Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette kan være forbudt i kulda


Tyfonia

Recommended Posts

Bra artikkel, men, at man ikke bør gå lange turer fordi hunden fryser er jo fort litt tull. Når man er i aktivitet så fryser man ikke så lett. Kan jo bare se på mine to frysepingler av noen hunder, så lenge de leker og holder seg aktive ute, så holder de varmen, men med en gang de stopper opp og står stille, så fryser de jo halvt ihjel. :P

Edit: men det spørs jo selvsagt også på hva man mener med LANGE turer. :ahappy:

Og hester, der må man jo også utvise noe skjønn. Hingsten og vallaken vår som står inne om natta, fryser dersom de står ute for lenge på dagen, med dekken. Mens avlshoppene(en kald, en varm), 4års varmblodshoppa, 2års kaldblodshoppa og varmblodsåringen som går på utegang, fryser ikke i det hele tatt og er stooorfornøyde med å stå ute. :P Fordi de har gått ute siden i vår, og har en fantastisk vinterpels. :P

Men selvsagt bedre at folk sier ifra til mattilsynet en gang for mye heller enn en gang for lite! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra artikkel, men, at man ikke bør gå lange turer fordi hunden fryser er jo fort litt tull. Når man er i aktivitet så fryser man ikke så lett. Kan jo bare se på mine to frysepingler av noen hunder, så lenge de leker og holder seg aktive ute, så holder de varmen, men med en gang de stopper opp og står stille, så fryser de jo halvt ihjel. :P

Edit: men det spørs jo selvsagt også på hva man mener med LANGE turer. :)

Og hester, der må man jo også utvise noe skjønn. Hingsten og vallaken vår som står inne om natta, fryser dersom de står ute for lenge på dagen, med dekken. Mens avlshoppene(en kald, en varm), 4års varmblodshoppa, 2års kaldblodshoppa og varmblodsåringen som går på utegang, fryser ikke i det hele tatt og er stooorfornøyde med å stå ute. :P Fordi de har gått ute siden i vår, og har en fantastisk vinterpels. :P

Men selvsagt bedre at folk sier ifra til mattilsynet en gang for mye heller enn en gang for lite! :P

En ting er at man kanskje holder varmen sånn generelt av å være i bevegelse, men patter, testikler, poter osv kan allikevel få frostskader. Disse tingene blir vel ikke akkurat varmet særlig opp av aktivitet..

I tillegg kan mye kald luft i lungene føre til hjertestans, men det kommer vel mer an på hvor "harde" turene er, altså hvor andpusten hunden blir, enn hvor lange turene er.

Lyser dårlig formulering av hele innlegget mitt her ser jeg, men er for trøtt til å verken klare eller orke å fikse på det nå. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hester, der må man jo også utvise noe skjønn. Hingsten og vallaken vår som står inne om natta, fryser dersom de står ute for lenge på dagen, med dekken. Mens avlshoppene(en kald, en varm), 4års varmblodshoppa, 2års kaldblodshoppa og varmblodsåringen som går på utegang, fryser ikke i det hele tatt og er stooorfornøyde med å stå ute. :whistle: Fordi de har gått ute siden i vår, og har en fantastisk vinterpels. :ahappy:

Hvordan ser man egentlig om hesten fryser? Det har jeg lurt veldig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser man egentlig om hesten fryser? Det har jeg lurt veldig på.

om den står og skjelver, selvsagt, eller om den står med ørene rett ut til siden, da er den (som oftest) ikke fornøyd i det hele tatt. I tillegg om den står helt stille og ser veldig sløv ut, da bør man gå og kjenne på den, er den kald, så er den jo kald.

Men de aller fleste hester fryser ikke lett, de tåler kulde veldig godt. Er gjort en undersøkelse i kulderom, der de har tatt blodprøver av hestene i forskjellige temperaturer og etter forskjellige lengder på oppholdet i rommet, for å teste blodverdiene, og ned til -35 er det ingen fare for en hest med vinterpels å stå ute uten dekken. Etter -35 kunne man godt slenge over et dekken, sa dyrlegen som hadde vært med på testen, for etter -35 hadde de ingen resultater, da blodprøvene frøys før de fikk testet dem. :whistle: (dette var da travhester det var testet på, såvidt jeg forsto)

Var på et foredrag arrangert av Agria i Tønsberg i januar 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke kjenne om hesten er kald, utenom at den skjelver da. Vis hesten er kald betyr det at pelsen virker som den skal(isolerer). At hesten står med ørene rett ut er heller ikke noe tegn på at den er kald. Det gjør den når den slapper av også. Så eneste måten er vell å kjenne/se om hesten skjelver.

Bra at det er fokus på dette med kalde dager også, ikke bare varme. Selv har jeg ikke spes problemer med dette(tror jeg fryser ihjel før hundene og hesten har dekken og står på stall om natta), men jeg tror det er mange, både med hest og hund som ikke tenker over slike ting så mye som de kanskje burde.. Jeg for min del setter grensa ved hvilke temperaturer jeg tåler, med mindre jeg ser tegn til ubehag på bikkjene eller hesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke kjenne om hesten er kald, utenom at den skjelver da. Vis hesten er kald betyr det at pelsen virker som den skal(isolerer). At hesten står med ørene rett ut er heller ikke noe tegn på at den er kald. Det gjør den når den slapper av også. Så eneste måten er vell å kjenne/se om hesten skjelver.

Bra at det er fokus på dette med kalde dager også, ikke bare varme. Selv har jeg ikke spes problemer med dette(tror jeg fryser ihjel før hundene og hesten har dekken og står på stall om natta), men jeg tror det er mange, både med hest og hund som ikke tenker over slike ting så mye som de kanskje burde.. Jeg for min del setter grensa ved hvilke temperaturer jeg tåler, med mindre jeg ser tegn til ubehag på bikkjene eller hesten.

Man kjenner jo at hesten er kald på huden, om man kjører fingrene ned i pelsen på den? Eller legger hånden under manen? Jeg mente jo ikka akkurat å klappe oppå pelsen på den da, det er jo selvsagt ikke vits.

Og jo, når ørene står rett ut til siden, så er de som oftest misfornøyde/ikke i form. Når de slapper av er ørene gjerne litt mer oppoverstående, eller tilbakelagte.

Man ser det jo selvsagt også på treg reaksjonsevne, at de ikke reagerer når det skjer noe rundt dem.

Men ja, at de skjelver kan nok være et bra tegn, men når hesten blir kald nok, vil den ikke skjelve lenger, da er den bare kald, og det er det som virkelig er farlig. Bare å sammenligne med seg selv det. Så lenge du skjelver i kroppen og kjenner at du er kald, er det ikke farlig.(selv om du jo gjerne bør få varmen i deg igjen) Når du ikke kjenner at du er kald lenger(og da jo heller ikke skjelver) så begynner det å bli farlig.

Men ellers så skal det mye til for at en hest med vinterpels skal fryse. En barbert hest, eller en hest som står inne i varm stall(over +5 grader) og ikke har en god vinterpels, vil selvsagt fryse mye lettere.

Vi bruker dekken på hingsten og vallaken når de står ute + et tynt(veldig tynt) dekken når de står inne, mest fordi sjefen ikke vil at de skal sette så mye pels, så det ikke tar så lang tid for dem å tørke når de er svette. De står i en stall der temperaturen ligger på -1,5 til + 2 nå når det er rundt -18 til -22 utendørs.

Ellers så er jeg helt enig i at det er positivt å sette fokus på det, kle heller på dyra dine litt for mye enn litt for lite.

Når det gjelder at du setter grensen ved hva du tåler av kulde, gjelder det da med eller uten klær? (hvor lave temperaturer tåler du utendørs i samme antrekk som du går med innendørs?) Og med hvilken temperaturforskjell fra ute og inne for hesten?

Selvsagt forskjell på oss og dyra, dyra har jo pels, men du kan jo se på mine to hunder som akkurat nå ligger foran ovnen, mye nærmere enn jeg hadde klart å trives med å ligge over tid. De må selvsagt ha dekken ute(og helst potesokker, det skal handles inn nå), eller kun være ute i 2 minutter av gangen.

Du har malamute, det er jo en HELT annen type hund, som tåler mye mer kulde. Nå vet jeg ikke hva slags hest du har, men jeg vil si at hvis det er mer enn 25-30 graders tempforskjell på ute og inne for hesten, så bør man ha på et dekken når den settes ut. Det er jo det som er verst, temperaturforskjell, når det gjelder forkjølelse og diverse. Føllet vårt ble jo forkjølet, begynnende bronkitt visstnok, fikk antibiotika og ble ikke bedre på lang tid, nesten heller verre, sto på stall og fikk komme ut hver dag når det var fint vær(ikke når det regnet eller blåste veldig). Satte henne (og moren, selvsagt) på utegang og ble bra på under en uke. Selvsagt bare én hest, men, tror det er noe i det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjenner jo at hesten er kald på huden, om man kjører fingrene ned i pelsen på den? Eller legger hånden under manen? Jeg mente jo ikka akkurat å klappe oppå pelsen på den da, det er jo selvsagt ikke vits.

Og jo, når ørene står rett ut til siden, så er de som oftest misfornøyde/ikke i form. Når de slapper av er ørene gjerne litt mer oppoverstående, eller tilbakelagte.

Man ser det jo selvsagt også på treg reaksjonsevne, at de ikke reagerer når det skjer noe rundt dem.

Men ja, at de skjelver kan nok være et bra tegn, men når hesten blir kald nok, vil den ikke skjelve lenger, da er den bare kald, og det er det som virkelig er farlig. Bare å sammenligne med seg selv det. Så lenge du skjelver i kroppen og kjenner at du er kald, er det ikke farlig.(selv om du jo gjerne bør få varmen i deg igjen) Når du ikke kjenner at du er kald lenger(og da jo heller ikke skjelver) så begynner det å bli farlig.

Men ellers så skal det mye til for at en hest med vinterpels skal fryse. En barbert hest, eller en hest som står inne i varm stall(over +5 grader) og ikke har en god vinterpels, vil selvsagt fryse mye lettere.

Vi bruker dekken på hingsten og vallaken når de står ute + et tynt(veldig tynt) dekken når de står inne, mest fordi sjefen ikke vil at de skal sette så mye pels, så det ikke tar så lang tid for dem å tørke når de er svette. De står i en stall der temperaturen ligger på -1,5 til + 2 nå når det er rundt -18 til -22 utendørs.

Ellers så er jeg helt enig i at det er positivt å sette fokus på det, kle heller på dyra dine litt for mye enn litt for lite.

Når det gjelder at du setter grensen ved hva du tåler av kulde, gjelder det da med eller uten klær? (hvor lave temperaturer tåler du utendørs i samme antrekk som du går med innendørs?) Og med hvilken temperaturforskjell fra ute og inne for hesten?

Selvsagt forskjell på oss og dyra, dyra har jo pels, men du kan jo se på mine to hunder som akkurat nå ligger foran ovnen, mye nærmere enn jeg hadde klart å trives med å ligge over tid. De må selvsagt ha dekken ute(og helst potesokker, det skal handles inn nå), eller kun være ute i 2 minutter av gangen.

Du har malamute, det er jo en HELT annen type hund, som tåler mye mer kulde. Nå vet jeg ikke hva slags hest du har, men jeg vil si at hvis det er mer enn 25-30 graders tempforskjell på ute og inne for hesten, så bør man ha på et dekken når den settes ut. Det er jo det som er verst, temperaturforskjell, når det gjelder forkjølelse og diverse. Føllet vårt ble jo forkjølet, begynnende bronkitt visstnok, fikk antibiotika og ble ikke bedre på lang tid, nesten heller verre, sto på stall og fikk komme ut hver dag når det var fint vær(ikke når det regnet eller blåste veldig). Satte henne (og moren, selvsagt) på utegang og ble bra på under en uke. Selvsagt bare én hest, men, tror det er noe i det. :whistle:

Sant det ja, er de kalde ved huden så er det på tide og ta de inn.

Joda, hesten har dekken siden jeg ikke vil at hun skal sette mye pels(litt har hun), siden det er en traver i full trening. Og det er en kadblods, så den fryser nok ikke, i tilegg er det maks 2+ i stallen nå å i denne tempen som er nå står de ikke ute i mer enn 4-5 timer pga at vannet fryser i stallen. Tenkte vell mere på tur når det gjelder hesten siden jeg skjeldent har dekken på på tur og med tanke på at noe særlig trening er ikke bra om det blir for kaldt, men der er ikke jeg så fryktelig tøff heller. Er det 20- så er det ikke behagelig og sitte lenge i vogna selv med mye klær. Hundene er null problem, da fryser nok jeg først:p

Grensen min for kulde måler jeg i uteklær, men selvfølgelig så bruker jeg sunn fornuft også, og vet ca hva hesten min tåler både i trening og ute. :ahappy:

Hesten min sto på utegang sine to første leveår og det er jeg storfornøyd med. Dessverre har jeg ikke utegangstilbud her jeg står nå. Har planer om å ha stall hjemme en dag og da blir det utegang! Tror det kun er fordeler med det, både helsemessig og kondisjonsmessig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det ja, er de kalde ved huden så er det på tide og ta de inn.

Joda, hesten har dekken siden jeg ikke vil at hun skal sette mye pels(litt har hun), siden det er en traver i full trening. Og det er en kadblods, så den fryser nok ikke, i tilegg er det maks 2+ i stallen nå å i denne tempen som er nå står de ikke ute i mer enn 4-5 timer pga at vannet fryser i stallen. Tenkte vell mere på tur når det gjelder hesten siden jeg skjeldent har dekken på på tur og med tanke på at noe særlig trening er ikke bra om det blir for kaldt, men der er ikke jeg så fryktelig tøff heller. Er det 20- så er det ikke behagelig og sitte lenge i vogna selv med mye klær. Hundene er null problem, da fryser nok jeg først:p

Grensen min for kulde måler jeg i uteklær, men selvfølgelig så bruker jeg sunn fornuft også, og vet ca hva hesten min tåler både i trening og ute. :lol:

Hesten min sto på utegang sine to første leveår og det er jeg storfornøyd med. Dessverre har jeg ikke utegangstilbud her jeg står nå. Har planer om å ha stall hjemme en dag og da blir det utegang! Tror det kun er fordeler med det, både helsemessig og kondisjonsmessig :)

Trening pleier ikke være noe problem i kulde, iom det går greit å gå løp i -15, så bør det ikke være problem å trene passelig lett hjemme ved -20. :) Hesten har så lange luftveier at luften er oppvarmet når den kommer til lungene. :)

Men, det er rimelig kaldt å trene nå om dagene ja!

De aller fleste mennesker tenker rimelig fornuftig når det gjelder dyra sine, håper og tror jeg, og de som ikke gjør det får vi håpe at vi klarer å oppdage og melde fra om. :P

Ja, utegang er helt klart mange fordeler med, og du glemte å ta med de psykiske fordelene! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hesten virker fornøyd og oppfører seg som normalt har den det nok helt fint.

Man kan også sjekke om de er varme på innsiden av bena. Jeg har en fullblods på utegang og i år har det vært 27 minus og han har ikke hatt dekken. Hvem skulle trodd det om en fullblods? Men han har utviklet en veldig god pels siden dette er 3. vinteren hans ute. Også er det viktig at hestene får nok høy - det fungerer nesten som en varmeovn, man må legge på 'ved' :whistle:

Og de bruker mye vann, de trenger faktisk mer vann om vinteren enn om sommeren.

Noen sier at de kan spise snø istedet, men dette stemmer ikke. Når hestene spiser snø (utenom av nysgjerrighet) er det første tegn på begynnende dehydrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre går på fri tilgang på rundball. :whistle: De er egentlig litt for runde, noe som ikke er krise i vinterkulda, de har varmekar så de har jevn tilgang på vann, og får kraftfôr en gang daglig. Og ja, er viktig med mye mat i kulda, så de holder varmen, de må nesten ha fri tilgang når det er skikkelig kaldt, så de holder jevn varme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg trener ikke når det er mer enn 20 minus

Jeg bruker dekken på mine kaldblodstravere om vinteren (minus 5 eller kaldere)

Jeg har hestene mine på stall om natta

Dette gjør jeg fordi jeg mener det er til hestens beste, til mitt beste og fordi jeg syns det er forskjell på hesten tåler og hva som er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke når det er mer enn 20 minus

Jeg bruker dekken på mine kaldblodstravere om vinteren (minus 5 eller kaldere)

Jeg har hestene mine på stall om natta

Dette gjør jeg fordi jeg mener det er til hestens beste, til mitt beste og fordi jeg syns det er forskjell på hesten tåler og hva som er nødvendig.

Enig med du asså...

Mulig det har noe med at jeg selv kun har hatt edle hester, og de hestene jeg har hatt, de hadde fryst halerota av seg om jeg hadde slengt de ut i under 20 minus uten dekken..

Men jeg er litt "allergisk" mot vinterpels da, jeg liker ikke tanken på at hesten skal stå og være svett og våt i lang tid etter trening, jeg tror ikke det er sunt, uansett om den står på stall eller ikke..

Når det gjelder trening så trente jeg heller ikke mine hester i 20 minus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke kaldere enn 22-23 minus her, så vi trener da også, men ikke fullt så hardt.

Vi bruker dekken på de to hestene som er i hardest trening, mest pga vi vil unngå så mye vinterpels, og fordi de står inne om natta.

Vi har de to som er i løpstrening på stall om natten. Avlshoppene(1 varm, 1 kald), 2åringen(kald), 4åringen(varm) og åringen(varm) går på utegang, og stortrives med det.

2åringen og 4åringen skal flytte inn på stall når vi begynner å trene dem for fullt(dvs jevnlig) nå neste uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...