Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp - sterilisere/kastrere


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Nå skreiv jeg vel i første innlegget mitt at jeg er i mot kastrering uten en medisinsk grunn, så vi har vel strengt tatt vært enige hele veien. Om hunden plages av hormoner, så er det en medisinsk grunn til å kastrere (det er ytterst få hunder som steriliserers. En sterilisering vil heller ikke ha noen effekt på ubalanse i hormoner, i og med at man beholder eggstokker/testikler). Om man bestemmer seg for at hunden skal kastreres før den kommer i hus, så er den avgjørelsen neppe tatt fordi hunden er overhormonell.

Skrevet

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Jo, å være innbilt er naturlig. De som selv ikke fikk valper, ble innbilt i stedet, og de kunne da være med å hjelpe til med valpekullet. Aynï ble feks delvis oppfostret av en innbilt tispe, og jeg ser overhodet ingen problemer med det.

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Du har helt rett, dette har jeg også lest. :icon_confused: Innbilt er verst for eieren, som ser at hunden forandrer seg, men som du sier - det er helt naturlig for hunden, og det har vært sånn gjennom alle tider.. At vi ikke kan konkurrere, er vel knappest et problem for hunden vel? :D

Skrevet

Jeg ønsket aldri å kastere noen av mine, jeg vil helst ikke tukle med naturen eller gjøre inngrep på hunden min uten at det er absolutt nødvendig. Cita ble kastrert pga jursvulster - Tia ble det pga store problemer rundt innbilt og løpetid. Hun hadde det ikke bra med seg selv 5 mnd i året (lang innbilt) og var konstant stresset og frustrert, men allikevel i for dårlig form til å leke eller i det hele tatt orke å sette seg på kommando for en kjøttkake.

Allikevel hørte jeg med oppdretter om hennes syn først, jeg føler det er helt naturlig å gi beskjed til henne på forhånd selv om valget står på meg til syvende og sist...

Skrevet

Dersom jeg hadde solgt valp fra mitt oppdrett, til en valpekjøper som ønsket å kastrere hunden, hadde det vel i grunnen brydd meg midt i ryggen. Å fjerne et verktøy, konstruert for reproduksjon, som ikke kommer til å bli tatt i bruk uansett, ser jeg ikke på som problematisk. Selv om det er naturlig for hunder å få løpetider, enten det resulterer i valper eller innbilt svangerskap (for å kunne hjelpe til med å fostre opp flokkens avkom!), så er det fortsatt ikke et redskap hunden har nytte av, så lenge den ikke får brukt det.

Jeg tror jeg velger å stole på de to veterinærene mine, som (helt uavhengig av hverandre) anbefaler kastrering for hunder som ikke skal avles på. Ikke skal tispen her ha valper, og ikke skal hun hjelpe til med å fostre opp noen heller, så løpetidene hennes er faktisk litt overflødig - synes jeg da!

Skrevet

Jeg informerte faktisk ikke oppdretter om valget mitt når jeg tenker meg om. Likevel visste jeg at de var klar over både at hun sleit med hormoner og inbildet samt løpetid hver 4. mnd og var klar over at jeg vurderte det før hun ble kastrert. Jeg har ikke spesielt mye kontakt med oppdretteren hennes, og anså meg selv og de som kjenner K til å være bedre dommere av hva som er best for min hund, fremfor oppdretter som ikke har sett hunden siden hun var 4 mnd. Dette kombinert med flere faktorer i kullet Kahlo kommer fra, og Kahlo selv - så hadde jeg ingen skrupler med hensyn til oppdretter. Selve ingrepet derimot, det var ingen lett besluttning å ta. Og ja, vi har prøvd Galastop og diverse annet uten effekt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...