Usikker og agressiv hund?

[Papillon]

Frøken er i det siste året blitt veldig "agressiv", i mangel på bedre ord. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tolke det som.

Frøken ble kastrert nå i mai pga. ekstreme humørsvingvinger ved løpetid. Hun orket ikke noe, ville helst bare være inne og sløve og ble veldig agressiv. Aggressivitetet hennes begynte egentlig på det siste valpeshowet hennes ved 6 mnd alder (før det hadde elsket dommeren og logret og utdelte nusser til dommeren, hehe.) Men den dagen hadde hun fått løpetid - vi viste ikke det før vi kom hjem, nesten ikke noe blod. Da knurret hun og forsøkte og bite dommeren. Hos vetrinæren er det et sant ******* da hun biter helt vilt og uhemmet rundt seg. Når vi var hos dyrlegen med henne sist for å se på en klo som hadde blitt revet opp bestemte dyrlegen seg for å dope henne ned slik at han kunne se på kloa i fred uten at hun skulle gjøre forsøk på å bite. Problemet var at det tok en halvtime å bare få satt sprøyta pga gjentatte biteforsøk..

Hun er også utrolig usikker/nervøs på fks. utstillinger. Husker at jeg ble så fortvilet da alle andre valpene hoppet og spratt rundt mens hun knapt turte å røre å røre seg med halen mellom beina.. Ikke gøy. Om hun er med på utstilling nå (vi stiller ikke lenger - hun har knurret og forsøkt å bite nesten samtlige dommere, men merkelig nok alltid fått "godt temperrament" på kritikken) går hun ganske sakte, blir veldig apatisk og kan sikle noe innmari (det ser ut som om hun har rabies, så ille er det..) Vi har jo sosialisert på ditten og datten, men til ingen nytte liksom.. Om andre personer hun ikke kjenner skal hilse på henne, er hun som oftest kjempeglad - helt til de begynner å "kjenne" på henne. Noen prøver å løfte henne, men da er jeg kjapt ute med "IKKE LØFT HENNE!". Det er akkuratt som om hun får panikk og glefser helt vilt rundt deg når det skjer.

Når vi er hjemme er hun grei. Som oftest. Det var en periode hun knurret hver eneste gang vi gikk forbi buret hennes som hun lå oppå, men det har heldigvis gitt seg. Jeg har lært meg å ikke klappe på henne når hun hviler, selv når hun velger selv å ligge på fanget mitt, da knurrer hun nemlig og forsøker å bite.. Klippe klørne har jeg løst ved å klikke og belønne henne for å se på poten og belønne henne videre. Hun har en slik dress hun helst må bruke når det er masse snø da det setter seg fast svære snøballer i pelsen hennes. Hun hater virkelig å få den på. For ikke så lenge siden bet hun meg nesten gjennom huden i et av biteanfallene sine slik at det ble blåmerker.

Om det har noe å si så er søsteren hennes også slik. Hun knurrer selv når eieren løfter henne.. Moren hennes er sær og knurrete hun også. Hurra.. Og andre slektninger av henne er litt "spesielle" de og.

Vi mistenkte at hun hadde vondt i kroppen siden hun responderte slik enkelte ganger, men etter å ha vært hos flere vetrinærer og testet og undersøkt både det ene og det andre så tenker jeg som den ene vetten sa "det sitter i hodet. Hun er ikke stabil i mellom ørene.". Så. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med hun! Jeg vil virkelig ikke avlive henne. Jeg elsker henne jo over allt i verden! Vi har prøvd (etter pappas og en av vetrinærenes ønske) å legge henne på rygg når hun er slik, men det hjelper ikke stort og jeg liker ikke den type trening..

Men en ting. Hun har ikke blitt bortskjemt på noen måte og jeg vet at det ikke er "jeg gjør som jeg vil" biting, men heller fryktagressjon eller angsbiting eller noe i den duren.

Jeg er fortvilet, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med lille Frøkna mi Såklart, jeg kan jo bare la vær å ta på henne dressen, la vær å klippe klørna og heller dra til dyrlegen å klippe de, jeg kan la vær å klappe henne når hun ligger på fanget. Men det er jo liksom ikke sånn det skal være heller..

Håper noen kan hjelpe!

Edit: Det er jo ikke alltid hun er slik. Stort sett er hun en grei og jeg kan klappe og kose med henne så mye jeg vil. Men noen ganger er hun ikke helt "god". Men hun er verdens beste hund om man ser bort ifra dillene hennes! Ville ikke byttet henne bort for noe i verden!

[mushi]

Jaggu ikke lett det området her... Har jo hilst på Frøken flere ganger og hun er veldig snill når hun først bestemmer seg for det, virkelig en søt hund

Tror du må lære henne at hun ikke kommer noe sted med oppførselen sin, hvordan har jeg ikke anelse, men hadde hun vært min ville jeg tatt henne i nakkeskinnet når hun biter rundt seg og kasta henne inn i ett annet rom og lukket døra til hun roa seg ned.

Så utrolig trist at hun har blitt værre! Håper dere finenr ut av det! Jeg og Ponni trener og styrer vi, synes ikke jeg gjør annet når vi er ute... Er veldig frem og tilbake, lyst til å gi opp innimellom jeg også...

[Lemen]

Frøken er i det siste året blitt veldig "agressiv", i mangel på bedre ord. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tolke det som.

Frøken ble kastrert nå i mai pga. ekstreme humørsvingvinger ved løpetid. Hun orket ikke noe, ville helst bare være inne og sløve og ble veldig agressiv. Aggressivitetet hennes begynte egentlig på det siste valpeshowet hennes ved 6 mnd alder (før det hadde elsket dommeren og logret og utdelte nusser til dommeren, hehe.) Men den dagen hadde hun fått løpetid - vi viste ikke det før vi kom hjem, nesten ikke noe blod. Da knurret hun og forsøkte og bite dommeren. Hos vetrinæren er det et sant ******* da hun biter helt vilt og uhemmet rundt seg. Når vi var hos dyrlegen med henne sist for å se på en klo som hadde blitt revet opp bestemte dyrlegen seg for å dope henne ned slik at han kunne se på kloa i fred uten at hun skulle gjøre forsøk på å bite. Problemet var at det tok en halvtime å bare få satt sprøyta pga gjentatte biteforsøk..

Hun er også utrolig usikker/nervøs på fks. utstillinger. Husker at jeg ble så fortvilet da alle andre valpene hoppet og spratt rundt mens hun knapt turte å røre å røre seg med halen mellom beina.. Ikke gøy. Om hun er med på utstilling nå (vi stiller ikke lenger - hun har knurret og forsøkt å bite nesten samtlige dommere, men merkelig nok alltid fått "godt temperrament" på kritikken) går hun ganske sakte, blir veldig apatisk og kan sikle noe innmari (det ser ut som om hun har rabies, så ille er det..) Vi har jo sosialisert på ditten og datten, men til ingen nytte liksom.. Om andre personer hun ikke kjenner skal hilse på henne, er hun som oftest kjempeglad - helt til de begynner å "kjenne" på henne. Noen prøver å løfte henne, men da er jeg kjapt ute med "IKKE LØFT HENNE!". Det er akkuratt som om hun får panikk og glefser helt vilt rundt deg når det skjer.

Når vi er hjemme er hun grei. Som oftest. Det var en periode hun knurret hver eneste gang vi gikk forbi buret hennes som hun lå oppå, men det har heldigvis gitt seg. Jeg har lært meg å ikke klappe på henne når hun hviler, selv når hun velger selv å ligge på fanget mitt, da knurrer hun nemlig og forsøker å bite.. Klippe klørne har jeg løst ved å klikke og belønne henne for å se på poten og belønne henne videre. Hun har en slik dress hun helst må bruke når det er masse snø da det setter seg fast svære snøballer i pelsen hennes. Hun hater virkelig å få den på. For ikke så lenge siden bet hun meg nesten gjennom huden i et av biteanfallene sine slik at det ble blåmerker.

Om det har noe å si så er søsteren hennes også slik. Hun knurrer selv når eieren løfter henne.. Moren hennes er sær og knurrete hun også. Hurra.. Og andre slektninger av henne er litt "spesielle" de og.

Vi mistenkte at hun hadde vondt i kroppen siden hun responderte slik enkelte ganger, men etter å ha vært hos flere vetrinærer og testet og undersøkt både det ene og det andre så tenker jeg som den ene vetten sa "det sitter i hodet. Hun er ikke stabil i mellom ørene.". Så. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med hun! Jeg vil virkelig ikke avlive henne. Jeg elsker henne jo over allt i verden! Vi har prøvd (etter pappas og en av vetrinærenes ønske) å legge henne på rygg når hun er slik, men det hjelper ikke stort og jeg liker ikke den type trening..

Men en ting. Hun har ikke blitt bortskjemt på noen måte og jeg vet at det ikke er "jeg gjør som jeg vil" biting, men heller fryktagressjon eller angsbiting eller noe i den duren.

Jeg er fortvilet, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med lille Frøkna mi Såklart, jeg kan jo bare la vær å ta på henne dressen, la vær å klippe klørna og heller dra til dyrlegen å klippe de, jeg kan la vær å klappe henne når hun ligger på fanget. Men det er jo liksom ikke sånn det skal være heller..

Håper noen kan hjelpe!

Edit: Det er jo ikke alltid hun er slik. Stort sett er hun en grei og jeg kan klappe og kose med henne så mye jeg vil. Men noen ganger er hun ikke helt "god". Men hun er verdens beste hund om man ser bort ifra dillene hennes! Ville ikke byttet henne bort for noe i verden!

Huff, dette høres ikke greit ut.

Jeg ser du skiver at hun er blitt testet og undersøkt hos flere veterinærer - men har det blitt tatt bilde av rygg og nakke f.eks?

Da Sølve hadde låsninger i rygg, bekken og nakke reagerte han med sinne når han skulle ha noe rundt hode (genser/halsbånd). Han ville ligge i fanget, men gikk vekk om jeg tok på han og ville ikke bli løftet eller klappet på - dette var en klar atferdsending siden han før låsningene var en kosete glad valp. Røntgenbilder av skjelettet hans viste tydelig hvor låsningene var og da kunne kiropraktor og akupunktør lett fikse opp. Nå er han så godt som god som ny og oppfører seg som før han ble skadet.

Jeg ser også at du skriver at gemyttet til mor og slektninger er liknende, og atferden kan jo være arvelig - men siden Frøken har blitt mer aggressiv over tid ville jeg likevel tatt en ekstra tur til vet å tatt noen bilder (om det ikke er gjort) evnt en akupunktør?

[Papillon]

Jaggu ikke lett det området her... Har jo hilst på Frøken flere ganger og hun er veldig snill når hun først bestemmer seg for det, virkelig en søt hund

Tror du må lære henne at hun ikke kommer noe sted med oppførselen sin, hvordan har jeg ikke anelse, men hadde hun vært min ville jeg tatt henne i nakkeskinnet når hun biter rundt seg og kasta henne inn i ett annet rom og lukket døra til hun roa seg ned.

Så utrolig trist at hun har blitt værre! Håper dere finenr ut av det! Jeg og Ponni trener og styrer vi, synes ikke jeg gjør annet når vi er ute... Er veldig frem og tilbake, lyst til å gi opp innimellom jeg også...

Ja, hun en herlig hund når hun vil, hehe Takk for omtanken.

LivB: Har tatt røntgen av ryggen hennes, alt var fint Vi var hos Toril Malmer (akupunktur og homopati.) Hun hadde en liten låsning i nakken og en liten bak ved ryggen, men ellers frisk som en fisk! Fikk låst opp disse låsningene. Sånt skal jo liksom være deilig, men det syntes ikke Frøken

[Tyfonia]

Nakkeristing ville jeg skippet med en gang. Det ville forverret eventuell glefsing. Pluss at nakkeristing forindes med at en hund avliver et annet dyr. Det er med annet ord en drapstrussel fra din side. Aggressivitet forveksles ofte med frykt og mistillit, dette skal ikke straffes med nakkeristing.

[KristinL]

Nakkeristing ville jeg skippet med en gang. Det ville forverret eventuell glefsing. Pluss at nakkeristing forindes med at en hund avliver et annet dyr. Det er med annet ord en drapstrussel fra din side. Aggressivitet forveksles ofte med frykt og mistillit, dette skal ikke straffes med nakkeristing.

Det samme gjelder å legge henne på rygg, det gjør ingenting bedre, og kan faktisk gjøre skade på ryggen hennes.

Ellers så tenkte jeg også på at hun kan ha smerter eller skade noe sted, siden hun forandret seg så over natten.. Men dere har jo sjekket henne ganske bra, så da er det kanskje ikke det. Så rart at hun forandret seg så plutselig synes jeg. Har ikke så mange gode råd jeg, men hjelp fra noen som har erfaring med atferdsproblemer er noe jeg ville vurdert i hvertfall

[Papillon]

Det samme gjelder å legge henne på rygg, det gjør ingenting bedre, og kan faktisk gjøre skade på ryggen hennes.

Ellers så tenkte jeg også på at hun kan ha smerter eller skade noe sted, siden hun forandret seg så over natten.. Men dere har jo sjekket henne ganske bra, så da er det kanskje ikke det. Så rart at hun forandret seg så plutselig synes jeg. Har ikke så mange gode råd jeg, men hjelp fra noen som har erfaring med atferdsproblemer er noe jeg ville vurdert i hvertfall

Nei, selvfølgelig legger jeg henne ikke på ryggen eller nakkerister henne. Selvom den vetrinæren gjerne skulle sett at jeg gjorde det. Han sa "du er altfor snill" og pappa sier at hun ikke respekterer meg fordi jeg ikke tar henne i nakken. Hehe

Hun har jo alltid vært usikker som valp i fremmede miljøer med mange mennesker/hunder. Men det var når hun fikk løpetid hun ble "agressiv" og begynte å glefse. Og etter kastreringen har hun på en måte blitt værre..

Ja, det hadde vært fint å få hjelp av noen med erfaring. Men vet ikke hvor jeg skal finne de liksom Jeg kunne sikkert punget ut noen tusenlapper for å få virkelig sjekket det, men det er bare så synd at pappa synes det er helt tullete å betale så mye for en ting som "enkelt kan løses ved å vise at du bestemmer" - pappa.

[Malamuten]

Hva gjør du vis hun sitter på fanget ditt på eget initiativ og begynner og knurre til deg? Og va gjør du vis hun biter deg når du skal ha på henne dressen? Hvorfor tror du hun biter når du har på henne dressen? Og har du sjekket hormon ballansen hennes?

[Papillon]

Hva gjør du vis hun sitter på fanget ditt på eget initiativ og begynner og knurre til deg? Og va gjør du vis hun biter deg når du skal ha på henne dressen? Hvorfor tror du hun biter når du har på henne dressen? Og har du sjekket hormon ballansen hennes?

Enten så hopper hun ned selv eller så får jeg henne ned. Men hun gjør det egentlig nesten bare når hun er trøtt. Men det er ingen unskyldning synes jeg.

Om hun knurrer når hun skal ha på dressen har jeg vel sagt "øy!" eller "nei!" strengt. Om hun begynner å glefse veit jeg at det ikke er noe håp å få på henne dressen.. En gang beit hun og da satt jeg henne ned på golvet med tårer i øya og gikk fra henne. Huff.. Høres sikkert skikkelig sentimental ut, men jeg begynner jo å gråte ganske fort.. Pappa greier å få på henne dressen ved å snakke skikkelig hardt til henne, men hun liker det ikke noe særlig og ser utrolig anspent/dempet ut.

Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor hun er sånn.

http://www.facebook.com/video/video.php?v=1160909300600&oid=20444826822

Nesten så ille var hun hos dyrlegen en gang. Hun vil bare opp på fanget mitt, vekk fra dyrlegen når vi er der nå. Hun er virkelig redd.

Edit: Hormonballansen? Hun er jo kastrert så det skulle jo ikke være så mye igjenn av den

Edit2: Det høres jo ut som om hun er den drittbikkja nå. Hun er ikke det. Hun er 100% snill, omgjengelig og glad utenom disse episodene. Jeg tenker liksom at det ER jo bare å ikke ta på henne den dressen, men da løser jeg jo ikke årsaken til problemet eller hva jeg skal si. Men til dyrlegen MÅ hun jo for vaksinasjon. Så da får vi nesten bare håpe at dyrlegen har munnkurv i riktig størrelse...

[Malamuten]

Hmm, vanskelig dette da. Det er vell flere hormoner enn østrogen eller? Ble litt usikker nå, men det kan vell være ubalanse selv om hun er sterilisert? Har du andre hunder/omgåes hun andre hunder? Hvordan er hun da? Likens eller normal?

Det er jo uansett vanskelig og få et riktig bilde av situasjonen når man ikke ser det selv, men slik det høres ut, vis du kan utelukke fysiske 'feil' så synes jeg det høres litt ut som usikkerhet, men også litt bortskjemt(fant ikke bedre ord) med tanke på at hun knurrer til deg forde hun er trøtt og at hun knurrer/biter når du skal ta på henne dressen. Jeg synes det er helt greit at hundene er redde for ting eller ikke liker det, men de skal akseptere ting de ikke liker. Ting de er redde for krever mer arbeid. Vis hun har kommet seg løs/sluppet unna situasjonen med å bite/glefse så har hun nok lært at det går an. Skal nok ikke mange ganger til for å lære det vis hun ikke liker dressen. Enten ville jeg funnet en måte og korrigere bitingen på, eller beskyttet hendene med hansker eller noe slik at dressen kommer på uansett om hun begynner og bite eller ikke.

Hva er det hun reagerer på hos veterinæren da? Med en gang det kommer en fremmed person eller når de begynner å klemme og undersøke henne? Neste gang du har time spør om de kan ta seg litt god tid og bruk godbiter eller noe slik at hun kan bli litt tryggere på de før de begynner undersøkelsen. Ta henne med på venterommet, selv om du ikke har time, gi henne godbiter og få henne til og assosiere plassen med noe bra, kanskje de som jobber der kan hjelpe deg med og gi henne et par godbiter. Dette går jo gennerelt på å få henne trygg på fremmede så møt mest mulig folk som ikke krever noe av henne, bare gir henne godbit, leke eller noe annet hun liker slik at nye folk blir gøy. Etterhvert(vis det virker) så øker man til sjekke tenner, stryke og klemme litt forsiktig, helt til hvem som helst kan ta en sjekk på henne:) Er ikke sikkert det virker men det er verdt forsøket.

[Papillon]

Hmm, vanskelig dette da. Det er vell flere hormoner enn østrogen eller? Ble litt usikker nå, men det kan vell være ubalanse selv om hun er sterilisert? Har du andre hunder/omgåes hun andre hunder? Hvordan er hun da? Likens eller normal?

Det er jo uansett vanskelig og få et riktig bilde av situasjonen når man ikke ser det selv, men slik det høres ut, vis du kan utelukke fysiske 'feil' så synes jeg det høres litt ut som usikkerhet, men også litt bortskjemt(fant ikke bedre ord) med tanke på at hun knurrer til deg forde hun er trøtt og at hun knurrer/biter når du skal ta på henne dressen. Jeg synes det er helt greit at hundene er redde for ting eller ikke liker det, men de skal akseptere ting de ikke liker. Ting de er redde for krever mer arbeid. Vis hun har kommet seg løs/sluppet unna situasjonen med å bite/glefse så har hun nok lært at det går an. Skal nok ikke mange ganger til for å lære det vis hun ikke liker dressen. Enten ville jeg funnet en måte og korrigere bitingen på, eller beskyttet hendene med hansker eller noe slik at dressen kommer på uansett om hun begynner og bite eller ikke.

Hva er det hun reagerer på hos veterinæren da? Med en gang det kommer en fremmed person eller når de begynner å klemme og undersøke henne? Neste gang du har time spør om de kan ta seg litt god tid og bruk godbiter eller noe slik at hun kan bli litt tryggere på de før de begynner undersøkelsen. Ta henne med på venterommet, selv om du ikke har time, gi henne godbiter og få henne til og assosiere plassen med noe bra, kanskje de som jobber der kan hjelpe deg med og gi henne et par godbiter. Dette går jo gennerelt på å få henne trygg på fremmede så møt mest mulig folk som ikke krever noe av henne, bare gir henne godbit, leke eller noe annet hun liker slik at nye folk blir gøy. Etterhvert(vis det virker) så øker man til sjekke tenner, stryke og klemme litt forsiktig, helt til hvem som helst kan ta en sjekk på henne:) Er ikke sikkert det virker men det er verdt forsøket.

Takk for svar.

Ja, jeg kan jo prøve hansker og se hvordan det fungerer. Vetrinæren måtte ty til svære gummihansker en gang, hun beit som bare det men vetrinæren fikk jo ikke noe vondt da. Jeg er enig, hun trenger ikke å like å ta på dressen, men hun skal ikke få bite selvom.

Når jeg setter henne på bordet hos vetrinæren så blir hun engstelig siden hun vet at hun skal ta sprøyte, få sjekket klørne eller et eller annet. Det er null problem for henne å hilse på folk, hun hopper ofte opp på fanget (tillogmed helt fremmede folk ) og liker å få kos. Men med en gang personen liksom begynner å ta på henne mot hennes vilje, eller hva jeg skal si glefser hun. Samme med søsteren (hun har bare et søsken) hennes etter det eieren sa og har opplevd med hun selv. Det gikk helt fint å klappe henne, men når jeg tok henne på siden glefset hun.

Jeg kan jo prøve å få vetrinæren til å gi henne godbiter. Har gjort det før, men hun spiser de, men når vetten tar på henne da smeller det igjen.

Andre hunder:

Hun er fryktelig usikker i møte med andre (store) hunder. Hun demper ganske mye og er "lav". Om hunden er rolig blir hun sikrere men hvis hunden er sånn "rett på" eller er litt for voldsom, selvom den bare vil leke kan hun glefse og bite etter den andre hunden. Hun har tillogmed glefset etter små valper, sånn helt plutselig. Tok henne selvfølgelig ut av situasjonen med en gang! Men andre små hunder går hun fint sammen med. Men andre små hunder som er for innpåslitne (spessielt hannhunder) kan hun bli fly forbanna på om de ikke hører på henne.

[Tyfonia]

Hmm, vanskelig dette da. Det er vell flere hormoner enn østrogen eller?

Ja, men om man snakker om kjønnshormoner har man østrogen og testosteron. Det er ikke bare kjønnshormoner som påvirker adferd, men også bla. a. stresshormoner. En hannhund med normal kjønnsdrift kan man ta testosteroninnsprøytning på, og han vil bli mer selvstendig, aktiv, og bli mer aggressiv. Østrogenet påvirker tispen på samme måte. I løpetiden øker disse hormonene hos tispen og hun vil reagere på same måte som hannhunden med testosteron. Hun vil bli mer irritabel. Dersom man sprøyter østrogen inn i en hannhund vil han bli roligere og få svakere kjønnsdrift. Innen utstilling vil hanner med sterkt kjønnspreg bli premiert. Dette kan skape problemer innen enkelte raser, noe som fører til økt kastrering.

[Mari]

Ja, men om man snakker om kjønnshormoner har man østrogen og testosteron.

OT, men du glemmer ganske så mange hormoner om du reduserer kjønnshormoner til kun testosteron og østrogen altså. Du har plenty fler enn det.

Østrogenet påvirker tispen på samme måte. I løpetiden øker disse hormonene hos tispen og hun vil reagere på same måte som hannhunden med testosteron. Hun vil bli mer irritabel.

Nei, det er nok ikke østrogen som evt gjør tispa mer irritabel rundt løpetid. Om det nå er et hormon som gjør dette, så er det nok heller et forhøyet nivå av testosteron vil jeg tro.

Østrogen har det høyeste nivået i proøstrus, hvor progesteron øker når tispa kommer i brunst. Nivået av testosteron vil også økes når tispa er i brunst, og ligger sånn ca likt med en hannhund.

Dersom man sprøyter østrogen inn i en hannhund vil han bli roligere og få svakere kjønnsdrift.

Ved kjemisk kastrering blir det vanligvis brukt progesteron, ikke østrogen. Det er progesteron som gjør hunder rolige, ikke østrogen. Østrogen er motsatt og øker det generelle aktivitetsnivået.

Beklager OT, men det virket bare som det var litt forvirring ute og gikk.

[Tyfonia]

OT, men du glemmer ganske så mange hormoner om du reduserer kjønnshormoner til kun testosteron og østrogen altså. Du har plenty fler enn det.

Nei, det er nok ikke østrogen som evt gjør tispa mer irritabel rundt løpetid. Om det nå er et hormon som gjør dette, så er det nok heller et forhøyet nivå av testosteron vil jeg tro.

Østrogen har det høyeste nivået i proøstrus, hvor progesteron øker når tispa kommer i brunst. Nivået av testosteron vil også økes når tispa er i brunst, og ligger sånn ca likt med en hannhund.

Ved kjemisk kastrering blir det vanligvis brukt progesteron, ikke østrogen. Det er progesteron som gjør hunder rolige, ikke østrogen. Østrogen er motsatt og øker det generelle aktivitetsnivået.

Beklager OT, men det virket bare som det var litt forvirring ute og gikk.

Jeg har lest dette i boka "Forstå din hund" av Anders Hallgren. Så da er det heller forfatteren som er forvirret, jeg er bare lei meg for å ha kjøpt en bok som ikke har gitt meg god nok kunskap i dette området til å kunne svare ordentlig Beklager TS

[monijento]

Frøken er i det siste året blitt veldig "agressiv", i mangel på bedre ord. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tolke det som.

Frøken ble kastrert nå i mai pga. ekstreme humørsvingvinger ved løpetid. Hun orket ikke noe, ville helst bare være inne og sløve og ble veldig agressiv. Aggressivitetet hennes begynte egentlig på det siste valpeshowet hennes ved 6 mnd alder (før det hadde elsket dommeren og logret og utdelte nusser til dommeren, hehe.) Men den dagen hadde hun fått løpetid - vi viste ikke det før vi kom hjem, nesten ikke noe blod. Da knurret hun og forsøkte og bite dommeren. Hos vetrinæren er det et sant ******* da hun biter helt vilt og uhemmet rundt seg. Når vi var hos dyrlegen med henne sist for å se på en klo som hadde blitt revet opp bestemte dyrlegen seg for å dope henne ned slik at han kunne se på kloa i fred uten at hun skulle gjøre forsøk på å bite. Problemet var at det tok en halvtime å bare få satt sprøyta pga gjentatte biteforsøk..

Hun er også utrolig usikker/nervøs på fks. utstillinger. Husker at jeg ble så fortvilet da alle andre valpene hoppet og spratt rundt mens hun knapt turte å røre å røre seg med halen mellom beina.. Ikke gøy. Om hun er med på utstilling nå (vi stiller ikke lenger - hun har knurret og forsøkt å bite nesten samtlige dommere, men merkelig nok alltid fått "godt temperrament" på kritikken) går hun ganske sakte, blir veldig apatisk og kan sikle noe innmari (det ser ut som om hun har rabies, så ille er det..) Vi har jo sosialisert på ditten og datten, men til ingen nytte liksom.. Om andre personer hun ikke kjenner skal hilse på henne, er hun som oftest kjempeglad - helt til de begynner å "kjenne" på henne. Noen prøver å løfte henne, men da er jeg kjapt ute med "IKKE LØFT HENNE!". Det er akkuratt som om hun får panikk og glefser helt vilt rundt deg når det skjer.

Når vi er hjemme er hun grei. Som oftest. Det var en periode hun knurret hver eneste gang vi gikk forbi buret hennes som hun lå oppå, men det har heldigvis gitt seg. Jeg har lært meg å ikke klappe på henne når hun hviler, selv når hun velger selv å ligge på fanget mitt, da knurrer hun nemlig og forsøker å bite.. Klippe klørne har jeg løst ved å klikke og belønne henne for å se på poten og belønne henne videre. Hun har en slik dress hun helst må bruke når det er masse snø da det setter seg fast svære snøballer i pelsen hennes. Hun hater virkelig å få den på. For ikke så lenge siden bet hun meg nesten gjennom huden i et av biteanfallene sine slik at det ble blåmerker.

Om det har noe å si så er søsteren hennes også slik. Hun knurrer selv når eieren løfter henne.. Moren hennes er sær og knurrete hun også. Hurra.. Og andre slektninger av henne er litt "spesielle" de og.

Vi mistenkte at hun hadde vondt i kroppen siden hun responderte slik enkelte ganger, men etter å ha vært hos flere vetrinærer og testet og undersøkt både det ene og det andre så tenker jeg som den ene vetten sa "det sitter i hodet. Hun er ikke stabil i mellom ørene.". Så. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med hun! Jeg vil virkelig ikke avlive henne. Jeg elsker henne jo over allt i verden! Vi har prøvd (etter pappas og en av vetrinærenes ønske) å legge henne på rygg når hun er slik, men det hjelper ikke stort og jeg liker ikke den type trening..

Men en ting. Hun har ikke blitt bortskjemt på noen måte og jeg vet at det ikke er "jeg gjør som jeg vil" biting, men heller fryktagressjon eller angsbiting eller noe i den duren.

Jeg er fortvilet, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med lille Frøkna mi Såklart, jeg kan jo bare la vær å ta på henne dressen, la vær å klippe klørna og heller dra til dyrlegen å klippe de, jeg kan la vær å klappe henne når hun ligger på fanget. Men det er jo liksom ikke sånn det skal være heller..

Håper noen kan hjelpe!

Edit: Det er jo ikke alltid hun er slik. Stort sett er hun en grei og jeg kan klappe og kose med henne så mye jeg vil. Men noen ganger er hun ikke helt "god". Men hun er verdens beste hund om man ser bort ifra dillene hennes! Ville ikke byttet henne bort for noe i verden!

jeg tror kanskje jeg kan gi deg noen tips, du skjønner:

jeg har en papillon selv som hadde kjempemasse adferdsproblemer da han kom til meg. nå er nok ikke grunnen til problemadferden den samme, siden Assi er en omplasseringshund som antagelig er misshandlet i og med at han ble funnet full av blod og sår.

Men i allfall. han var helt vill på biting og knurring da jeg fikk han! bare du gjorde mine til å løfte han knurret han og snappet etter meg. jeg hadde også problemer med han når det jalt snø, det satte seg snøballer i pelsen og under potene..så jeg forsøkte å klippe bort noe av pelsen under potene, men det endte som regel med at han bet meg til blods. han knurret på alt og alle rett og slett alt fra å gi han mat til å sette på han båndet. jeg kunne heller ikke ha han løs ute fordi han ville ikke komme og det var ikke mulig å ta i halsbåndet hans. det var en færl tilværelse får både han og meg.

heldigvis fant vi løsningen på problemene hans! jeg begynte rett å slett med klikkertrening. jeg begynte i det små med å lære han sit, dekk, bli u name it. så begynte jeg hånteringstrening med klikker. jeg tok på halsbånde, klikket og ga godbit...etter en havtime med trening (utenom pausene) kunne jeg ver kjapp mot han å ta ganske hardt tak i halsbåndet hans og han svarte meg logrende hale "kan jeg få pølsebit nå?" etter dette gikk all trening med positiv forsterkning..jeg må innrømme at det ikke gikk helt smertefritt, noen småfeil fra min side..men alt i alt fikk jeg en hund som kunne hånteres nesten uten knurring..han har også blitt kjempeflink på innkalling og kommer i nesten alle situasjoner. det gjelder å være konsekvent og være rause med godbiter av god kvalitet.

det er ei bok jeg vil anbefale deg, hvor det står grundig fortalt hvordan du kan håntere hunden din trinn for trinn positivt. der står det også mange adferder du kan lære inn på en enkel måte=) 100% poaitiv hverdagslydighet heter den. har aldri angret på det valget. også "klikkertrening for din hund" gir deg en enkle men grundig innføring i klikkertrening=) bøkene finner du på canis.no

lykke til!

[Papillon]

jeg tror kanskje jeg kan gi deg noen tips, du skjønner:

jeg har en papillon selv som hadde kjempemasse adferdsproblemer da han kom til meg. nå er nok ikke grunnen til problemadferden den samme, siden Assi er en omplasseringshund som antagelig er misshandlet i og med at han ble funnet full av blod og sår.

Men i allfall. han var helt vill på biting og knurring da jeg fikk han! bare du gjorde mine til å løfte han knurret han og snappet etter meg. jeg hadde også problemer med han når det jalt snø, det satte seg snøballer i pelsen og under potene..så jeg forsøkte å klippe bort noe av pelsen under potene, men det endte som regel med at han bet meg til blods. han knurret på alt og alle rett og slett alt fra å gi han mat til å sette på han båndet. jeg kunne heller ikke ha han løs ute fordi han ville ikke komme og det var ikke mulig å ta i halsbåndet hans. det var en færl tilværelse får både han og meg.

heldigvis fant vi løsningen på problemene hans! jeg begynte rett å slett med klikkertrening. jeg begynte i det små med å lære han sit, dekk, bli u name it. så begynte jeg hånteringstrening med klikker. jeg tok på halsbånde, klikket og ga godbit...etter en havtime med trening (utenom pausene) kunne jeg ver kjapp mot han å ta ganske hardt tak i halsbåndet hans og han svarte meg logrende hale "kan jeg få pølsebit nå?" etter dette gikk all trening med positiv forsterkning..jeg må innrømme at det ikke gikk helt smertefritt, noen småfeil fra min side..men alt i alt fikk jeg en hund som kunne hånteres nesten uten knurring..han har også blitt kjempeflink på innkalling og kommer i nesten alle situasjoner. det gjelder å være konsekvent og være rause med godbiter av god kvalitet.

det er ei bok jeg vil anbefale deg, hvor det står grundig fortalt hvordan du kan håntere hunden din trinn for trinn positivt. der står det også mange adferder du kan lære inn på en enkel måte=) 100% poaitiv hverdagslydighet heter den. har aldri angret på det valget. også "klikkertrening for din hund" gir deg en enkle men grundig innføring i klikkertrening=) bøkene finner du på canis.no

lykke til!

Hei

Klikkertrener til vanlig trening, hun er klikkerklok, men har ikke gjort det ved håndteringstrening untatt noen ganger ved å klippe klørne. Da er hun som en tikkende bombe Men jeg kan jo prøve det når jeg skal prøve å få på dressen.

Hun er bare så rar. Fks for noen minutter siden lå hun ved siden av meg. Strekte meg litt fordi jeg var trøtt og tror du ikke hun hopper opp og lager lyd/glefser? Det er liksom bare noen ganger det skjer, nesten alltid når hun er trøtt... Også kommer hun og vil ha kos noen sekunder etterpå.

[monijento]

sånn var assi også! en gang såv han og jeg var uheldig å være borti han han hoppet til og beit skikkelig hardt!

grunnen til denne knurringen og glefsingen er at hun føler hun blir truet. positiv forsterking HELE dagen ikke bare når du trener ( dette innebærer å ikke si nei eller fy..eller lignene negative ord)kan være veldig lurt. husk å ALDRI kjefte på hunden når den knurrer! dette vil bare gjøre den mer usikker. det kan være den slutter å knurre, men det vil være fordi hun blir redd deg.

[Papillon]

sånn var assi også! en gang såv han og jeg var uheldig å være borti han han hoppet til og beit skikkelig hardt!

grunnen til denne knurringen og glefsingen er at hun føler hun blir truet. positiv forsterking HELE dagen ikke bare når du trener ( dette innebærer å ikke si nei eller fy..eller lignene negative ord)kan være veldig lurt. husk å ALDRI kjefte på hunden når den knurrer! dette vil bare gjøre den mer usikker. det kan være den slutter å knurre, men det vil være fordi hun blir redd deg.

"husk å ALDRI kjefte på hunden når den knurrer!"

Hehe, når hun har knurra sånn helt malplassert har jeg igrunn bare sett dumt på henne

I dag har jeg stelt pelsen hennes og klippet litt, belønnet henne når hun stod stille/var positiv og overså når hun småknurret. Har lagt merke til at hun får et høyere stressnivå når hun knurrer, så roet henne ned ved å klappe henne rolig før jeg begynte med stellinga igjen.