Gå til innhold
Hundesonen.no

Championat regler i andre land.


aCa

Recommended Posts

Dette er egentlig flerdelt spørmål men vi tar det i en tråd siden alt er relatert...

Finns det noe god oversikt over hvordan reglene er for championat i forskjellige land. Da tenker jeg spesielt på for hunder som allerede har NUCH. Det er spesielt angående Border Terriere jeg er på jakt etter, men mye av reglene er vel generelt.

Hvis man har NUCH på Border Terrier kan jeg etter det jeg har forstått ta ett cert i danmark eller sverige for å championat i de landene. Men i danmark ser det ut til at det er krav om brukshund sertifiat på Border Terrier. Hva innebærer egentlig dette?

Vet noen om hvordan reglene er i andre europeiske land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen samlet oversikt, du må lese reglene i hvert enkelt land - de finner du på den nasjonale kennelklubbens hjemmeside. Link til disse kan du finne fra FCI.

De nordiske landene har et samarbeid, som betyr at du bare trenger ett cert i et annet nordisk land - selv om en hund i det landet må ha tre cert.

Altså, er din hund norsk champion, blir den svensk champion ved å ta ett cert i Sverige (pluss eventuelle tilleggskrav).

Dog må hunden være over to år for at certet i de andre landene skal være tellende for championatet. I Danmark må også hunden være norsk champion først for at det danske certet gir championat.

I andre land, for eksempel Tyskland og Nederland, må du ha fire-fem cert - men de kan du begynne å samle på allerede nå, om du vil reise langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.

Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?

Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden.

Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Angående brukshund, så tror jeg at jeg fant ut av det selv. (aldri lest om brukskrav tidligere)

Hunden skal være anmeldt i brugshundeklasse og have opnået præmiering på en DKK-anerkendt gravprøve. For udenlandsk ejede hunde, der ikke opfylder ovenstående krav, gælder, at FCI’s brugsprøvecertifikat skal medbringes som dokumentation for bestået adgangsgivende prøve.

Dette var fra Danmark sine sider (ref: http://www.dansk-kennel-klub.dk/files/pdf/regler10.pdf).

Jeg fant dette på nkk sine sider angående Terrier, men ikke Border Terrier spesielt siden det ikke finns noe bruks krav i Norge. Minimum 3. premie på kunsthiprøve tatt i et av de nordiske land

Jeg gjetter på at dette er det samme :-) Med andre ord på sikt må jeg lese meg litt opp på hva kunsthi innebærer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

"Hunde registreret i et FCI-anerkendt land kan endvidere blive dansk eksteriørchampion, hvis den efter den 1. januar 2008 opnår 1 dansk certifikat (CAC) og forinden har opnået nationalt eksteriørchampionat i et FCI-medlemsland."

Så, ja.

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden. Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Jeg vet at det holder med et cert i Luxembourg, men der arrangeres det vel bare to utstillinger i året, altså vanskelig å få det til lell.

I Estland holder det med ett cert.

I Latvia holder det med to cert, men det må gå et år mellom første og siste. Hvis hunden er internasjonal champion tror jeg det holder med ett - eller om det holder med ett om hunden får CACIB på samme utstilling? Litt usikker. Det samme gjelder for Litauen - det holder med et cert om hunden er internasjonal eller den får CACIB på samme utstilling (det er en av dem som må være oppfylt, jeg husker ikke hvilken).

Men som sagt, det kan være andre krav for terriere enn for min rase, og det beste er å lese på de ulike landenes utstillingsregler. Jeg vet jo ikke hvor dere vil og hvor langt dere vil kjøre. Noen har dratt til Bosnia og fått championat, andre synes det er mer enn langt nok til Strömstad.

Det med brukshund vet jeg ikke noe om, så det tør jeg ikke svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at i Tyskland er det 5 cert, hvorav to eller tre må være "store" (vunnet på spesielle utstillinger)og det må gå minst ett år mellom første og siste CAC'et (cert'et) der. I Østerrike er det også noe omtrent det samme (flere cert, osv).

Jeg har den ene av gutta mine nede i Tyskland, og han tar visst CAC på CAC der - men tittel blir det ikke før vi evt. reiser ned igjen til høsten og får noen flere.. Men til gjenjeld kan han da visst bli både VDH og D Champion (det ene er et klubbchampionat og det andre fra Tyske Kennelklubben).

Også var det for endel år siden en sånn 3 dagers utstillingssak nede i San Marino, Italia og et land til (rett ved) - der kunne man bli champ. i tre land på tre dager. Så mulig Italia fremdeles har 1-cert-regelen... (Dog har jeg ikke hørt om den 3-dagersen på mange, mange år).

Så ja - det er vi i Norden som har det "lett" å samle på oss flere championater... (Selv reiser jeg ikke engang til Finland - men burde jo skjerpe meg litt - det er i alle fall klart enklere enn Luxemburg, liksom..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...