Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange påmeldte hunder vil du ideelt stille sammen med?


aCa

  

19 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Hva synes dere? Tenker dere bare på å få CERT eller BIR sånn at dere gjerne stiller alene eller med veldig få? Ønsker dere mange konkurrenter slik at det ligger en bedre prestasjon bak en eventuelle BIR og CERT? Eller foretrekker dere noe midt imellom hvor man har større sjanse å vinne, enn med mange, men likevel at det ikke er "walkover" seier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes dere? Tenker dere bare på å få CERT eller BIR sånn at dere gjerne stiller alene eller med veldig få? Ønsker dere mange konkurrenter slik at det ligger en bedre prestasjon bak en eventuelle BIR og CERT? Eller foretrekker dere noe midt imellom hvor man har større sjanse å vinne, enn med mange, men likevel at det ikke er "walkover" seier.

Jeg er vant til mange påmeldte i sheltieringen, og foretrekker definitivt at det er mange med i rasen for å få et bredere spekter. Det viser jo at dommeren har mer å velge i og at de som vinner da vanligvis er av tydelig bedre kvalitet, ergo er det mer morsomt å vinne i en slik setting. Det er normalt ikke så mange aussies med på nasjonale utstillinger i Norge, men det er betydelig flere i Danmark, Sverige og Finland og jeg må jo innrømme at det er moro å hevde seg også der med flerdoblet antall påmeldte i forhold til her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel det meste vi har stilt sammen med var vel 32 stk på en rasespesial i fjor. Marco fikk da sin første CK og ble 4 beste hannhund. Det ble faktisk bare delt ut 4 CK'er den dagen.. Han gjør det oftest best når det er flere påmeldte av en eller annen grunn :whistle: Jeg ønsker gjerne å stille mot en 20-50 stk.. I Finland var det over 60 tilstede og det var artig det altså, men kanskje ikke på hver utstilling :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase er det ofte veldig få med, det finnes rett og slett ikke så mange av dem, og ivertfall ikke så mange som stilles ut, men jeg foretrekker at det er sånn kanskje 10 stk med til sammen, så hvis det går bra så har man noe å være stolt over, samtidig som ventetiden ikke blir så lang. Det skal sies at 10 stk er ganske mange kooikere, og på rasespesialen i fjor var det bare litt over 20 med, og det er IVERTFALL mange. Men veldig spennende når så mange er med, gjerne litt fra forskjellige lang også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...