Gå til innhold
Hundesonen.no

Rang mellom to hunder


Barney

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt om hvem som er sjefen av hundene. Jeg tror det er Chanti, siden hun er eldst og tispe. Men har ikke sett noen klare tegn på dette. Jeg syns hun blir litt for bøllet med av Nitro (virker som at han går på valpelisens fremdeles, hehe), men jeg vet ikke om det er fordi hun er ekstreeemt tålmodig, eller ikke tør å si ifra. Hun har gått på han og "bråkt" litt med han utendørs et par ganger, så tror hun har det i seg. De begge har forsvart bein mot hverandre, både Nitro har gått på Chanti og motsatt, og i et par tilfeller iforbindelse med kos. Men hver gang det blir bråk mellom dem, er det Nitro som blir mest ivrig på å "gjøre opp" spinner rundt seg selv, går ned i lekestilling og prøver å leke febrilsk med henne, på en litt underdannig måte.

Chanti er også frekk å kan gå bort til Nitro og bare ta bein rett ut av munnen hans. Nitro er veldig underdanning mot fremmede hunder, og legger seg nesten langflat tvert.

Vi har hatt besøk av søsteren til samboeren min noen ganger, og hun har to husky tisper. Den eldste tispa på 11-12 år, er det aldri bråk med. Hun løfter litt på leppa hvis de andre kommer for nært, og da snur de tvert og går vekk. Ingen bølling med henne. Så her er det ganske tydelig at hun er den mest dominerende typen. (på en snill og rolig måte)

Den andre tispa hennes er på samme alder ca. som Chanti, og de røk i hverandre med en gang de møttes. Det ble mest fekting med tenner og bråking. Men de følte seg ikke komfortable med hverandre resten av tiden, og vi måtte holde dem adskilt i huset de dagene de bodde her. De kunne omgås litt i stuen under overvåkning, men de så bort, og unngikk hverandre, men det var både bust, visning av tenner og høy haleføring til tider. Men på turene kunne de plutselig hoppe på hverandre igjen og bråke. Det ble ikke noe orntlig forhold mellom dem.. Om det er fordi de er jevnt dominant, vet jeg ikke? Tror det begge vil være sjefen ihvertfall..

Jeg har intrykk av at Chanti ikke er typen til å underdanne seg. Det var heller ikke Hera. Hun underkstet seg aldri noen andre hunder. (rasen i seg selv er jo en typisk dominerende type)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :yes:

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt liv og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra skålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker :ahappy:

Talli, datteren, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :)

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt lov og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra slålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker  :ahappy:

Talli, datterene, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Bortsett fra riingen, så høres dette ut som Tulla (Blaze) og Aynï (Talli).   :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...