Gå til innhold
Hundesonen.no

Championat regler i andre land.


aCa

Recommended Posts

Dette er egentlig flerdelt spørmål men vi tar det i en tråd siden alt er relatert...

Finns det noe god oversikt over hvordan reglene er for championat i forskjellige land. Da tenker jeg spesielt på for hunder som allerede har NUCH. Det er spesielt angående Border Terriere jeg er på jakt etter, men mye av reglene er vel generelt.

Hvis man har NUCH på Border Terrier kan jeg etter det jeg har forstått ta ett cert i danmark eller sverige for å championat i de landene. Men i danmark ser det ut til at det er krav om brukshund sertifiat på Border Terrier. Hva innebærer egentlig dette?

Vet noen om hvordan reglene er i andre europeiske land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen samlet oversikt, du må lese reglene i hvert enkelt land - de finner du på den nasjonale kennelklubbens hjemmeside. Link til disse kan du finne fra FCI.

De nordiske landene har et samarbeid, som betyr at du bare trenger ett cert i et annet nordisk land - selv om en hund i det landet må ha tre cert.

Altså, er din hund norsk champion, blir den svensk champion ved å ta ett cert i Sverige (pluss eventuelle tilleggskrav).

Dog må hunden være over to år for at certet i de andre landene skal være tellende for championatet. I Danmark må også hunden være norsk champion først for at det danske certet gir championat.

I andre land, for eksempel Tyskland og Nederland, må du ha fire-fem cert - men de kan du begynne å samle på allerede nå, om du vil reise langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.

Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?

Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden.

Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Angående brukshund, så tror jeg at jeg fant ut av det selv. (aldri lest om brukskrav tidligere)

Hunden skal være anmeldt i brugshundeklasse og have opnået præmiering på en DKK-anerkendt gravprøve. For udenlandsk ejede hunde, der ikke opfylder ovenstående krav, gælder, at FCI’s brugsprøvecertifikat skal medbringes som dokumentation for bestået adgangsgivende prøve.

Dette var fra Danmark sine sider (ref: http://www.dansk-kennel-klub.dk/files/pdf/regler10.pdf).

Jeg fant dette på nkk sine sider angående Terrier, men ikke Border Terrier spesielt siden det ikke finns noe bruks krav i Norge. Minimum 3. premie på kunsthiprøve tatt i et av de nordiske land

Jeg gjetter på at dette er det samme :-) Med andre ord på sikt må jeg lese meg litt opp på hva kunsthi innebærer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

"Hunde registreret i et FCI-anerkendt land kan endvidere blive dansk eksteriørchampion, hvis den efter den 1. januar 2008 opnår 1 dansk certifikat (CAC) og forinden har opnået nationalt eksteriørchampionat i et FCI-medlemsland."

Så, ja.

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden. Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Jeg vet at det holder med et cert i Luxembourg, men der arrangeres det vel bare to utstillinger i året, altså vanskelig å få det til lell.

I Estland holder det med ett cert.

I Latvia holder det med to cert, men det må gå et år mellom første og siste. Hvis hunden er internasjonal champion tror jeg det holder med ett - eller om det holder med ett om hunden får CACIB på samme utstilling? Litt usikker. Det samme gjelder for Litauen - det holder med et cert om hunden er internasjonal eller den får CACIB på samme utstilling (det er en av dem som må være oppfylt, jeg husker ikke hvilken).

Men som sagt, det kan være andre krav for terriere enn for min rase, og det beste er å lese på de ulike landenes utstillingsregler. Jeg vet jo ikke hvor dere vil og hvor langt dere vil kjøre. Noen har dratt til Bosnia og fått championat, andre synes det er mer enn langt nok til Strömstad.

Det med brukshund vet jeg ikke noe om, så det tør jeg ikke svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at i Tyskland er det 5 cert, hvorav to eller tre må være "store" (vunnet på spesielle utstillinger)og det må gå minst ett år mellom første og siste CAC'et (cert'et) der. I Østerrike er det også noe omtrent det samme (flere cert, osv).

Jeg har den ene av gutta mine nede i Tyskland, og han tar visst CAC på CAC der - men tittel blir det ikke før vi evt. reiser ned igjen til høsten og får noen flere.. Men til gjenjeld kan han da visst bli både VDH og D Champion (det ene er et klubbchampionat og det andre fra Tyske Kennelklubben).

Også var det for endel år siden en sånn 3 dagers utstillingssak nede i San Marino, Italia og et land til (rett ved) - der kunne man bli champ. i tre land på tre dager. Så mulig Italia fremdeles har 1-cert-regelen... (Dog har jeg ikke hørt om den 3-dagersen på mange, mange år).

Så ja - det er vi i Norden som har det "lett" å samle på oss flere championater... (Selv reiser jeg ikke engang til Finland - men burde jo skjerpe meg litt - det er i alle fall klart enklere enn Luxemburg, liksom..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...