Gå til innhold
Hundesonen.no

Han klager -_-''


Kovu

Recommended Posts

Han klager / piper nesten hver gang vi kommer inn i fra en tur. vi er ute med han si ca. 4 ganger en lang tur på nesten 2 timer. Men hver gang vi kommer inn så begyner han og klage. Vis datteren min er vekke si hos en vennine en helg så går han rundt og sutrer hele tiden. Jeg blir GAL !

Noen tips ? Han klager ikke sånt når ingen er i huse [ Har spurt naboene ] Og han får oppmerksomhet hver dag og blir klappet og leker med han. men han klager rett etterpå -_-''

hjelp !

Han er kjempe snill og bjeffer ikke, men det er bare den klagingen.

[[ Han er 9 månder ]]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ni mnd kan jo være en vanskelig alder for de fleste hunder. Han er midt i puberteten og er kanskje litt "vanskelig" og hormonell pga det. Gir dere han oppmerksomhet når han piper? Hvis dere overser han, hvor lenge piper han før han gir opp da? Kan han ha vondt noe sted? Er han stressa når dere kommer inn fra tur eller klarer han å roe seg? Kan det være løpetisper i nærheten som han reagerer på? Det kan jo være mange ting, og for å få han til å slutte med dette kan det være greit å finne ut hvorfor han gjør det. Gjør han det for å mase eller gjør han det for at han ikke har det bra liksom?

Skjønner godt at det er slitsomt og frustrerende at han klager så mye, men husk at han er i en alder som kan være slitsom og vanskelig for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ni mnd kan jo være en vanskelig alder for de fleste hunder. Han er midt i puberteten og er kanskje litt "vanskelig" og hormonell pga det. Gir dere han oppmerksomhet når han piper? Hvis dere overser han, hvor lenge piper han før han gir opp da? Kan han ha vondt noe sted? Er han stressa når dere kommer inn fra tur eller klarer han å roe seg? Kan det være løpetisper i nærheten som han reagerer på? Det kan jo være mange ting, og for å få han til å slutte med dette kan det være greit å finne ut hvorfor han gjør det. Gjør han det for å mase eller gjør han det for at han ikke har det bra liksom?

Skjønner godt at det er slitsomt og frustrerende at han klager så mye, men husk at han er i en alder som kan være slitsom og vanskelig for han.

Ja vi gir han oppmerksomhet vis han piper av og til , vis vi overser han holder han vel på i 5 min og går og legger seg, Han hadde et utslet men det er vekke, Nei han er ikke stresset når han kommer inn , Det er en tispe rett over huse som han har luktet på. Men det er det når vi kommer inn og han har vært hjemme alene eller vis vi ser på tv kan han klage litt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han bare piper i fem minutt og gir seg når han ikke får oppmerksomhet på det ville jeg kuttet helt å gi han oppmerksomhet. Ville heller ikke gitt han belønning når han slutter å pipe, da får han belønning for først å pipe og så slutte. Jeg ville oversett pipingen totalt, og snakket til han og gitt han kos som vanlig når han ikke piper. Hvis han starter å pipe ville jeg bare oversett han og eventuelt gått vekk. Se om han slutter ved dette, og hvis han ikke slutter tror jeg jeg ville undersøkt med eventuelt veterinær om han plages med noe. Som sagt er 9 mnd en trasig alder, så mulig det bare går over av seg selv og. Om nabotispen har løpetid så kjenner han det selv om han bare så vidt har luktet på henne. Det kjenner de på lang avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noe av samme problemet med min. For det første: det er sikkert ekstra ille fordi han er i den alderen han er, 9 mnd, og hormonene raser, kanskje er det løpetisper rundt omkring også. Det er på en måte noe man må regne litt mer, men man bør jobbe med det allikevel.

For det andre: For vår del har det virket som om all oppmerksomhet er oppmerksomhet for hunden. Så til og med det at vi har sagt nei, eller sett på han eller bare bitte små ting, er nok bekreftelse for han på at pipingen gir en respons. Så det som kan være lurt er å bare fullstendig overse. Hvis han piper så bare ser dere han ikke! Men det er også viktig å gi respons hvis han for eksempel kommer til dere å ber om kos(eller annet) på en annen måte. Bare husk på det som er sagt over her: Ikke belønn for at han piper og så er stille. Da bare snakker du til han som vanlig. Men hvis han for eksempel tar kontakt med dere på en annen måte, for eksempel som i vårt tilfelle så "belønner" vi at han tar kontakt ved å dytte til oss med snuten (belønning = kos, som han vil oppnå) fordi vi syns det er bedre enn at han piper for å få kos...

Og når vi er på trening for eksempel, og han piper, så kommer han ingen vei før han er stille. (som hvis han sitter i utg.stilling og piper, så bare ser jeg bort og ser han ikke. Når han er stille og har vært det en stund, SÅ begynner vi med det vi skal)

Dette kan være en tålmodighetsprøve, men det er som regel det som er løsingen, å ikke la han få noe ut av pipingen.

Og bare en ting til: Dere må være sikre på at han ikke piper for at han har vondt e.l da... det er jo ganske viktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...