Gå til innhold
Hundesonen.no

Kull som ikke oppfyller raseklubbens krav.


Hampus

Recommended Posts

Min Dansk / Svenske gårdshund Hampus har hatt jevnt over gode resultater på utstilling.

Han er i dag drøye 3 1/2 år gammel og har rukket og bli NORD UCH WW-08, og vi har begynt å få en del henvendelser om å sette han inn i avelen både i Norge, Sverige og Danmark.

Fordi vi bor i Tromsø var vi på veterinærhøyskolen og tappet Hampus i forbindelse med Norsk vinnerutstilling på Lillestrøm, og på nyttårsaften ble første tispa insiminert.

Dette er en godkjent parring, da både Hampus og tispa oppfyller raseforeningas krav med tanke på HD og premiering.

Men hva når en av hundene ikke oppfyller disse kravene?

Er eneste konsekvensen at kullet ikke blir lagt ut på klubbens valpeliste?

Det har vel ingenting å si for registrering hos NKK eller?

Har fått en forespørsel om å bruke Hampus på ei tispe med HD grad C.

Da skulle eventuelt parringa skje våren / forsommeren 2010.

Eier nevnte ikke at tispa hadde C-hofter, det har jeg funnet ut i ettertid.

Og på bakgrunn av det kommer jeg til å si nei til denne parringa.

Veldig mange mener at HD på små raser ikke betyr så mye, og at de fleste lever gode liv.

Men man har jo ingen garanti for dette...

I tillegg vil jeg gjerne følge retningslinjene til raseklubben når jeg velger hvilke tisper Hampus skal brukes på.

Skjønner jo nå at jeg skal sjekke HD-status FØR jeg svarer på slike henvendelser, men siden det var langt fram i tid sjekka jeg ikke noe rundt den nevnte tispa...

Man lærer så lenge man lever. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK registrerer ethvert kull som oppfyller deres krav, og det er at foreldredyr er registrert i NKK, er ID-merket, at far er utstilt eller har testikkelattest, og at det er kjent HD-status på de rasene hvor det er krav (gjelder neppe DSG).

Altså ingen konsekvenser der. Kombinasjonen er oppdretters og hannhundeiers ansvar, og det er raseklubbene som har fått ansvar for å forvalte rasen (= blant annet kommet med avlsanbefalinger). NKK har intet overformynderi.

Det eneste unntaket, utover det jeg nevner over, er foreldredyr med E på hoftene. Der mener sunnhetsutvalget at det er såpass alvorlig, at de har vedtatt at valper etter dyr med HD E skal registreres med avlssperre, så de ikke kan brukes videre. Men valpene blir registrert og kan konkurreres med.

Ulike raseklubber har ulike konsekvenser for ikke å følge klubbens regler - utestengelse, mister verv, får ikke ha verv på så og så lang tid, får ikke hjelp med valpeformidling, blir oppført i medlemsblad og/eller hjemmeside som "ikke anbefalt valpekull" eller lignende, får ikke være oppført på listen over avlshannhunder og oppdrettere, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns en greit regel for slike ting er: Ville du selv kjøpt valp fra dette kullet? Eller selv stått som oppdretter av det med god samvittighet og gode argumenter for at det er gjort?

Som Emma sier så blir kullet registrert og mister ingen fordeler overhode, men syns du behovet er der for at man skal parre en hund som har en kjent belastning. Og ikke minst: Fins det oversikt på denne tispen/hannhunden sine søsken og slekt til å si at andre ikke er belastet med sikkerhet på begge sider unntagen den ene?

Det er iallefall slik jeg tenker når det kommer til parring, og en vennine av meg som har to hannhunder som er til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns en greit regel for slike ting er: Ville du selv kjøpt valp fra dette kullet? Eller selv stått som oppdretter av det med god samvittighet og gode argumenter for at det er gjort?

Som Emma sier så blir kullet registrert og mister ingen fordeler overhode, men syns du behovet er der for at man skal parre en hund som har en kjent belastning. Og ikke minst: Fins det oversikt på denne tispen/hannhunden sine søsken og slekt til å si at andre ikke er belastet med sikkerhet på begge sider unntagen den ene?

Det er iallefall slik jeg tenker når det kommer til parring, og en vennine av meg som har to hannhunder som er til avl.

Svaret på det er nei og nei.

Jeg ville ikke kjøpt valp etter et foreldredyr med HD, og ikke ville jeg stått som oppdretter for et sånt kull.

Det er nok av friske hunder å avle på...

Akkurat på denne tispa er det ikke kjent HD-status på kullsøsken, foreldre osv har HD A eller ukjent status.

Det samme gjelder for Hampus, han er eneste i kullet som er røntget faktisk, noe jeg synes er litt dumt.

Hans foreldre er fri for HD, og jeg finner ikke HD på stamtavla hans, men det er noen som har ukjent status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de rasene som krever kjent HD-status. Er det det eneste kravet? Altså de kan ha så sterk grad de vil, bare det at de er røngtet så går det greit?

Isåfall veldig synd for folk som ikke er så erfarne eller kan så mye, som tror de får en frisk hund fordi den er registrert i NKK og de da antar at den ikke har noe HD-lignende saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de rasene som krever kjent HD-status. Er det det eneste kravet? Altså de kan ha så sterk grad de vil, bare det at de er røngtet så går det greit?

Isåfall veldig synd for folk som ikke er så erfarne eller kan så mye, som tror de får en frisk hund fordi den er registrert i NKK og de da antar at den ikke har noe HD-lignende saker.

Ja, en får registrert valper etter hunder med HD - men som jeg skriver over, valper etter en eller to foreldre med E får avlssperre.

NKK har ikke ansvar for å forvalte rasen, altså kan ikke de sette mer enn et minimum av krav.

Oppdretter har i mine øyne plikt til å informere valpekjøper om mest mulig - men jeg synes også valpekjøper har plikt til å sette seg inn i ting, forberede kjøpet, stille spørsmål og dobbeltsjekke svarene. Det er naivt å tro at en får en frisk hund bare fordi den har et A4-ark som heter stamtavle. Hva er forresten en frisk hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en får registrert valper etter hunder med HD - men som jeg skriver over, valper etter en eller to foreldre med E får avlssperre.

NKK har ikke ansvar for å forvalte rasen, altså kan ikke de sette mer enn et minimum av krav.

Oppdretter har i mine øyne plikt til å informere valpekjøper om mest mulig - men jeg synes også valpekjøper har plikt til å sette seg inn i ting, forberede kjøpet, stille spørsmål og dobbeltsjekke svarene. Det er naivt å tro at en får en frisk hund bare fordi den har et A4-ark som heter stamtavle. Hva er forresten en frisk hund?

Ja helt enig i at man er pliktig.. men det finnes jo en del naive hundekjøpere. En venninne av meg som kan lite om hund, holdt på å få seg en med tydelige patella tegn. Heldigvis rådførte hun seg med meg først så det ble en annen valp istedenfor. Så det finnes sånne kjøpe som ikke kan så mye.

Selv ville jeg jo sjekket foreldre opp og ned.. og når det kommer til helse og mentalitet så er jeg veldig streng og jeg ser ikke to ganger på et mulig kull hvis det er noe jeg ikke helt liker.

Så ja, hva er en frisk hund? Veldig godt spørsmål.. Og man vet jo ikke sikkert at man unngår HD, bare om man kjøper en som er etter friske foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...