Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealene trening


tm100001

Recommended Posts

Quoting fungerer ikke så blir vanskelig å svare på flere innlegg. Men Marie og Ellie, jeg mener ikke at man ikke skal tenke på det. Men jeg mener noen tenker FOR mye. Som 1minutt borte, og så øker man til 2 minutter, og jeg leser faktisk om folk som etter noen mnd er oppe i 3 kvarter. Og DET syns jeg er ille. Fra valpen er i hus så oppfører jeg meg som vanlig inne, går på do alene, går i dusjen(på badet) alene, henter kanskje posten alene, og så drar man kanskje på butikken, og alle sånne småting.

Ikke skal jeg skryte på meg at jeg har vært flink til å finne gode individer heller :) Altså, ikke med han første hvertfall (Rex).

Jeg har så liten tro på at så mange der ute får flere uker med fri for så å ta med seg valpen inn på jobb (ja noen gjør jo dette, men...). Jeg ser ikke helt problemet.

Ok da er jeg enig :ahappy:

Hvis alle valper trenger minst fire måneder tilvenning før de kan være hjemme alene en hel arbeidsdag, er det rart at det norske arbeidslivet ikke har gått under enda (med tanke på hvor mange hunder det tross alt finnes i Norge...).

Jeg syns det er veldig flott at du reflekterer over hvilke utfordringer det er ved å ha valp, men jeg tror at det samtidig er viktig å ikke ta alle sorgene på forskudd. Å lære en valp å være hjemme alene er ikke rocket science. :P At man hører om hunder med separasjonsangst, for eksempel her på forumet, er vel fordi det er naturlig at dette blir et tema for de som har det problemet - man lager emner om det for å få tips til hva man kan gjøre for å få det bedre, man har frustrasjonsutblåsninger når det er tilbakesteg i treningen også videre. Det er ingen som lager emner for å fortelle at valpen nå kan være alene hjemme en full arbeidsdag, nettopp fordi det store flertallet av hundene våre mestrer dette uten problemer. :)

De aller, aller færreste har mulighet til å være hjemme med valpen i mer enn halvannen måned eller så, så jeg tror ikke du skal uroe deg for at to måneder blir for lite tid - for de aller fleste hunder går dette helt fint. :)

Veldig enig i dette innlegget også.

Og jeg syntes også du skal prøve å få valp Eva! Antageligvis kommer det til å gå veldig fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du skal klare det fint jeg. Virket ikke på første innlegget ditt som om moren din kunne hjelpe overhode, og dere har jo tydlighvis greie på hunder siden dere har flere :ahappy: tror nok det er som de sier her, og du burde se ann rasene :)

Ikke gi opp, og lykke til :)

Tusen takk for støtte! :P

Og jeg syntes også du skal prøve å få valp Eva! Antageligvis kommer det til å gå veldig fint :)

Så får vi se hva pappa sier, ellers ser det ut til at det går fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg tror også at det vil gå fint. Mitt eksempel var fordi jeg ikke hadde noen til å lufte hunden mitt på dagen derfor lå hunden alene i bilen og ble bare luftet en gang mens jeg var på jobb etter en uke hjemme og denne hunden hadde ingen problemer med det. Du har åtte uker til å trene hjemme alene trening og etterpå så kankanskje din mor lufte hunden midt på dagen så den får tisse en gang. Det vil jeg kalle en fin løsning . Og de aller fleste hunder har ikke separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at det vil gå fint. Mitt eksempel var fordi jeg ikke hadde noen til å lufte hunden mitt på dagen derfor lå hunden alene i bilen og ble bare luftet en gang mens jeg var på jobb etter en uke hjemme og denne hunden hadde ingen problemer med det. Du har åtte uker til å trene hjemme alene trening og etterpå så kankanskje din mor lufte hunden midt på dagen så den får tisse en gang. Det vil jeg kalle en fin løsning . Og de aller fleste hunder har ikke separasjonsangst.

Så fint at du synes det høres bra ut :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Ingvild.

Jeg trot det vil gå fint for deg å få valp.

Vil fortelle litt om mitt hundeliv. Det begynte med schäfervalp i 1964. Den kom i hus en lørdag og vi hadde fri søndagen. Mandag var det jobb for foreldrene mine og skole for meg. Valpen ble satt på rommet mitt med mat og vann. Naboen skulle høre etter om det ble mye bråk, vi bodde i rekkehus den gangen. Naboen hørte litt bjeffing av og til men stort sett var det rolig. Den gang gikk vi på skole på lørdagene, så det var bare søndagene som var fri. Alle gjorde det på denne måten den gangen.

I 1976 kom neste alenevalp og det ble gjort på omtrent samme måte, men mannen min studerte så han var mye hjemme og dette gikk også helt fint.

I 1980 var jeg hjemmeværende med små barn så den valpen var ikke mye alene men noe måtte det bli og det ble aldri trent på, den var bare hjemme, liksom uten noe som bråk.

Neste alenevalp var i 1997 og jeg var i jobb og kunne ikke bare ta meg fri, men hadde et par ekstra dager.Barna kom hjem fra skole kl. 1400, så valpen var hjemme alene fra 0800 til 1400. Dette ble også en harmonisk og koselig hund, den første beardisen min. Etter dette har ingen valper vært helt alene, har alltid hatt voksne hunder som har vært greie med valper.

Separasjonsangst har jeg ikke hørt om før de siste årene hvor trening til alt mulig må til. Jeg trener ikke alle hundene mine til alt mulig, som å sitte på togstasjonen og se på togene, i tilfelle vi skal ta tog engang. Skal det skje regner jeg med at det går helt greit. Skal vi noe nytt regner jeg med at det går helt greit, tenker ikke på at hunden kan bli redd eller engstelig. Ingen av mine er redd nyttårsaften heller, tre beardiser og to løwchen.

Jeg tror det er alt for mye dilling og krisemaksimering i forhold til det å skaffe seg valp. Man må liksom ha greie på alt som kan skje og bekymrer seg for dette.

Min måte har vel ikke vært optimalt, men ingen har blitt ødelagt av den grunn.

Det helt optimale måtte jo være å være hjemmeværende for å kunne ta seg 100% av valpen.

Når jeg har valpekull er jeg hjemme de to første ukene, så er det jobb igjen og det har funket helt fint hver gang. De siste årene har jeg jobbet 50%. Alle tidligere år har det vært 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Ingvild.

Jeg trot det vil gå fint for deg å få valp.

Vil fortelle litt om mitt hundeliv. Det begynte med schäfervalp i 1964. Den kom i hus en lørdag og vi hadde fri søndagen. Mandag var det jobb for foreldrene mine og skole for meg. Valpen ble satt på rommet mitt med mat og vann. Naboen skulle høre etter om det ble mye bråk, vi bodde i rekkehus den gangen. Naboen hørte litt bjeffing av og til men stort sett var det rolig. Den gang gikk vi på skole på lørdagene, så det var bare søndagene som var fri. Alle gjorde det på denne måten den gangen.

I 1976 kom neste alenevalp og det ble gjort på omtrent samme måte, men mannen min studerte så han var mye hjemme og dette gikk også helt fint.

I 1980 var jeg hjemmeværende med små barn så den valpen var ikke mye alene men noe måtte det bli og det ble aldri trent på, den var bare hjemme, liksom uten noe som bråk.

Neste alenevalp var i 1997 og jeg var i jobb og kunne ikke bare ta meg fri, men hadde et par ekstra dager.Barna kom hjem fra skole kl. 1400, så valpen var hjemme alene fra 0800 til 1400. Dette ble også en harmonisk og koselig hund, den første beardisen min. Etter dette har ingen valper vært helt alene, har alltid hatt voksne hunder som har vært greie med valper.

Separasjonsangst har jeg ikke hørt om før de siste årene hvor trening til alt mulig må til. Jeg trener ikke alle hundene mine til alt mulig, som å sitte på togstasjonen og se på togene, i tilfelle vi skal ta tog engang. Skal det skje regner jeg med at det går helt greit. Skal vi noe nytt regner jeg med at det går helt greit, tenker ikke på at hunden kan bli redd eller engstelig. Ingen av mine er redd nyttårsaften heller, tre beardiser og to løwchen.

Jeg tror det er alt for mye dilling og krisemaksimering i forhold til det å skaffe seg valp. Man må liksom ha greie på alt som kan skje og bekymrer seg for dette.

Min måte har vel ikke vært optimalt, men ingen har blitt ødelagt av den grunn.

Det helt optimale måtte jo være å være hjemmeværende for å kunne ta seg 100% av valpen.

Når jeg har valpekull er jeg hjemme de to første ukene, så er det jobb igjen og det har funket helt fint hver gang. De siste årene har jeg jobbet 50%. Alle tidligere år har det vært 100%.

Nesten litt utrolig at det har gått så bra! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulig, og du vil det, kan du jo høre om oppdretter vil ha hunden litt lenger (to uker, en mnd?), sånn at den er litt mer moden før du henter den, og på den måten takler det å være alene litt bedre.  Kanskje kan oppdretter trene litt på alene-hjemme med valpen også før du henter den?  Spørs om alle oppdrettere er villig til det da, men det kan jo kanskje kanskje være et alternativ?  Synes ikke du bør se så mørkt på det, og jeg tror (og håper!) at selv om det virker som om moren din helst vil du skal ta ansvaret selv, at hun kan være villig til å hjelpe deg litt i starten.  Hun har jo tross alt hatt hund selv lenge, og har antageligvis vært gjennom "det der".  Kanskje hun bare vil du skal komme med en plan selv?  Det er jo også dumt å måtte velge valp ut i fra når den blir født; hva om drømmekullet blir født/er leveringsklar midt i verste skoletiden?  Selvsagt må man ha tid til valpen, men man bør kanskje ikke la seg styre 100% av at alt skal være 100% perfekt med tanke på timing?  

Jeg vil foreslå at du snakker med moren din om dette, om hva du har tenkt, og hvordan du vil løse det.  Kanskje kan du bytte litt (mye!) husarbeid/matlaging mot at hun lufter valpen eller har den på kontoret sitt?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulig, og du vil det, kan du jo høre om oppdretter vil ha hunden litt lenger (to uker, en mnd?), sånn at den er litt mer moden før du henter den, og på den måten takler det å være alene litt bedre. Kanskje kan oppdretter trene litt på alene-hjemme med valpen også før du henter den? Spørs om alle oppdrettere er villig til det da, men det kan jo kanskje kanskje være et alternativ? Synes ikke du bør se så mørkt på det, og jeg tror (og håper!) at selv om det virker som om moren din helst vil du skal ta ansvaret selv, at hun kan være villig til å hjelpe deg litt i starten. Hun har jo tross alt hatt hund selv lenge, og har antageligvis vært gjennom "det der". Kanskje hun bare vil du skal komme med en plan selv? Det er jo også dumt å måtte velge valp ut i fra når den blir født; hva om drømmekullet blir født/er leveringsklar midt i verste skoletiden? Selvsagt må man ha tid til valpen, men man bør kanskje ikke la seg styre 100% av at alt skal være 100% perfekt med tanke på timing?

Jeg vil foreslå at du snakker med moren din om dette, om hva du har tenkt, og hvordan du vil løse det. Kanskje kan du bytte litt (mye!) husarbeid/matlaging mot at hun lufter valpen eller har den på kontoret sitt?

Ser ut til at jeg har funnet et interessant kull som passer fint i forhold til ferien. Mamma kan også lufte valpen i lunchtider :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...