Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring i møte med andre hunder


Aina&Kaizer

Recommended Posts

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Det første som slår meg er at han er usikker, men han har aldri hatt noen uheldige møter med andre hunder, med unntak av én gang for halvannet år siden, og har alltid vært veldig trygg, selv med store hunder. Jeg har heller ikke straffet ham når han har knurret, men holdt ham til han slutter, og sagt "duuuh, skjerp deg".

Et annet alternativ er at det bare er "sånn han er". Når jeg leker med pipelekene med ham kan han også knurre før jeg kaster den til ham og når vi har drakamp, og dette har jeg aldri kommet på at skulle være negativ så lenge han logrer som en propell og tydelig synes at det bare er kjempegøy. Han er jo ikke noen aggressiv hund. Jeg (og andre) som leker med ham har også ledd av ham når han har knurret, og det har han kanskje sett på som en slags belønning? Kanskje jeg rett og slett har lært ham at det er helt vanlig å knurre?! Men det forklarer ikke at han ser ukomfortabel ut når han knurrer mot andre hunder, så det kan ikke være bare det.

Et tredje alternativ er at det er hormoner. Han har bare den ene testikkelen nede i pungen. Han skal kastreres, men jeg vil ikke gamble på at problemet forsvinner da liksom.

Jeg er fortsatt hundeamatør og kan ikke nok om hund til å vite hvordan jeg skal tolke dette, og hva jeg skal gjøre med det... Det er ikke noe gøy å treffe andre hunder når han knurrer så mye som han gjør, selv om det aldri går lenger enn det. Så hvis noen har noen tanker om denne "greia" hans setter jeg pris på alle forslag. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne. :whistle:

Nei, jeg er ikke sikker på at det sint knurring, men han ser ikke komfortabel ut heller. I dag traff jeg ei dame med en valp, og hun syntes det så bare ut som prating. Men jeg vet ikke.

Når jeg holder ham setter jeg meg ned på huk og holder rundt ham (mens han står/sitter selv altså), ikke i båndet. Jeg er ikke sint eller irritert i stemmen, mer sånn oppgitt men vennlig. Det kan hende han reagerer på min usikkerhet ja...

Jeg kan alltids ta ham til veterinæren en tur for en sjekk, for sikkerhets skyld.

Hvis det er alderen, vil det gå over etter hvert da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som knurrer er sjeldet sint. En hund som knurrer kan knurre i forskjellige måter og mener derved forskjellige ting. Desverre oppfatter mennesket hunder som knurrer for sinte men de gir egentlig bare fra seg et forvarsel på noe de ikke liker eller vil unnga.

Når en hund møter andre hunder begynner de å komenisere allerede 300 meter fra hverandre i det de ser hverandre, de vil vise tegn som sier hvem de er og hunder er høffelige me hverandre men en hund som kanskje har mistet språket eller en hund som ikke har lært hundespråk vi ikke kunne gi riktige signeler. Hunder er i utgangspunktet høfflige, de viser sjeldent aggrisjon mellom seg men vi mennesker oppfatter situasjonen desverre feil. Hunder som er redde vil ofte knurre for å be andre hunder om å holde seg på avstand, sjekk neste gang om hunden bare knurrer eller om den også viser andre dempende signaler før den begynner å knurre.

Hvis det er et problem ville jeg unngått å møte hunden så nære at din hund gjør utfall mot den møtende hunden, jeg ville heller gått over på andre siden av veien eller kommet meg unna, helt greit de ser hverandre men møtet må foregå slik at hunden ikke føler seg truet på noen måte. Med tid og trening vil adferden avta når hunden skjønner at det er DU som eier som tar kontrollen og du passer på han i situasjonen.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. :whistle: Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? :innocent: Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter. :ahappy:

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

Takk for tips, jeg får prøve det. :ahappy:

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

Nei, det er nok ikke det, for det er først når hunden er 2 meter fra ham eller nærmere at han knurrer.

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. :whistle: Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? :innocent: Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter. :argue:

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

Ja, jeg skal ta ham med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. :thumbs:

Han har alltid vært veldig sosial, egentlig for sosial. :cheer: Alle hunder er hans beste venner til det motsatte er bevist, og han vil leke med de aller aller fleste. Han virker litt ambivalent egentlig, han vil veldig gjerne bort til andre hunder og leke, men så er det et eller annet han ikke liker også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...