Kjøpe valp - sterilisere/kastrere

[Guest 2ne]

  På 1/20/2010 at 12:07 AM, Lagrange skrev:

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige!

Nå skreiv jeg vel i første innlegget mitt at jeg er i mot kastrering uten en medisinsk grunn, så vi har vel strengt tatt vært enige hele veien. Om hunden plages av hormoner, så er det en medisinsk grunn til å kastrere (det er ytterst få hunder som steriliserers. En sterilisering vil heller ikke ha noen effekt på ubalanse i hormoner, i og med at man beholder eggstokker/testikler). Om man bestemmer seg for at hunden skal kastreres før den kommer i hus, så er den avgjørelsen neppe tatt fordi hunden er overhormonell.

[Huldra]

  På 1/19/2010 at 11:04 PM, Lagrange skrev:

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Jo, å være innbilt er naturlig. De som selv ikke fikk valper, ble innbilt i stedet, og de kunne da være med å hjelpe til med valpekullet. Aynï ble feks delvis oppfostret av en innbilt tispe, og jeg ser overhodet ingen problemer med det.

  På 1/20/2010 at 5:45 AM, tulip skrev:

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Du har helt rett, dette har jeg også lest. Innbilt er verst for eieren, som ser at hunden forandrer seg, men som du sier - det er helt naturlig for hunden, og det har vært sånn gjennom alle tider.. At vi ikke kan konkurrere, er vel knappest et problem for hunden vel?

[Benedicte]

Jeg ønsket aldri å kastere noen av mine, jeg vil helst ikke tukle med naturen eller gjøre inngrep på hunden min uten at det er absolutt nødvendig. Cita ble kastrert pga jursvulster - Tia ble det pga store problemer rundt innbilt og løpetid. Hun hadde det ikke bra med seg selv 5 mnd i året (lang innbilt) og var konstant stresset og frustrert, men allikevel i for dårlig form til å leke eller i det hele tatt orke å sette seg på kommando for en kjøttkake.

Allikevel hørte jeg med oppdretter om hennes syn først, jeg føler det er helt naturlig å gi beskjed til henne på forhånd selv om valget står på meg til syvende og sist...

[Emilie]

Dersom jeg hadde solgt valp fra mitt oppdrett, til en valpekjøper som ønsket å kastrere hunden, hadde det vel i grunnen brydd meg midt i ryggen. Å fjerne et verktøy, konstruert for reproduksjon, som ikke kommer til å bli tatt i bruk uansett, ser jeg ikke på som problematisk. Selv om det er naturlig for hunder å få løpetider, enten det resulterer i valper eller innbilt svangerskap (for å kunne hjelpe til med å fostre opp flokkens avkom!), så er det fortsatt ikke et redskap hunden har nytte av, så lenge den ikke får brukt det.

Jeg tror jeg velger å stole på de to veterinærene mine, som (helt uavhengig av hverandre) anbefaler kastrering for hunder som ikke skal avles på. Ikke skal tispen her ha valper, og ikke skal hun hjelpe til med å fostre opp noen heller, så løpetidene hennes er faktisk litt overflødig - synes jeg da!

[Raksha]

Jeg informerte faktisk ikke oppdretter om valget mitt når jeg tenker meg om. Likevel visste jeg at de var klar over både at hun sleit med hormoner og inbildet samt løpetid hver 4. mnd og var klar over at jeg vurderte det før hun ble kastrert. Jeg har ikke spesielt mye kontakt med oppdretteren hennes, og anså meg selv og de som kjenner K til å være bedre dommere av hva som er best for min hund, fremfor oppdretter som ikke har sett hunden siden hun var 4 mnd. Dette kombinert med flere faktorer i kullet Kahlo kommer fra, og Kahlo selv - så hadde jeg ingen skrupler med hensyn til oppdretter. Selve ingrepet derimot, det var ingen lett besluttning å ta. Og ja, vi har prøvd Galastop og diverse annet uten effekt.