Gå til innhold
Hundesonen.no

Syting...


Denzel

Recommended Posts

Det her var interessant. Passer nemlig en Collie denne uken.. og jeg blir gal av sytingen! Jeg har måttet plassere meg i andre rom med en dør imellom oss..

Og har passet den to ganger tidligere, men da bare en overnatting liksom (nå er det 5 dager). Og det begynte liksom etter dag en kan man si. Så jeg lurer på om hun bare savner hjemmet sitt.. Men ganske frustrerende når jeg prøver å gjøre ting eller noe.

Er det egentlig noe måte å stoppe det på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har delt hus med tre doberman-hannhunder opp gjennom årene, og alle de har vært sytete og masete. Jeg har inntrykk at av mange av rasen er sånn...

Jeg har også hørt at dette er typisk doberman... Jeg har også en syter(men ikke en doberman da). Har beskrevet litt hva jeg gjør i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49062

Mitt svar er det siste, men det står jo andre tips der også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :lol:

Denzel er en 2 år gammel dobermann. Har også hørt at d ligger til rasen, men en kompis av meg har broren til min, og han er ikke en typisk syter.

Av og til lurer jeg på om Denzel ikke merker selv at han lager lyd :banana:

Jeg pleier å åverse han, lukke ørene og late som om jeg ikke hører han. Men ikke alle takler dette. Han pleier å gi seg etter en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også litt intrykk av at de ikke alltid vet at de lager lyd, men når man ser på situasjonene som det skjer, ivertfall for vår del, så vet de nok det. Det er i situasjoner der han vil oppnå noe, og trenger litt ekstra tyngde bak masingen... Men de er derfor piping er så vanskelig, og som regel er det nok at man ser på dem, så har de fått den responsen de trenger for å bli oppmuntret til å fortsette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis jeg ser på han så har jeg det gående i flere timer.... men han virker rastløs, selv om han er blitt syklet med, eller at vi har vært på fjelltur i flere timer. Vi prøver å flytte i ett nytt hjem nå.... håper han kan slå seg til ro der. Men jeg lurte på om det kunne hjelpe å kastrere ham? Fin avlshund, men vis det er tisper som pirrer kroppen hans hver dag, og han bare blir forvirret og urolig, så kanskje han har det bedre uten steinene :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er du sikker på at hunden er helt frisk?

Ja jeg og har hørt at endel dobbere sutrer, men det kan jo være greit å ta en sjekk.

Dobberen til en bekjent sutret sånn lenge, etter en stund ble det oppdaget kreft i mage/tarmer...

Dobbere har vel såpass motor at det skal mye til for å slite de fysisk ut, hva med hjernetrim/trening, det skulle vel være noe å slite han ut på? Spor eller lydighetstrening kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...