Gå til innhold
Hundesonen.no

Rang mellom to hunder


Barney

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt om hvem som er sjefen av hundene. Jeg tror det er Chanti, siden hun er eldst og tispe. Men har ikke sett noen klare tegn på dette. Jeg syns hun blir litt for bøllet med av Nitro (virker som at han går på valpelisens fremdeles, hehe), men jeg vet ikke om det er fordi hun er ekstreeemt tålmodig, eller ikke tør å si ifra. Hun har gått på han og "bråkt" litt med han utendørs et par ganger, så tror hun har det i seg. De begge har forsvart bein mot hverandre, både Nitro har gått på Chanti og motsatt, og i et par tilfeller iforbindelse med kos. Men hver gang det blir bråk mellom dem, er det Nitro som blir mest ivrig på å "gjøre opp" spinner rundt seg selv, går ned i lekestilling og prøver å leke febrilsk med henne, på en litt underdannig måte.

Chanti er også frekk å kan gå bort til Nitro og bare ta bein rett ut av munnen hans. Nitro er veldig underdanning mot fremmede hunder, og legger seg nesten langflat tvert.

Vi har hatt besøk av søsteren til samboeren min noen ganger, og hun har to husky tisper. Den eldste tispa på 11-12 år, er det aldri bråk med. Hun løfter litt på leppa hvis de andre kommer for nært, og da snur de tvert og går vekk. Ingen bølling med henne. Så her er det ganske tydelig at hun er den mest dominerende typen. (på en snill og rolig måte)

Den andre tispa hennes er på samme alder ca. som Chanti, og de røk i hverandre med en gang de møttes. Det ble mest fekting med tenner og bråking. Men de følte seg ikke komfortable med hverandre resten av tiden, og vi måtte holde dem adskilt i huset de dagene de bodde her. De kunne omgås litt i stuen under overvåkning, men de så bort, og unngikk hverandre, men det var både bust, visning av tenner og høy haleføring til tider. Men på turene kunne de plutselig hoppe på hverandre igjen og bråke. Det ble ikke noe orntlig forhold mellom dem.. Om det er fordi de er jevnt dominant, vet jeg ikke? Tror det begge vil være sjefen ihvertfall..

Jeg har intrykk av at Chanti ikke er typen til å underdanne seg. Det var heller ikke Hera. Hun underkstet seg aldri noen andre hunder. (rasen i seg selv er jo en typisk dominerende type)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :yes:

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt liv og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra skålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker :ahappy:

Talli, datteren, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :)

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt lov og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra slålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker  :ahappy:

Talli, datterene, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Bortsett fra riingen, så høres dette ut som Tulla (Blaze) og Aynï (Talli).   :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...