Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange påmeldte hunder vil du ideelt stille sammen med?


aCa

  

19 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Hva synes dere? Tenker dere bare på å få CERT eller BIR sånn at dere gjerne stiller alene eller med veldig få? Ønsker dere mange konkurrenter slik at det ligger en bedre prestasjon bak en eventuelle BIR og CERT? Eller foretrekker dere noe midt imellom hvor man har større sjanse å vinne, enn med mange, men likevel at det ikke er "walkover" seier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes dere? Tenker dere bare på å få CERT eller BIR sånn at dere gjerne stiller alene eller med veldig få? Ønsker dere mange konkurrenter slik at det ligger en bedre prestasjon bak en eventuelle BIR og CERT? Eller foretrekker dere noe midt imellom hvor man har større sjanse å vinne, enn med mange, men likevel at det ikke er "walkover" seier.

Jeg er vant til mange påmeldte i sheltieringen, og foretrekker definitivt at det er mange med i rasen for å få et bredere spekter. Det viser jo at dommeren har mer å velge i og at de som vinner da vanligvis er av tydelig bedre kvalitet, ergo er det mer morsomt å vinne i en slik setting. Det er normalt ikke så mange aussies med på nasjonale utstillinger i Norge, men det er betydelig flere i Danmark, Sverige og Finland og jeg må jo innrømme at det er moro å hevde seg også der med flerdoblet antall påmeldte i forhold til her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel det meste vi har stilt sammen med var vel 32 stk på en rasespesial i fjor. Marco fikk da sin første CK og ble 4 beste hannhund. Det ble faktisk bare delt ut 4 CK'er den dagen.. Han gjør det oftest best når det er flere påmeldte av en eller annen grunn :whistle: Jeg ønsker gjerne å stille mot en 20-50 stk.. I Finland var det over 60 tilstede og det var artig det altså, men kanskje ikke på hver utstilling :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase er det ofte veldig få med, det finnes rett og slett ikke så mange av dem, og ivertfall ikke så mange som stilles ut, men jeg foretrekker at det er sånn kanskje 10 stk med til sammen, så hvis det går bra så har man noe å være stolt over, samtidig som ventetiden ikke blir så lang. Det skal sies at 10 stk er ganske mange kooikere, og på rasespesialen i fjor var det bare litt over 20 med, og det er IVERTFALL mange. Men veldig spennende når så mange er med, gjerne litt fra forskjellige lang også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...