det hele tatt orke å sette seg på kommando for en kjøttkake.

Allikevel hørte jeg med oppdretter om hennes syn først, jeg føler det er helt naturlig å gi beskjed til henne på forhånd selv om valget står på meg til syvende og sist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg hadde solgt valp fra mitt oppdrett, til en valpekjøper som ønsket å kastrere hunden, hadde det vel i grunnen brydd meg midt i ryggen. Å fjerne et verktøy, konstruert for reproduksjon, som ikke kommer til å bli tatt i bruk uansett, ser jeg ikke på som problematisk. Selv om det er naturlig for hunder å få løpetider, enten det resulterer i valper eller innbilt svangerskap (for å kunne hjelpe til med å fostre opp flokkens avkom!), så er det fortsatt ikke et redskap hunden har nytte av, så lenge den ikke får brukt det.

Jeg tror jeg velger å stole på de to veterinærene mine, som (helt uavhengig av hverandre) anbefaler kastrering for hunder som ikke skal avles på. Ikke skal tispen her ha valper, og ikke skal hun hjelpe til med å fostre opp noen heller, så løpetidene hennes er faktisk litt overflødig - synes jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg informerte faktisk ikke oppdretter om valget mitt når jeg tenker meg om. Likevel visste jeg at de var klar over både at hun sleit med hormoner og inbildet samt løpetid hver 4. mnd og var klar over at jeg vurderte det før hun ble kastrert. Jeg har ikke spesielt mye kontakt med oppdretteren hennes, og anså meg selv og de som kjenner K til å være bedre dommere av hva som er best for min hund, fremfor oppdretter som ikke har sett hunden siden hun var 4 mnd. Dette kombinert med flere faktorer i kullet Kahlo kommer fra, og Kahlo selv - så hadde jeg ingen skrupler med hensyn til oppdretter. Selve ingrepet derimot, det var ingen lett besluttning å ta. Og ja, vi har prøvd Galastop og diverse annet uten effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...