Gå til innhold
Hundesonen.no

Rang mellom to hunder


Barney

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt om hvem som er sjefen av hundene. Jeg tror det er Chanti, siden hun er eldst og tispe. Men har ikke sett noen klare tegn på dette. Jeg syns hun blir litt for bøllet med av Nitro (virker som at han går på valpelisens fremdeles, hehe), men jeg vet ikke om det er fordi hun er ekstreeemt tålmodig, eller ikke tør å si ifra. Hun har gått på han og "bråkt" litt med han utendørs et par ganger, så tror hun har det i seg. De begge har forsvart bein mot hverandre, både Nitro har gått på Chanti og motsatt, og i et par tilfeller iforbindelse med kos. Men hver gang det blir bråk mellom dem, er det Nitro som blir mest ivrig på å "gjøre opp" spinner rundt seg selv, går ned i lekestilling og prøver å leke febrilsk med henne, på en litt underdannig måte.

Chanti er også frekk å kan gå bort til Nitro og bare ta bein rett ut av munnen hans. Nitro er veldig underdanning mot fremmede hunder, og legger seg nesten langflat tvert.

Vi har hatt besøk av søsteren til samboeren min noen ganger, og hun har to husky tisper. Den eldste tispa på 11-12 år, er det aldri bråk med. Hun løfter litt på leppa hvis de andre kommer for nært, og da snur de tvert og går vekk. Ingen bølling med henne. Så her er det ganske tydelig at hun er den mest dominerende typen. (på en snill og rolig måte)

Den andre tispa hennes er på samme alder ca. som Chanti, og de røk i hverandre med en gang de møttes. Det ble mest fekting med tenner og bråking. Men de følte seg ikke komfortable med hverandre resten av tiden, og vi måtte holde dem adskilt i huset de dagene de bodde her. De kunne omgås litt i stuen under overvåkning, men de så bort, og unngikk hverandre, men det var både bust, visning av tenner og høy haleføring til tider. Men på turene kunne de plutselig hoppe på hverandre igjen og bråke. Det ble ikke noe orntlig forhold mellom dem.. Om det er fordi de er jevnt dominant, vet jeg ikke? Tror det begge vil være sjefen ihvertfall..

Jeg har intrykk av at Chanti ikke er typen til å underdanne seg. Det var heller ikke Hera. Hun underkstet seg aldri noen andre hunder. (rasen i seg selv er jo en typisk dominerende type)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :yes:

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt liv og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra skålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker :ahappy:

Talli, datteren, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :)

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt lov og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra slålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker  :ahappy:

Talli, datterene, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Bortsett fra riingen, så høres dette ut som Tulla (Blaze) og Aynï (Talli).   :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...