Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring i møte med andre hunder


Aina&Kaizer

Recommended Posts

Skrevet

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Det første som slår meg er at han er usikker, men han har aldri hatt noen uheldige møter med andre hunder, med unntak av én gang for halvannet år siden, og har alltid vært veldig trygg, selv med store hunder. Jeg har heller ikke straffet ham når han har knurret, men holdt ham til han slutter, og sagt "duuuh, skjerp deg".

Et annet alternativ er at det bare er "sånn han er". Når jeg leker med pipelekene med ham kan han også knurre før jeg kaster den til ham og når vi har drakamp, og dette har jeg aldri kommet på at skulle være negativ så lenge han logrer som en propell og tydelig synes at det bare er kjempegøy. Han er jo ikke noen aggressiv hund. Jeg (og andre) som leker med ham har også ledd av ham når han har knurret, og det har han kanskje sett på som en slags belønning? Kanskje jeg rett og slett har lært ham at det er helt vanlig å knurre?! Men det forklarer ikke at han ser ukomfortabel ut når han knurrer mot andre hunder, så det kan ikke være bare det.

Et tredje alternativ er at det er hormoner. Han har bare den ene testikkelen nede i pungen. Han skal kastreres, men jeg vil ikke gamble på at problemet forsvinner da liksom.

Jeg er fortsatt hundeamatør og kan ikke nok om hund til å vite hvordan jeg skal tolke dette, og hva jeg skal gjøre med det... Det er ikke noe gøy å treffe andre hunder når han knurrer så mye som han gjør, selv om det aldri går lenger enn det. Så hvis noen har noen tanker om denne "greia" hans setter jeg pris på alle forslag. :ahappy:

Skrevet

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

Skrevet

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne. :ahappy:

Skrevet

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne. :whistle:

Nei, jeg er ikke sikker på at det sint knurring, men han ser ikke komfortabel ut heller. I dag traff jeg ei dame med en valp, og hun syntes det så bare ut som prating. Men jeg vet ikke.

Når jeg holder ham setter jeg meg ned på huk og holder rundt ham (mens han står/sitter selv altså), ikke i båndet. Jeg er ikke sint eller irritert i stemmen, mer sånn oppgitt men vennlig. Det kan hende han reagerer på min usikkerhet ja...

Jeg kan alltids ta ham til veterinæren en tur for en sjekk, for sikkerhets skyld.

Hvis det er alderen, vil det gå over etter hvert da?

Skrevet

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

Skrevet

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

Skrevet

En hund som knurrer er sjeldet sint. En hund som knurrer kan knurre i forskjellige måter og mener derved forskjellige ting. Desverre oppfatter mennesket hunder som knurrer for sinte men de gir egentlig bare fra seg et forvarsel på noe de ikke liker eller vil unnga.

Når en hund møter andre hunder begynner de å komenisere allerede 300 meter fra hverandre i det de ser hverandre, de vil vise tegn som sier hvem de er og hunder er høffelige me hverandre men en hund som kanskje har mistet språket eller en hund som ikke har lært hundespråk vi ikke kunne gi riktige signeler. Hunder er i utgangspunktet høfflige, de viser sjeldent aggrisjon mellom seg men vi mennesker oppfatter situasjonen desverre feil. Hunder som er redde vil ofte knurre for å be andre hunder om å holde seg på avstand, sjekk neste gang om hunden bare knurrer eller om den også viser andre dempende signaler før den begynner å knurre.

Hvis det er et problem ville jeg unngått å møte hunden så nære at din hund gjør utfall mot den møtende hunden, jeg ville heller gått over på andre siden av veien eller kommet meg unna, helt greit de ser hverandre men møtet må foregå slik at hunden ikke føler seg truet på noen måte. Med tid og trening vil adferden avta når hunden skjønner at det er DU som eier som tar kontrollen og du passer på han i situasjonen.

Lykke til

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. :whistle: Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? :innocent: Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter. :ahappy:

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

Skrevet

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

Takk for tips, jeg får prøve det. :ahappy:

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

Nei, det er nok ikke det, for det er først når hunden er 2 meter fra ham eller nærmere at han knurrer.

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. :whistle: Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? :innocent: Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter. :argue:

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

Ja, jeg skal ta ham med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. :thumbs:

Han har alltid vært veldig sosial, egentlig for sosial. :cheer: Alle hunder er hans beste venner til det motsatte er bevist, og han vil leke med de aller aller fleste. Han virker litt ambivalent egentlig, han vil veldig gjerne bort til andre hunder og leke, men så er det et eller annet han ikke liker også...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...