Knurring i møte med andre hunder

[Aina&Kaizer]

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Det første som slår meg er at han er usikker, men han har aldri hatt noen uheldige møter med andre hunder, med unntak av én gang for halvannet år siden, og har alltid vært veldig trygg, selv med store hunder. Jeg har heller ikke straffet ham når han har knurret, men holdt ham til han slutter, og sagt "duuuh, skjerp deg".

Et annet alternativ er at det bare er "sånn han er". Når jeg leker med pipelekene med ham kan han også knurre før jeg kaster den til ham og når vi har drakamp, og dette har jeg aldri kommet på at skulle være negativ så lenge han logrer som en propell og tydelig synes at det bare er kjempegøy. Han er jo ikke noen aggressiv hund. Jeg (og andre) som leker med ham har også ledd av ham når han har knurret, og det har han kanskje sett på som en slags belønning? Kanskje jeg rett og slett har lært ham at det er helt vanlig å knurre?! Men det forklarer ikke at han ser ukomfortabel ut når han knurrer mot andre hunder, så det kan ikke være bare det.

Et tredje alternativ er at det er hormoner. Han har bare den ene testikkelen nede i pungen. Han skal kastreres, men jeg vil ikke gamble på at problemet forsvinner da liksom.

Jeg er fortsatt hundeamatør og kan ikke nok om hund til å vite hvordan jeg skal tolke dette, og hva jeg skal gjøre med det... Det er ikke noe gøy å treffe andre hunder når han knurrer så mye som han gjør, selv om det aldri går lenger enn det. Så hvis noen har noen tanker om denne "greia" hans setter jeg pris på alle forslag.

[Malamuten]

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

[Guest 2ne]

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne.

[Aina&Kaizer]

Vanskelig å si da, men er du sikker på at det er 'sint' knurring? Mine hunder murrer/knurrer mye, men aldrig fordi de er sint/usikker/agressiv, de bare snakker liksom.

Eller, du sier du holder han til han slutter, og sier 'skjerp deg'. Hvordan holder du han? Løfter du han, holder i båndet? Hvordan snakker du til han? Det kan være nok at du forandret noe i kroppsspråket når han begynte med dette, feks at du ble/er usikker, ikke nødvendigvis fordi du er redd, men fordi du ikke helt vet hvordan du skal tolke det eller hvorfor det skjer. Det kan fort være med på å underbygge dette.

Vis dette er noen form for usikkerhet er det viktig at du ikke blir nølende på noe vis i slike situasjoner, om du skal snakke til han, snakk med vanlig mild, men bestemt stemme. Ikke noe tullestemme.

Kan det være alder? Han er blitt gamlere og kanskje mer dominant?

Har du tatt en sjekk på han? Kanskje han har vondt noen plass?

Dette er noen tanker, men slike ting er veldig vanskelig og si så mye om uten å ha sett situasjonen. Er nok utrolig mye det kan være.

Jeg tenker at løsninga ligger delvis her jeg - han er snart tre år, snart fullvoksen gutt, snart så det er på tide å hevde seg. Delvis fordi at de ikke trenger å få mene noe, selv om de er snart tre og og voksne.

Nei, jeg er ikke sikker på at det sint knurring, men han ser ikke komfortabel ut heller. I dag traff jeg ei dame med en valp, og hun syntes det så bare ut som prating. Men jeg vet ikke.

Når jeg holder ham setter jeg meg ned på huk og holder rundt ham (mens han står/sitter selv altså), ikke i båndet. Jeg er ikke sint eller irritert i stemmen, mer sånn oppgitt men vennlig. Det kan hende han reagerer på min usikkerhet ja...

Jeg kan alltids ta ham til veterinæren en tur for en sjekk, for sikkerhets skyld.

Hvis det er alderen, vil det gå over etter hvert da?

[Malamuten]

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

[Tab07]

Trollet mitt er snart tre år gammelt nå, og slik som jeg har sett det har han alltid kommet godt overens med de aller, aller fleste hunder. Når vi treffer andre hunder logrer han, inviterer til lek, og bruker dempende signaler hvis den andre hunden er mindre blid eller leken blir for voldsom. Han er en veldig glad og positiv hund som liker alle.

Men de siste par-tre månedene har han begynt å knurre for nesten ingenting. Et eksempel er at han treffer en hund, hunden går rolig bort til ham, og da knurrer han og får et uttrykk i ansiktet som viser at han ikke liker dette, og i neste øyeblikk inviterer han til lek... Han sloss eller biter aldri, og trekker seg heller tilbake enn å gå "til angrep".

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

[Ross]

En hund som knurrer er sjeldet sint. En hund som knurrer kan knurre i forskjellige måter og mener derved forskjellige ting. Desverre oppfatter mennesket hunder som knurrer for sinte men de gir egentlig bare fra seg et forvarsel på noe de ikke liker eller vil unnga.

Når en hund møter andre hunder begynner de å komenisere allerede 300 meter fra hverandre i det de ser hverandre, de vil vise tegn som sier hvem de er og hunder er høffelige me hverandre men en hund som kanskje har mistet språket eller en hund som ikke har lært hundespråk vi ikke kunne gi riktige signeler. Hunder er i utgangspunktet høfflige, de viser sjeldent aggrisjon mellom seg men vi mennesker oppfatter situasjonen desverre feil. Hunder som er redde vil ofte knurre for å be andre hunder om å holde seg på avstand, sjekk neste gang om hunden bare knurrer eller om den også viser andre dempende signaler før den begynner å knurre.

Hvis det er et problem ville jeg unngått å møte hunden så nære at din hund gjør utfall mot den møtende hunden, jeg ville heller gått over på andre siden av veien eller kommet meg unna, helt greit de ser hverandre men møtet må foregå slik at hunden ikke føler seg truet på noen måte. Med tid og trening vil adferden avta når hunden skjønner at det er DU som eier som tar kontrollen og du passer på han i situasjonen.

Lykke til

[Huldra]

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter.

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

[Aina&Kaizer]

Hvis det er alderen trenger det ikke gå over(av seg selv), det spørs på hvor dominant han er og om han føler at han må være sjefen. Da kommer det nok mye an på hunden han møter og hvor sterk leder du er. Men det er ikke umulig og trene bort. Jeg har en veldig dominant malamute hanne, men så lenge jeg er lederen og har kontroll på situasjonen så er han grei og går løs med andre dominante hanner.

Vis han er usikker tror jeg ikke jeg ville satt meg ned atme han og 'kosepratet' med han da det fort kan virke som usikkerhet fra din sin side og hvis du, som leder, virker usikker underbygger du bare hans usikkerhet. Prøv heller avledning eller ta han bort fra situasjonen. Feks, gå litt unna hver gang han begynner og knurre og la han roe seg så prøver du på nytt. Sikkert mange måter og gjøre det på, men jeg har ikke mye erfaring med dette.

Takk for tips, jeg får prøve det.

Kan det hende han har begynt å se dårlig? Siden det har kommet litt plutselig. Jeg tenker at han kanskje knurrer først siden han ikke ser helt hva det er som kommer bort til han. Men når han ser/lukter/skjønner at det er en hund så er det greit og han inviterer da til lek. Kan det være noe sånt?

Nei, det er nok ikke det, for det er først når hunden er 2 meter fra ham eller nærmere at han knurrer.

Tulla begynte også plutselig å knurre, det viste seg at hun hadde ørebetennelse.. Det var første (og forhåpentligvis siste) gang hun hadde det. Dette skjedde for tja, halvannet-to år siden? Husker ikke helt, det er så lenge siden. Jeg ble også litt sånn.. øh, hva skjer? Så jeg ville sjekket hunden selv etter synlige tegn på smerter.

Men det kan jo hende det er "alderen".. Hvordan er han med hunder ellers? Leker han med de, eller har han kanskje behov for å få være "i fred"? Noen hunder, når de blir "voksne", foretrekker å være i fred, trenger ikke å leke, trenger ikke noe særlig sosial omgang med andre hunder, og da kan de velge å vise dette med å knurre. Jeg har ingen problemer med å forestille meg at tibber kanskje kan være slike som etterhvert foretrekker å være litt i fred, men det trenger jo slett ikke stemme for din hund da.

Ja, jeg skal ta ham med til dyrlegen for en ordentlig sjekk.

Han har alltid vært veldig sosial, egentlig for sosial. Alle hunder er hans beste venner til det motsatte er bevist, og han vil leke med de aller aller fleste. Han virker litt ambivalent egentlig, han vil veldig gjerne bort til andre hunder og leke, men så er det et eller annet han ikke liker også...