Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor 2- hvordan gjøre det riktig? Knut, Annette, andre?


Aya

Recommended Posts

Jeg har lyst til å begynne å gå spor med Puma.

Han bruker nesa aktivt uansett hvor vi går, men de gangene jeg har prøvd å tråkke opp et lite spor begynner han å sulle rundt på overvær/han går for fort. Jeg har muligens litt ambisjoner om redningshund, og vil derfor gjøre det riktig helt fra begynnelsen! Kurs hos NRH kommer etterhvert (les: til sommeren, da jeg flytter til sivilerte strøk igjen), men da blir gutten nesten to år, og synes det er greit å begynne å forbrede han.

SÅ: hvordan lærer man/begynner man å trene inn spor sånn som de går det i brukskonkurranser/NRH?

Takknemmlig for tydelige tips, gjerne step by step. hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å begynne å gå spor med Puma.

Han bruker nesa aktivt uansett hvor vi går, men de gangene jeg har prøvd å tråkke opp et lite spor begynner han å sulle rundt på overvær/han går for fort. Jeg har muligens litt ambisjoner om redningshund, og vil derfor gjøre det riktig helt fra begynnelsen! Kurs hos NRH kommer etterhvert (les: til sommeren, da jeg flytter til sivilerte strøk igjen), men da blir gutten nesten to år, og synes det er greit å begynne å forbrede han.

SÅ: hvordan lærer man/begynner man å trene inn spor sånn som de går det i brukskonkurranser/NRH?

Takknemmlig for tydelige tips, gjerne step by step. hehe..

Er han skikkelig gjenstandsfokusert?

Hvis ikke hadde jeg jobbet med et først(spesiellt hvis han skal gå redning)

Jeg lærte forrige hunden min å spore godbitspor før jeg introduserte gjenstander og det fikk jeg svi for.Han plukket aldri opp gjenstander på eget initiativ i sporet noe som er et helt tragisk utgansgpunkt hvis du skal tenke redning.(han plukket opp alt mulig annet på utsiden av sporet da :) )

Jeg er egentlig ikke den rette til å spørre om spor,jeg sporer kun for morro skyld med Loke (enn så lenge i hvertfall)og med Pan så kom jeg jo aldri så langt at jeg fikk begynnt å trene organisert engang,men jeg kan fortelle hvordan jeg la de første sporene til Loke.

Du må alltid tenke på vindretningen når du går ut de første sporene,du må ha vinden i ryggen.Når du går tilbake etter å ha gått ut spoert så bør du passe på at du ikke går nærmere sporet enn 15m ca.Kryss aldri ditt eget spor!

Loke hadde ingen erfaring med å holde en tanke så jeg begynnte med et spor på bare 15m rett frem på flatmarkog det gikk jeg med en gang.I det sporet la jeg en hanske ,en tennisall og godbiter ca hvert 3 skritt.

I det han kikket på ballen/hansken ,og lurte på hvordan jeg hadde klart å miste det på bakken,begynnte jeg å rose han villt og kaste ballen/drakamp med hansken før jeg byttet dem i en godbit. Som sporslutt hadde jeg en dorull med leverpostei inni.

Han skjønte vel egentlig ikke helt hva han dreiv med før sporslutt.

Så la jeg ut et nytt spor med en gang,ca like langt,men i litt mer skogsterreng og større avstand mellom godbitene.Nå skjønte han langt mer men var fortsatt vimsete og ukonsentrert.Ballen og hansken ble plukket opp med engang og levert inn til meg med krav om lek.Godbitene fikk vi med oss ca halvparten av.Sporslutt var margbein med leverpostei som vi satt og koste oss med i 10 min før vi gikk hjem.

Neste spor var det ei vennine av meg som gikk ut en uke senere.Nesten helt identisk med spor nr 2.Hopp og sprett i sporet og lek med en pinne sporlegger ikke hadde lagt der men ellers greit.Etter det begynnte jeg å introdusere vinkler og variabelt spor -terreng og øke i tid.Vi har ikke gått all verdens med spor enda,men jeg er fornøyd med fremgangen hans.Han er ikke like nøyaktig og konsentrert av natur som min forrige hund,men han har aldri misset en gjenstand i sporet:D (enn så lenge :wink: )

Men lurt å huske på:skal du konkurrere bruks er det små naturpinner du må lære han å plukke opp..Da burde du begynne å lære han at slike små pinner er det morsomste og viktigste i verden :(

Får håpe Knut svarer deg for dette kan nok han mye bedre enn meg ,og jeg er spent på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg syntes loke svarte bra for seg.

Hva er målet - 3-4 km langt og 2 til 12 timer gammelt , sporoppsøk på 200 m variert tereng med alt fra 2 til 20 gjenstander, jeg er ikke "fornøyd" før han finner alt. (Om det virker som om jeg er krevende så er det helt riktig, for å sette ting litt i perspektiv ; for en mnd siden fant noen i vårt lag en ung savnet som dessverre hadde valgt å ta sitt eget liv, hadde da vært savnet i et døgn.)

Litt generelt om sporets egenskaper, når vi går et spor legger vi igjen en fert, molekyler, vitringer fra kroppen, fettsyrer. Ferske spor feks 10 min har en bred fert gate jo eldre sporet blir jo smalere blir fertgaten. Om det blåser mye kan spor "flytte"seg . Primærsporet er der det var lagt, men mye av ferten ligger utover og kan lure selv en god hund. Topografien spiller også en betydelig rolle, om sporet går over voller, ned i daler ,over bekker mm. Underlaget er også av vesenlig betydning, er det kaldt, er det varmt, er det vått. Været : høytrykk eller lavtrykk, regn eller tørt. OK nok om det bare vit at alt dette spiller en rolle.

Hundens rolle ; er å snuse seg til hvor sporet går og evt apportere ting.

Vår rolle ; er å gi hunden fritt spillerom ( om vi til stadighet må fortelle hunden hvor sporet går, kan vi selge hunden å gå sporet selv). En annen viktig rolle er å lese hunden, hunder går seg av og til bort, da er det vår oppgave å vite om hunden er "på" eller "av" å ha is i magen for å gi den tid til å hente seg inn igjen. Mao holde kjeft. :-)

Drifter; hvor ligger driftene til hunden ?. Er det en " konghund", jakt, eller er det en sosial hund, flokkdrift.

Poenget er at om hunden din er en utpreget konghund, ville jeg brukt det. Om hunden din er utpreget sosial ville jeg brukt "minnesbilder" under innlæringen.

En schaefer ligger over normalen i lek, nysgjerrighet, kontakt. Under normalen på redsle.

En Kelpie ligger under normalen på redsle spesielt på lydfølsomhet. men høyer enn normalen på kontaktvillighet. Hvor ligger din hund ?.

Hvordan kan man "legge" et spor. Det er flere måter, men alle følger to prinsipper - påvirkning eller ikke.

Pølsespor ; med bit i hvert avtrykk eller klynger med pølsebiter for hvert 10 ende avtrykk. Etterhvert blir det lengre og lengre mellom og pølsebitene kan brukes ved vanskelige forseringer eller vinkler ( altså rett etter noe vanskelig)

Slepespor ; der hunden ser en leke blir dratt oppover en bakke og mot en topp av en medhjelper. Hunden blir tatt bort og medhjelper drar leken over toppen. hunden blir tatt med til samme plass som den stod på da den så leken, nå er leken borte, hunden slippes, å springer bort til der leken var sist å må finne sporet vidre selv.

Minnesbilde 1 ; En medhjelper står passiv 15 - 20 m ut i terrenget, fremgangsmåten er den samme som for slepesporet.

Minnesbilde 2 ; La hunden se at noen går ut, så forsvinner fig bak en stein eller "noe". Den som holder hunden skal være passiv. Prøv å finne en plass å gå ut der hunden ser fig bare noen meter før fig forsvinner. Her kan man med fordel vente noen minutter da påvirkningen er ganske stor.

Spontan spor;

Legger et spor uten at hunde ser det, så "går dere bare en tur" vinkelrett evt slakt skrått inn mot sporet, om hunden forfølger sporet roser du.

Om dere vil finne ut mer konkret hvilket spor der bør begynne med, kan dere tråkke et bredt ( 3-4m bredt 30-40m langt) spor ut i skogen i MOTVIND, legg igjen en leke der ute. Still opp den håpefulle å ikke si noe: Det dere tester er , nysgjerrighet, byttedrift, flokkdrift.

Denne testen er ofte veldig avslørende.

Om hunden uten tvil springer ut for å hente leken ligger den høyt i nysgjerrighet og bytte drift å vi får en takknemlig oppgave med sporet.

OBS! her er utallige nyanser.

Om hunden ikke vil springe ut, men vil være sammen med far eller mor er det flokk driften som er dominerende + at den har liten nysgjerrighet. Også her er det utallige nyanser og man må se det konkrete tilfellet for å avgjøre når det er "ikke konkluderende".

Om byttedriften og nysgjerrigheten er stor eller større enn noe annet, kan man spille på det ( sluttgjenstand leke, slepespor )

Om flokkdriften er dominerende kan man bruke lek med fig som sporslutt eller minnesbilde.

Uansett vilken type spor man velger er det en treningssak, kanskje spesielt å ikke lede hunden ved å fortelle den hvor sporet går eller rykke i linen. Du bør holde i linen for da får du info om når hunden er av eller på - stopp og vent når den leter.

Til slutt, lag etterhvert rutiner på hvordan dere starter, Feks. ;Tar på sporsele, evt merketrekant, dekker hunden, slenger ut sporlinen, fester den, finner ut hvor langt bak du vil gå (avhengig av terrenget), utløser--

Håper du fikk noen flere verktøy. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen viktig rolle er å lese hunden, hunder går seg av og til bort, da er det vår oppgave å vite om hunden er "på" eller "av" å ha is i magen for å gi den tid til å hente seg inn igjen. Mao holde kjeft. :-)

Det er det virkelig vanskelige med å gå spor!Jeg har sett meg pent nødt til å bare merke sporstart,gjenstander og sporslutt med sporbånd,hvis ikke begynner jeg "ubevisst"å prøve å styre bikkja :roll: ,Jeg glemmer uten problemer hvor jeg har gått hvis jeg ikke ser noen merkebånd og da må jeg pent stole på pelsen :oops: ...Jeg burde egentlig slutte å merke gjenstandene etterhvert , for de har og en litt dårlig effekt på meg,men jeg er redd for at det skal skje en læring på å ruse forbi enkelte gjenstander hvis jeg ikke følger med. :(

Vi skal gå spor igjenn i morgen formiddag,denne gangen med bare godbiter i vinkler og terreng skifte.

Spor er virkelig morro! :)

Jeg er sikker på at Puma kommer til å elske det!

Jeg synes altfor få lar hunden spore,jeg tror ikke det er optimalt å bare trene detaljkontroll(lydighet/agility) med hunden.De har godt av å få jobbe litt selvstendig med noe de virkelig kan (alle hunder kan jo i utgangspunktet spore) og å få bruke nesen sin til noe som (etter all sannsynlighet) virker mer fornuftig for hunden. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-- Ikke sant! D e itt lætt nei !

Få en venn til å gå sporet for deg uten noe merker. Tør å ta utfordringen å se hva som skjer ! La helst denne vennen din bli spor slutt da det vil forsterke deg!. Det som er interessant er at når man har gått endel spor som andre har lagt ser vi at de fleste legger sporene på forskjellige måter, det vil være neste utfordring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-- Ikke sant! D e itt lætt nei !

Få en venn til å gå sporet for deg uten noe merker. Tør å ta utfordringen å se hva som skjer ! La helst denne vennen din bli spor slutt da det vil forsterke deg!. Det som er interessant er at når man har gått endel spor som andre har lagt ser vi at de fleste legger sporene på forskjellige måter, det vil være neste utfordring.

He he :) Jeg trodde en periode med min forrige hund at han rett og slett sporet bedre når det var andre enn meg som gikk ut sporet,ble nesten litt fornærmet faktisk :( Men så gikk det plutselig opp for meg at det var jeg som var en elendig fører når jeg gikk opp sporet selv :oops: Rart det der -at det skal være så vanskelig stole på hunden...

Var forresten på et foredrag om spor holdt av Finn Hugo Øien,det var virkelig underholdene og lærerrikt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN TAKK for svar!! Jeg har eksperimentert litt med medhjelper som går ut og gjemmer seg. Puma Piper og danser av glede, han synes det er ufattelig morsomt! Må passe litt på farten; blir den for høy går nesa opp og han begynner å lete med blikket/overvær. jeg er helt enig i at det er viktig å la hunden spore, og jeg tror at det er der Pumas hovedtalenter ligger. Han går ALLTID ut for å hente gjenstand, og tar den med tilbake til meg, og pinner er allerede verdens morsomste, så det er jo greit.. :) Tusen takk igjen! Nå skal vi spore i helga.. 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...