Gå til innhold
Hundesonen.no

Syting...


Denzel

Recommended Posts

Det her var interessant. Passer nemlig en Collie denne uken.. og jeg blir gal av sytingen! Jeg har måttet plassere meg i andre rom med en dør imellom oss..

Og har passet den to ganger tidligere, men da bare en overnatting liksom (nå er det 5 dager). Og det begynte liksom etter dag en kan man si. Så jeg lurer på om hun bare savner hjemmet sitt.. Men ganske frustrerende når jeg prøver å gjøre ting eller noe.

Er det egentlig noe måte å stoppe det på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har delt hus med tre doberman-hannhunder opp gjennom årene, og alle de har vært sytete og masete. Jeg har inntrykk at av mange av rasen er sånn...

Jeg har også hørt at dette er typisk doberman... Jeg har også en syter(men ikke en doberman da). Har beskrevet litt hva jeg gjør i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49062

Mitt svar er det siste, men det står jo andre tips der også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :lol:

Denzel er en 2 år gammel dobermann. Har også hørt at d ligger til rasen, men en kompis av meg har broren til min, og han er ikke en typisk syter.

Av og til lurer jeg på om Denzel ikke merker selv at han lager lyd :banana:

Jeg pleier å åverse han, lukke ørene og late som om jeg ikke hører han. Men ikke alle takler dette. Han pleier å gi seg etter en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også litt intrykk av at de ikke alltid vet at de lager lyd, men når man ser på situasjonene som det skjer, ivertfall for vår del, så vet de nok det. Det er i situasjoner der han vil oppnå noe, og trenger litt ekstra tyngde bak masingen... Men de er derfor piping er så vanskelig, og som regel er det nok at man ser på dem, så har de fått den responsen de trenger for å bli oppmuntret til å fortsette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis jeg ser på han så har jeg det gående i flere timer.... men han virker rastløs, selv om han er blitt syklet med, eller at vi har vært på fjelltur i flere timer. Vi prøver å flytte i ett nytt hjem nå.... håper han kan slå seg til ro der. Men jeg lurte på om det kunne hjelpe å kastrere ham? Fin avlshund, men vis det er tisper som pirrer kroppen hans hver dag, og han bare blir forvirret og urolig, så kanskje han har det bedre uten steinene :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er du sikker på at hunden er helt frisk?

Ja jeg og har hørt at endel dobbere sutrer, men det kan jo være greit å ta en sjekk.

Dobberen til en bekjent sutret sånn lenge, etter en stund ble det oppdaget kreft i mage/tarmer...

Dobbere har vel såpass motor at det skal mye til for å slite de fysisk ut, hva med hjernetrim/trening, det skulle vel være noe å slite han ut på? Spor eller lydighetstrening kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...