Hjemmealene trening

[Gjest]

Quoting fungerer ikke så blir vanskelig å svare på flere innlegg. Men Marie og Ellie, jeg mener ikke at man ikke skal tenke på det. Men jeg mener noen tenker FOR mye. Som 1minutt borte, og så øker man til 2 minutter, og jeg leser faktisk om folk som etter noen mnd er oppe i 3 kvarter. Og DET syns jeg er ille. Fra valpen er i hus så oppfører jeg meg som vanlig inne, går på do alene, går i dusjen(på badet) alene, henter kanskje posten alene, og så drar man kanskje på butikken, og alle sånne småting.

Ikke skal jeg skryte på meg at jeg har vært flink til å finne gode individer heller Altså, ikke med han første hvertfall (Rex).

Jeg har så liten tro på at så mange der ute får flere uker med fri for så å ta med seg valpen inn på jobb (ja noen gjør jo dette, men...). Jeg ser ikke helt problemet.

Ok da er jeg enig

Hvis alle valper trenger minst fire måneder tilvenning før de kan være hjemme alene en hel arbeidsdag, er det rart at det norske arbeidslivet ikke har gått under enda (med tanke på hvor mange hunder det tross alt finnes i Norge...).

Jeg syns det er veldig flott at du reflekterer over hvilke utfordringer det er ved å ha valp, men jeg tror at det samtidig er viktig å ikke ta alle sorgene på forskudd. Å lære en valp å være hjemme alene er ikke rocket science. At man hører om hunder med separasjonsangst, for eksempel her på forumet, er vel fordi det er naturlig at dette blir et tema for de som har det problemet - man lager emner om det for å få tips til hva man kan gjøre for å få det bedre, man har frustrasjonsutblåsninger når det er tilbakesteg i treningen også videre. Det er ingen som lager emner for å fortelle at valpen nå kan være alene hjemme en full arbeidsdag, nettopp fordi det store flertallet av hundene våre mestrer dette uten problemer.

De aller, aller færreste har mulighet til å være hjemme med valpen i mer enn halvannen måned eller så, så jeg tror ikke du skal uroe deg for at to måneder blir for lite tid - for de aller fleste hunder går dette helt fint.

Veldig enig i dette innlegget også.

Og jeg syntes også du skal prøve å få valp Eva! Antageligvis kommer det til å gå veldig fint

[tm100001]

Tror du skal klare det fint jeg. Virket ikke på første innlegget ditt som om moren din kunne hjelpe overhode, og dere har jo tydlighvis greie på hunder siden dere har flere tror nok det er som de sier her, og du burde se ann rasene

Ikke gi opp, og lykke til

Tusen takk for støtte!

Og jeg syntes også du skal prøve å få valp Eva! Antageligvis kommer det til å gå veldig fint

Så får vi se hva pappa sier, ellers ser det ut til at det går fint

[Guest lijenta]

Jeg tror også at det vil gå fint. Mitt eksempel var fordi jeg ikke hadde noen til å lufte hunden mitt på dagen derfor lå hunden alene i bilen og ble bare luftet en gang mens jeg var på jobb etter en uke hjemme og denne hunden hadde ingen problemer med det. Du har åtte uker til å trene hjemme alene trening og etterpå så kankanskje din mor lufte hunden midt på dagen så den får tisse en gang. Det vil jeg kalle en fin løsning . Og de aller fleste hunder har ikke separasjonsangst.

[tm100001]

Jeg tror også at det vil gå fint. Mitt eksempel var fordi jeg ikke hadde noen til å lufte hunden mitt på dagen derfor lå hunden alene i bilen og ble bare luftet en gang mens jeg var på jobb etter en uke hjemme og denne hunden hadde ingen problemer med det. Du har åtte uker til å trene hjemme alene trening og etterpå så kankanskje din mor lufte hunden midt på dagen så den får tisse en gang. Det vil jeg kalle en fin løsning . Og de aller fleste hunder har ikke separasjonsangst.

Så fint at du synes det høres bra ut

[MollyC]

Helt enig med Ingvild.

Jeg trot det vil gå fint for deg å få valp.

Vil fortelle litt om mitt hundeliv. Det begynte med schäfervalp i 1964. Den kom i hus en lørdag og vi hadde fri søndagen. Mandag var det jobb for foreldrene mine og skole for meg. Valpen ble satt på rommet mitt med mat og vann. Naboen skulle høre etter om det ble mye bråk, vi bodde i rekkehus den gangen. Naboen hørte litt bjeffing av og til men stort sett var det rolig. Den gang gikk vi på skole på lørdagene, så det var bare søndagene som var fri. Alle gjorde det på denne måten den gangen.

I 1976 kom neste alenevalp og det ble gjort på omtrent samme måte, men mannen min studerte så han var mye hjemme og dette gikk også helt fint.

I 1980 var jeg hjemmeværende med små barn så den valpen var ikke mye alene men noe måtte det bli og det ble aldri trent på, den var bare hjemme, liksom uten noe som bråk.

Neste alenevalp var i 1997 og jeg var i jobb og kunne ikke bare ta meg fri, men hadde et par ekstra dager.Barna kom hjem fra skole kl. 1400, så valpen var hjemme alene fra 0800 til 1400. Dette ble også en harmonisk og koselig hund, den første beardisen min. Etter dette har ingen valper vært helt alene, har alltid hatt voksne hunder som har vært greie med valper.

Separasjonsangst har jeg ikke hørt om før de siste årene hvor trening til alt mulig må til. Jeg trener ikke alle hundene mine til alt mulig, som å sitte på togstasjonen og se på togene, i tilfelle vi skal ta tog engang. Skal det skje regner jeg med at det går helt greit. Skal vi noe nytt regner jeg med at det går helt greit, tenker ikke på at hunden kan bli redd eller engstelig. Ingen av mine er redd nyttårsaften heller, tre beardiser og to løwchen.

Jeg tror det er alt for mye dilling og krisemaksimering i forhold til det å skaffe seg valp. Man må liksom ha greie på alt som kan skje og bekymrer seg for dette.

Min måte har vel ikke vært optimalt, men ingen har blitt ødelagt av den grunn.

Det helt optimale måtte jo være å være hjemmeværende for å kunne ta seg 100% av valpen.

Når jeg har valpekull er jeg hjemme de to første ukene, så er det jobb igjen og det har funket helt fint hver gang. De siste årene har jeg jobbet 50%. Alle tidligere år har det vært 100%.

[tm100001]

Helt enig med Ingvild.

Jeg trot det vil gå fint for deg å få valp.

Vil fortelle litt om mitt hundeliv. Det begynte med schäfervalp i 1964. Den kom i hus en lørdag og vi hadde fri søndagen. Mandag var det jobb for foreldrene mine og skole for meg. Valpen ble satt på rommet mitt med mat og vann. Naboen skulle høre etter om det ble mye bråk, vi bodde i rekkehus den gangen. Naboen hørte litt bjeffing av og til men stort sett var det rolig. Den gang gikk vi på skole på lørdagene, så det var bare søndagene som var fri. Alle gjorde det på denne måten den gangen.

I 1976 kom neste alenevalp og det ble gjort på omtrent samme måte, men mannen min studerte så han var mye hjemme og dette gikk også helt fint.

I 1980 var jeg hjemmeværende med små barn så den valpen var ikke mye alene men noe måtte det bli og det ble aldri trent på, den var bare hjemme, liksom uten noe som bråk.

Neste alenevalp var i 1997 og jeg var i jobb og kunne ikke bare ta meg fri, men hadde et par ekstra dager.Barna kom hjem fra skole kl. 1400, så valpen var hjemme alene fra 0800 til 1400. Dette ble også en harmonisk og koselig hund, den første beardisen min. Etter dette har ingen valper vært helt alene, har alltid hatt voksne hunder som har vært greie med valper.

Separasjonsangst har jeg ikke hørt om før de siste årene hvor trening til alt mulig må til. Jeg trener ikke alle hundene mine til alt mulig, som å sitte på togstasjonen og se på togene, i tilfelle vi skal ta tog engang. Skal det skje regner jeg med at det går helt greit. Skal vi noe nytt regner jeg med at det går helt greit, tenker ikke på at hunden kan bli redd eller engstelig. Ingen av mine er redd nyttårsaften heller, tre beardiser og to løwchen.

Jeg tror det er alt for mye dilling og krisemaksimering i forhold til det å skaffe seg valp. Man må liksom ha greie på alt som kan skje og bekymrer seg for dette.

Min måte har vel ikke vært optimalt, men ingen har blitt ødelagt av den grunn.

Det helt optimale måtte jo være å være hjemmeværende for å kunne ta seg 100% av valpen.

Når jeg har valpekull er jeg hjemme de to første ukene, så er det jobb igjen og det har funket helt fint hver gang. De siste årene har jeg jobbet 50%. Alle tidligere år har det vært 100%.

Nesten litt utrolig at det har gått så bra!

[Huldra]

Hvis det er mulig, og du vil det, kan du jo høre om oppdretter vil ha hunden litt lenger (to uker, en mnd?), sånn at den er litt mer moden før du henter den, og på den måten takler det å være alene litt bedre.  Kanskje kan oppdretter trene litt på alene-hjemme med valpen også før du henter den?  Spørs om alle oppdrettere er villig til det da, men det kan jo kanskje kanskje være et alternativ?  Synes ikke du bør se så mørkt på det, og jeg tror (og håper!) at selv om det virker som om moren din helst vil du skal ta ansvaret selv, at hun kan være villig til å hjelpe deg litt i starten.  Hun har jo tross alt hatt hund selv lenge, og har antageligvis vært gjennom "det der".  Kanskje hun bare vil du skal komme med en plan selv?  Det er jo også dumt å måtte velge valp ut i fra når den blir født; hva om drømmekullet blir født/er leveringsklar midt i verste skoletiden?  Selvsagt må man ha tid til valpen, men man bør kanskje ikke la seg styre 100% av at alt skal være 100% perfekt med tanke på timing?  

Jeg vil foreslå at du snakker med moren din om dette, om hva du har tenkt, og hvordan du vil løse det.  Kanskje kan du bytte litt (mye!) husarbeid/matlaging mot at hun lufter valpen eller har den på kontoret sitt?  

[tm100001]

Hvis det er mulig, og du vil det, kan du jo høre om oppdretter vil ha hunden litt lenger (to uker, en mnd?), sånn at den er litt mer moden før du henter den, og på den måten takler det å være alene litt bedre. Kanskje kan oppdretter trene litt på alene-hjemme med valpen også før du henter den? Spørs om alle oppdrettere er villig til det da, men det kan jo kanskje kanskje være et alternativ? Synes ikke du bør se så mørkt på det, og jeg tror (og håper!) at selv om det virker som om moren din helst vil du skal ta ansvaret selv, at hun kan være villig til å hjelpe deg litt i starten. Hun har jo tross alt hatt hund selv lenge, og har antageligvis vært gjennom "det der". Kanskje hun bare vil du skal komme med en plan selv? Det er jo også dumt å måtte velge valp ut i fra når den blir født; hva om drømmekullet blir født/er leveringsklar midt i verste skoletiden? Selvsagt må man ha tid til valpen, men man bør kanskje ikke la seg styre 100% av at alt skal være 100% perfekt med tanke på timing?

Jeg vil foreslå at du snakker med moren din om dette, om hva du har tenkt, og hvordan du vil løse det. Kanskje kan du bytte litt (mye!) husarbeid/matlaging mot at hun lufter valpen eller har den på kontoret sitt?

Ser ut til at jeg har funnet et interessant kull som passer fint i forhold til ferien. Mamma kan også lufte valpen i lunchtider