Gå til innhold
Hundesonen.no

spor


marcoograya

Recommended Posts

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet, men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet' date=' men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...[/quote']

Har du prøvd å legge en godbit i hvert eneste skritt du tar,slik at han får belønning for å i det hele tatt ha nesa nedi bakken? Hvor går dere spor,og hva er ditt mål?

Spor i skog er fullstendig annerledes fra spor på flatmark - det er derfor jeg spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort det omvendt.Begynnt å gå eldre og vanskeligere spor..Jeg hadde kuttet ut leker og gjenstander i sporet og heller brukt godbiter en periode,jeg ville også brukt mange vinkler slik at hunden må konsentrere seg.

Mange hunder har lett får å begynne å ruse mellom sporet og stresse seg opp når de føler at de virkelig kan det.Da er det ofte lurt å la de få jobbe litt hardere med konsentrasjonen.Og jeg hadde fokusert på en rolig aktivitet ved sporslutt.Et godt tips er hult matgbrein/kong med leverpostei inni som hunden må jobbe for å få ut.Hunden din kan spore,alle hunder kan spore fra naturens side.Det er du som må lære deg hvordan du får din hund til spore optimalt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Hei.

Går ut fra at du tar hensyn til vindretningen når du trener spor.

Spor under 1 time har en relativt bred fertgate.

Ivrighet, ja flott det motsatte er værre, du kan vente han av ,uten å si noe, når han tar opp sporet igjen roser du. Merker du sporgaten ?. Det er både fordeler og ulemper med det, ta iallefall bort merkingen relativt kjapt å legg merke til hvor du går istede.

Mister sporet. Nå vet ikke jeg hvor langt dere har kommet, men dette er en treningssak der du kan bruke pølsebiter, men kanskje like mye en tolmodighetssak for eier. Jeg er tilhenger av å bruke den beste forsterkeren jeg har som sluttgjenstand, det må være en grunn til at hunden skal gå sporet. Jeg begynner på nyinnlæring med noen rette strekninger, så går jeg over til vinkler som får medvind. Utvider lengdene, veksler på terreng osv. Paralelt med sportreningen trener jeg mye på apport av forskjellige gjenstander, så introduserer jeg gjenstander i sporet. Vet ikke om dette ble forståelig?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda...har drevet masse med spor...men har ikke hatt dette problemet..har heller hatta t de syntest dette er kjedelig...men igår var han plutselig dødsflink på sportrening...han tok helt av når han fant godbiten...instuktøren min mente at jeg skulle gå å gjemme meg mye mer en jeg gjorde...

han vet godt hva han skal gjøre...han har blitt rent inn fra begynnelsen...men folka her mente at han var for ung..men haner jo 16 mnd nå og jeg mener han fint kan gå litt vanskeligere spor...han var ganske flink igåår...*stolt*

tar hensyn til vindretningen ja...og vi går masse spor i skogen... holder på max en halv time...aldri mer...jeg merker ikke sporet nå lengre... har utvida det for hver gang og vanskeligere og vanskeligere...men jo mer han må jobbe jo galere blir han...når jeg trener spor trener jeg ikke bare spor jeg atr pauser med apportering og annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er ikke for ung når den er 16 mnd. den er godt inne i den psykiske modningen, kan være litt variabel.

Jeg begynner sportreningen når hunden er rund 3 mnd, det lengste jeg har gått er 150 m med en 3,5 mnd gammel valp. ( kelpie ).

Det er vanskelig å gi konkrete råd når man ikke ser hvordan dere samhandler, men generelt må man legge opp treningen utfra det individet man har forran seg. Feks. Om hunden er vimsete hjelper det ikke om den blir dirigert, kjeftet på osv. Om hunden stresser er det førers oppgave å roe den ned ved å bli passiv , sette seg ned ved siden av hunden, ikke si noe , og når hunden har roet seg fortsetter vi på sporet.

Tren et moment av gangen. Ikke legg ett spor men 5 -10 så er sjansen for å lykkes bedre.

Dette er som sagt generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...