Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent i bånd


MHC

Recommended Posts

Tispen vår på 11 mnd. går ikke pent i bånd (uten å dra). Vi har ikke vært iherdige nok i treningen.... Men nå settes støtet inn. Hvor lang tid må vi regene med at det tar før hun fatter poenget? Hun er vanligvis lettlært- men sta.

Trener med bånd og magebelte- full stopp hvis hun drar, går videre hvir båndet er slakt. Bruker ikke godbit, men burde kanskje variere mellom de to treningsformene?

Tips?

Ved bruk av "rett" metode- vil det ta uker eller måneder før det sitter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer utrolig mye, både på hunden og hvor kosekvent dere er. Det viktigste er å holde seg til en metode. Stoppe å gå når hunden drar er en effektiv måte. Du må også rose hunden når båndet er slakt, evnt godbit. Du kan gi ofte godbiter i begynnelsen, og så strekke ut tiden mellom hver gang hunden får. Det holder motivasjonen oppe. Jeg selv bruker strupelenke og gir et napp i den hvis hunden drar, og så roser jeg når hunden har slakk line.(halslenken skal henge slakt rundt halsen). Det er også viktig at hunden får en Gå pent kommando, og så får litt FRI iblandt, og lukte litt i grøfta. Hvis ikke blir hunden lei.

Min forrige hund dro i båndet og jeg fikk det ikke av henne. Hun var sta som fy, og jeg var utålmodig. Dårlig kombinasjon. Så jeg brukte mye grime på turene.

Den ene hunden jeg har nå drar også i båndet, og noen ganger hardt (var sånn fra før - omplasserinshund). Kommer helt an på dagsformen min, men har jeg en dårlig dag, tar jeg på grime på henne også. Den andre hunden min, har gått pent i bånd av seg selv, fra begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel egentlig si det tar resten av livet, ikke me konstant trening men det vil til tider gli ut og man må regne me at det ikke er lært også er d aldri noe jobb igjen... Min hund er ganske flink men kan komme opp i situasjoner hvor han "glemmer seg"

Vi trener me godbit, leke eller bare blid stemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker gobit og leke i treningen, nå er ikke det å gå pent noe vi trener aktivt lenger - kun i situasjoner der hun syns det er fryktelig vanskelig. Hos oss har det funket veldig bra å faktisk mest belønne det at hun ikke drar, noe jeg gjør automatisk, så jeg har sjelden hunder som drar i båndet, og slipper å styre med stopp-ogvent. Noen ganger er hun litt ekstra heit, da kan jeg stoppe og vente til hun husker at hun har meg i andre enden av båndet og så jobber vi litt, og vips er det på plass igjen.

Men, tror nok aldri jeg får til å få henne til å ikke dra når vi går sammen med andre hunder. Det er vanskelig det, syns damen.

Ps. hvor er hunden din fra? Moro med flere store bartesaker her. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Tenkte først å starte med at ting tar tid, men du kan fint få hunden din til å gå pent i en hver situasjon - hvis det er det du vil. Det meste handler vel i det store og hele hvor mye du VIL at hunden din skal gjøre ting. Jeg var så dum å starte med flexiline, så jeg slet med at hunden min "testet" om han kom lengre hele tiden. Vi lærte stopp og vent på valpekurset, men på hverdagslydighetskurset lærte jeg en mye mer effektiv metode.

Det vi gjør nå er å hele tiden passe på at huden er der du vil den skal være og belønne der. Vi har hatt utrolig mye fremgang de siste tre månedene i motsetning til det første året. Det er virkelig ikke noe komplisert å gjøre dette, men det krever at du er konsekvent. Du gjør følgende:

Ha gjerne litt kortere bånd, sånn at hunden har mindre bevegelsesfrihet (ingen struping eller noe), og sånn at det er lettere å få han til å lykkes. Jeg liker at han går rett ved siden av meg (enklere å belønne også) og gir derfor godbit når han er ved foten min. Med en gang han beveger seg utenfor den lille sonen jeg vil ha han i, endrer jeg retning. I starten må du gjerne snu helt rundt, mens etter hver kan det være nok å bare gå litt til siden. Det som skjer når du snur er at hunden vil følge etter og passere "sonen" du vil han skal være i. Når hunden gjør dette belønner du med godbit. I starten kan det hende du må gjøre dette 5-6-10-15 ganger og kommer kanskje ikke lenger enn 50 meter, men det er bedre å ha 50 vellykkede meter enn 2 km med bare draing i båndet! :ahappy: Det tar nok ikke mange metrene før hunden din skjønner hva den må gjøre for å få godbit, men det kan ofte hende den glemmer seg. Så være tålmodig. I starten må du nok gi godbiter hele tiden, men etter hvert som hun skjønner hva det dreier seg om, så kan du øke antall skritt mellom hver godbit. Bare ikke gå for fort frem, det gjøre bare at du må gå tilbake igjen.

I stedet for å gå lange turer kan du heller ha flere korte økter og gjøre litt annen mentaltrening for å slite ut hunden. Evt. la henne løpe fritt hvis du har muligheten til det. Min var mye flinkere på innkalling enn å gå pent i bånd, så jeg gjorde ofte det i starten.

Det som er viktig er at du er konsekvent med å gjøre dette hele tiden. Det krever virkelig litt innsats, men jeg lover deg at det er verd det! Jeg syntes det var noe dritt å gå tur når han hele tiden dro i en hver retning, men nå er det bare gøy fordi vi gjør så stor fremgang for hver gang. Det er noen som nevner at det blir kjedelig for hunden å holde på med båndtrening hele tiden. Det jeg gjør er å trene på å gå pent i bånd og etter at han har gått pent en stund nærmer vi oss en "lukteplass". Jeg sier "sitt" og så "vær så god" og så får Leo snuse det han vil. Jeg pleier også å legge inn noen "godbitsøk" underveis også - genialt som mental trening.

En siste viktig ting er at godbitene du bruker er bedre enn alt det andre. Tørre godbiter fungerer utmerket i stua, men på tur med både det ene og det andre som frister fungerer det ikke i det hele tatt - i hvertfall ikke for meg. Jeg pleier å bruke ost, pølse, kylling og skinke. Gjerne flere forskjellige hver gang. Min hund gjør i hvertfall alt for å få en godbit, så jeg får veldig god kontakt når han vet at det er verd det.

I det siste har jeg begynt med klikkertrening og dette har gjort det hele enda mer effektivt, men det fungerer lenge med et kort og konsist "bra!".

Dette ble langt, men jeg håper det hjelper noen flere like mye som det har hjulpet meg:)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ett lite tips til marirari sin metode (som jeg har brukt selv) er å bruke halsbånd når dere trener aktivt på å gå pent, og sele når dere ikke trener.

Da har man mulighet til å trene når man har tid, og ikke på "transport-etappene". Er jo noen ganger man faktisk ikke har tid til å bruke 1 time på 50 meter, og i de situasjonene kan man bruke sele for å unngå å ødelegge gå-pent-treningen.

Er hunden ekstra ivrig i starten av turen, går den an å starte turen med sele, og skifte om til halsband når man er klar for å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo har alltid dratt ekstremt i båndet på tur. Han var vel den eneste på grunnkurset som ikke reagerte på noen av de tusen metodene vi lærte der. Det jeg gjør, det er at han har på seg både sele og halsbånd på tur. Når vi bruker selen får han dra som han vil, mens når vi bruker halsbåndet må han gå pent på plass. Jeg bruker også klikker, og belønner ofte. Denne treningen har virkelig gitt resultater. Han må også inn på plass og gå fot før han skal få løpe løs, hilse på andre hunder, osv.

Det er veldig viktig at ingen andre bruker andre metoder enn deg for å trene, det er det i alle fall for oss. Om jeg bruker klikkeren og belønner, og andre drar tilbake når Santo drar, så fungerer det egentlg ganske dårlig. Derfor får alle som skal gå tur med han beskjed om å bruke sele og å la han få dra. Hvis ikke så kan de egentlig bare droppe å gå tur med han :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...