Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra stor til liten?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har hatt stor hund og har fått liten, hvordan har overgangen vært? Stor forskjell? Jeg ser for meg at det hadde være noe helt annet å ha en liten hund nå. Alt hadde vært annerledes.. Lettere på en måte :) Noen som har erfaringer?

Og hvordan er det å få en liten hund når man allerede har en stor? Går det bra? Har sett flere som har begge deler, men det må jo bli et styr å passe på den lille hele tiden da, så ikke den store moser den lille i lek..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeehh vi begynnte med små hunder vi også fikk vi stor. men det er ikke så stor forskjell på det å ha stor og liten.

men grunnet at store hunder tar større plass så tror jeg det blir lenge til neste gang vi skal ha stor hun i hus. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo fra Schäfer til det lille monsteret jeg har nå... Forskjeller...? Tja... litt mer vondt i ryggen under innlæring av ting, men ellers pent lite... Litt billigere å holde i for å sånn.. Jeg merker ikke så mye forskjell, utenom at jeg savner å ha noe virkelig å ta i innimellom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Great Japanese Dog til dverg dachs. :wink:

Som djervekvinnen sa, det er lettere å ta med seg hunden nå, og den tar ikke så mye plass i huset, eller sengen for de som pleier å la hundene få lov til å sove der. Eller drar deg over ende når den ser noe interessant.

Men ellers syns jeg det ikke er mye forskjeller.. men nå er det mange år siden jeg hadde GJD'en. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring' date=' lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)[/quote']

Jeg har jo hatt dalmis. Og jeg må si at forskjellen var stor men på en måte lettende også. Men som Marianne sier så savner jeg å ha en stor kosebamse som en kan bruke som hodepute om natten :(

det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Ja GUD så deilig det er å kunne ta hunden med seg på bussen uten problemer. Jeg og Pito kjører buss sammen sikkert 4 ganger i uka..Det var myyye tyngre med Taxi.

Hunden gjør ikke mye av seg i huset,

Wanna bet? :)

de er ikke så sterke

Nei det er de ikke..Men det er ikke særlig kult å gå med en makrell på snora som trekker og trekker heller :wink:

ikke mye drit å plukke opp

Hehhee nei min driter sigarer :oops:

billigere utstyr og mat,

YESS SIR!! :)

krever ikke like mye mosjon

Mange små hunder krever like masse mosjon som store...problemet er bare det at siden de små hundene ikke klarer å gjøre så masse av seg når de er rastløs så holder mange folk "ut" og ikke går like masse tur med dem som de ville gjort med en stor hund som rev ned dørene pga understimulering. Det er lettere å "overse" energien til de små... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det jeg plages med når jeg har stor hund er å reise. Burene i dyrerommene er alt for små så hunden kommer seg ikke inn der. på bussen må vi stå i midtgangen og i drosjen må vi ha et helt bagasjerom. Derfor blir det ikke til at vi reiser så mye, netopp fordi det er så tungvindt. Alt blir stress. :) Skulle ønske jeg hadde en liten bag på armen og stappa hunden inn. :(

Og en annen ting er at så og si ingen vil passe ho! De syns ho er for stor og livlig.. DEt blir et svært styr når det skal orndes pass og greier. Og når vi skulle leie var det ingen som ville leie ut til folk med store hunder.

OG det med utstyret er såå urettferdig! Alt koster flesk for en såpass stor hund. Jo større jo dyrere.. Kan ikke kjøpe noe stæsj. Og hundebeine er også dyre hvis det er størrelse på de.. hehe. Jaja, men man har jo valgt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt en stor og en liten i en mnd. Sånn som det er nå så snes jeg det er mer styr med Shaylee enn med Aro. Men nå er det jo sånn at Aro er en skikkelig sofasliter så en kan kanskje ikke sammenligne det med en "normal" hund. Gleder meg til Shaylee blir stor nok til å bli med meg og Aro på tur... Det som er enklere med en liten hund er til nå: penger til div, transporten, plassen, møte med folk, er jo bare å plukke henne opp om nødvendig... Aro bryr seg somregel ikke så mye om fremmede men siden han er så stor så trekker folk seg automatisk... Fordelen med en stor er at det er mye å ta i, spesielt i Aro :wink:

Min konklusjon er at jeg antagelig alltid kommer til å ha en stor og en liten hund :mrgreen: Men vil egentlig si at det er "lettere" å ha en liten hund enn en stor...

Det er forskjell på å gå fra en stor til en liten vil jeg si. Men du går ikke til noe "værre". Jeg tror at det er større forskjell å gå fra en liten rase til en stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...