Gå til innhold
Hundesonen.no

spor


marcoograya

Recommended Posts

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet, men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp begynt siden rottweilern er litt tregt utviklet' date=' men har tatt en flaske med vann og leverpostei og sparya den ut...han blir heeelt vill...morsomt da..men han får liksom ikke så mye ut av de...sporene eller treningene er aldri lange for han blir fort sliten psykisk...[/quote']

Har du prøvd å legge en godbit i hvert eneste skritt du tar,slik at han får belønning for å i det hele tatt ha nesa nedi bakken? Hvor går dere spor,og hva er ditt mål?

Spor i skog er fullstendig annerledes fra spor på flatmark - det er derfor jeg spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort det omvendt.Begynnt å gå eldre og vanskeligere spor..Jeg hadde kuttet ut leker og gjenstander i sporet og heller brukt godbiter en periode,jeg ville også brukt mange vinkler slik at hunden må konsentrere seg.

Mange hunder har lett får å begynne å ruse mellom sporet og stresse seg opp når de føler at de virkelig kan det.Da er det ofte lurt å la de få jobbe litt hardere med konsentrasjonen.Og jeg hadde fokusert på en rolig aktivitet ved sporslutt.Et godt tips er hult matgbrein/kong med leverpostei inni som hunden må jobbe for å få ut.Hunden din kan spore,alle hunder kan spore fra naturens side.Det er du som må lære deg hvordan du får din hund til spore optimalt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rottweileren min er helt koko når vi går spor...hanblir helt gira...og jeg prøver å gi han pauser og sånt men han vil ikke roe seg nes når vi går spor...han mister veldig fort sporet og danser rundt meg...men jeg vet han kan for jeg hadde han på kurs da gikk han som en drøm...

Hei.

Går ut fra at du tar hensyn til vindretningen når du trener spor.

Spor under 1 time har en relativt bred fertgate.

Ivrighet, ja flott det motsatte er værre, du kan vente han av ,uten å si noe, når han tar opp sporet igjen roser du. Merker du sporgaten ?. Det er både fordeler og ulemper med det, ta iallefall bort merkingen relativt kjapt å legg merke til hvor du går istede.

Mister sporet. Nå vet ikke jeg hvor langt dere har kommet, men dette er en treningssak der du kan bruke pølsebiter, men kanskje like mye en tolmodighetssak for eier. Jeg er tilhenger av å bruke den beste forsterkeren jeg har som sluttgjenstand, det må være en grunn til at hunden skal gå sporet. Jeg begynner på nyinnlæring med noen rette strekninger, så går jeg over til vinkler som får medvind. Utvider lengdene, veksler på terreng osv. Paralelt med sportreningen trener jeg mye på apport av forskjellige gjenstander, så introduserer jeg gjenstander i sporet. Vet ikke om dette ble forståelig?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda...har drevet masse med spor...men har ikke hatt dette problemet..har heller hatta t de syntest dette er kjedelig...men igår var han plutselig dødsflink på sportrening...han tok helt av når han fant godbiten...instuktøren min mente at jeg skulle gå å gjemme meg mye mer en jeg gjorde...

han vet godt hva han skal gjøre...han har blitt rent inn fra begynnelsen...men folka her mente at han var for ung..men haner jo 16 mnd nå og jeg mener han fint kan gå litt vanskeligere spor...han var ganske flink igåår...*stolt*

tar hensyn til vindretningen ja...og vi går masse spor i skogen... holder på max en halv time...aldri mer...jeg merker ikke sporet nå lengre... har utvida det for hver gang og vanskeligere og vanskeligere...men jo mer han må jobbe jo galere blir han...når jeg trener spor trener jeg ikke bare spor jeg atr pauser med apportering og annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er ikke for ung når den er 16 mnd. den er godt inne i den psykiske modningen, kan være litt variabel.

Jeg begynner sportreningen når hunden er rund 3 mnd, det lengste jeg har gått er 150 m med en 3,5 mnd gammel valp. ( kelpie ).

Det er vanskelig å gi konkrete råd når man ikke ser hvordan dere samhandler, men generelt må man legge opp treningen utfra det individet man har forran seg. Feks. Om hunden er vimsete hjelper det ikke om den blir dirigert, kjeftet på osv. Om hunden stresser er det førers oppgave å roe den ned ved å bli passiv , sette seg ned ved siden av hunden, ikke si noe , og når hunden har roet seg fortsetter vi på sporet.

Tren et moment av gangen. Ikke legg ett spor men 5 -10 så er sjansen for å lykkes bedre.

Dette er som sagt generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...