Gå til innhold
Hundesonen.no

spor


marcoograya

Recommended Posts

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet, men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet' date=' men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...[/quote']

Har du prøvd å legge en godbit i hvert eneste skritt du tar,slik at han får belønning for å i det hele tatt ha nesa nedi bakken? Hvor går dere spor,og hva er ditt mål?

Spor i skog er fullstendig annerledes fra spor på flatmark - det er derfor jeg spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort det omvendt.Begynnt å gå eldre og vanskeligere spor..Jeg hadde kuttet ut leker og gjenstander i sporet og heller brukt godbiter en periode,jeg ville også brukt mange vinkler slik at hunden må konsentrere seg.

Mange hunder har lett får å begynne å ruse mellom sporet og stresse seg opp når de føler at de virkelig kan det.Da er det ofte lurt å la de få jobbe litt hardere med konsentrasjonen.Og jeg hadde fokusert på en rolig aktivitet ved sporslutt.Et godt tips er hult matgbrein/kong med leverpostei inni som hunden må jobbe for å få ut.Hunden din kan spore,alle hunder kan spore fra naturens side.Det er du som må lære deg hvordan du får din hund til spore optimalt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Hei.

Går ut fra at du tar hensyn til vindretningen når du trener spor.

Spor under 1 time har en relativt bred fertgate.

Ivrighet, ja flott det motsatte er værre, du kan vente han av ,uten å si noe, når han tar opp sporet igjen roser du. Merker du sporgaten ?. Det er både fordeler og ulemper med det, ta iallefall bort merkingen relativt kjapt å legg merke til hvor du går istede.

Mister sporet. Nå vet ikke jeg hvor langt dere har kommet, men dette er en treningssak der du kan bruke pølsebiter, men kanskje like mye en tolmodighetssak for eier. Jeg er tilhenger av å bruke den beste forsterkeren jeg har som sluttgjenstand, det må være en grunn til at hunden skal gå sporet. Jeg begynner på nyinnlæring med noen rette strekninger, så går jeg over til vinkler som får medvind. Utvider lengdene, veksler på terreng osv. Paralelt med sportreningen trener jeg mye på apport av forskjellige gjenstander, så introduserer jeg gjenstander i sporet. Vet ikke om dette ble forståelig?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda...har drevet masse med spor...men har ikke hatt dette problemet..har heller hatta t de syntest dette er kjedelig...men igår var han plutselig dødsflink på sportrening...han tok helt av når han fant godbiten...instuktøren min mente at jeg skulle gå å gjemme meg mye mer en jeg gjorde...

han vet godt hva han skal gjøre...han har blitt rent inn fra begynnelsen...men folka her mente at han var for ung..men haner jo 16 mnd nå og jeg mener han fint kan gå litt vanskeligere spor...han var ganske flink igåår...*stolt*

tar hensyn til vindretningen ja...og vi går masse spor i skogen... holder på max en halv time...aldri mer...jeg merker ikke sporet nå lengre... har utvida det for hver gang og vanskeligere og vanskeligere...men jo mer han må jobbe jo galere blir han...når jeg trener spor trener jeg ikke bare spor jeg atr pauser med apportering og annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er ikke for ung når den er 16 mnd. den er godt inne i den psykiske modningen, kan være litt variabel.

Jeg begynner sportreningen når hunden er rund 3 mnd, det lengste jeg har gått er 150 m med en 3,5 mnd gammel valp. ( kelpie ).

Det er vanskelig å gi konkrete råd når man ikke ser hvordan dere samhandler, men generelt må man legge opp treningen utfra det individet man har forran seg. Feks. Om hunden er vimsete hjelper det ikke om den blir dirigert, kjeftet på osv. Om hunden stresser er det førers oppgave å roe den ned ved å bli passiv , sette seg ned ved siden av hunden, ikke si noe , og når hunden har roet seg fortsetter vi på sporet.

Tren et moment av gangen. Ikke legg ett spor men 5 -10 så er sjansen for å lykkes bedre.

Dette er som sagt generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...