Agressiv (usikker?) mot menn

[Iago]

God kveld, sonenfolk. Lenge lurt på å legge ut denne tråden, men tenkte å se det an litt. Jeg har en terrier med et ekstremt terrier-gemytt. Hun virker veldig agressiv, men også usikker mot menn. Jeg har flere ganger hatt henne med til stallen, og når vaktmesteren går rundt og suller med sitt får hun totalt bjeffeanfall og nekter å høre på meg og jeg får jo heller ikke på henne båndet. Hvis det er inne, og jeg har på bånd, så har det faktisk hent at hun har kastet seg mot en og glefset, altså, hadde hun kommet nærmere hadde det blitt et bitt.

Jeg vet ikke hvordan det har utviklet seg, og jeg har aldri vært borti det før, og faren min sier det ikke er noe, at det bare er "tull". Mens mamma ikke vil ha henne lengre, da det har vært litt av hvert problemer med henne. Men jeg har hele tiden tenkt at hun har ikke valgt å komme hit, og jeg må ikke gi opp. Nå har jeg altså tenkt å starte lydighet på nyåret, og det kommer til å gå dårlig når den mannelige lydighets dommeren setter seg ned foran henne og skal se på tenner. Da blir det nok et lite glefs, og disk.

Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hvis hun biter noen må hun jo avlives, og jeg vil ikke ha en hund som er usikker på noe hun ser hver dag. Jeg vil helst ikke ha noe "kjenn" nå, for jeg er helt fersk hundeeier, og jeg er ung. Hva ville dere gjort? Ville dere spurt om hjelp fra en erfaren?

[Tonje]

Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hvis hun biter noen må hun jo avlives, og jeg vil ikke ha en hund som er usikker på noe hun ser hver dag. Jeg vil helst ikke ha noe "kjenn" nå, for jeg er helt fersk hundeeier, og jeg er ung. Hva ville dere gjort? Ville dere spurt om hjelp fra en erfaren?

Jeg personlig ville ikke hatt ansvaret for en hund som kan bite folk. Men om du skal gå inn for å trene på dette,så bør du aller først ta kontakt med noen som kan problematferd ja. Lykke til !

[Huldra]

Jeg skjønner at du er fortvilet - det er ikke gøy å være i en slik situasjon hvor hundeholdet kanskje er mer problematisk en gledesfylt.     

Jeg leser på bloggsiden din at hun også er aggressiv mot hunder, selv om hun er godt sosialisert - det kan jo kanskje tyde på at noe er "galt" med hunden?  Om det er noe så enkelt som at hun har vondt, eller om det er noe så vanskelig som at genene har gjort henne slik, er jo ikke godt å si.  Sistnevnte er vel mye vanskeligere å gjøre noe med, og generelt er aggresjonsproblemer ikke enkle saker å hanskes med..  Har hun fått en skikkelig sjekk hos dyrlege, fått undersøkt om hun kan ha vondt noe sted?  Eller merker du på henne at hun kan ha vondt?  Selv om det er en terrier, så skal de ikke være aggressive mot folk eller hunder; de har bare litt kortere lunte hvis det først "blir noe", og kan fyre raskere enn andre raser.  

Kan du tenke om det er en årsak til at hun er sånn?  Har hun hatt noen ekle opplevelser?  Har dette utviklet seg, eller har hun alltid vært sånn?  Har hun blitt slik med alderen (mer mot)?  Vet du noe om den nærmeste slekten har lignende tendenser?  Hva sier andre erfarne hundefolk som har møtt henne og sett henne i "aksjon"?  Aller helst har jeg lyst å være veldig positiv og oppmuntrende til trening, men det kreves faktisk veldig mye tid og innsats fra alle i familien for at hun skal bli bra - med det potensiale hun har til å bli bra (basert på om dette er noe som er mer genetisk eller ikke).  Det er stor forskjell på å ha en hund som er "litt redd" fremmede, og en som faktisk ville gått til angrep om den fikk muligheten; sistnevnte er som Tonje sier - et veldig stort ansvar.  Og du bør ta kontakt med noen som kan atferd hvis du skal trene på dette.  

Lykke til med funderingene rundt hva du skal gjøre - det er ikke enkelt!  

[Kutta-kio]

 Det er stor forskjell på å ha en hund som er "litt redd" fremmede, og en som faktisk ville gått til angrep om den fikk muligheten;

Det er jo tross alt en terrier du har, hvis jeg har forstått det rett - og det er vel det som skiller terriere fra andre hunder... "alt som gjør oss "litt redd" - angriper vi - for vi er tøffest i verden...

Din oppgave vil vel være å fortelle "bølla" at "her er det ingenting å være redd for"!

Hadde tatt meg en tur innom en hundeskole jeg. Tror de vil kunne hjelpe deg med dette.

[Iago]

Jeg personlig ville ikke hatt ansvaret for en hund som kan bite folk. Men om du skal gå inn for å trene på dette,så bør du aller først ta kontakt med noen som kan problematferd ja. Lykke til !

Takk

Jeg skjønner at du er fortvilet - det er ikke gøy å være i en slik situasjon hvor hundeholdet kanskje er mer problematisk en gledesfylt.     

Det er akkurat sånn det er. Det er ikke sjeldent at jeg feller noen tårer.

Jeg leser på bloggsiden din at hun også er aggressiv mot hunder, selv om hun er godt sosialisert - det kan jo kanskje tyde på at noe er "galt" med hunden?  Om det er noe så enkelt som at hun har vondt, eller om det er noe så vanskelig som at genene har gjort henne slik, er jo ikke godt å si.  Sistnevnte er vel mye vanskeligere å gjøre noe med, og generelt er aggresjonsproblemer ikke enkle saker å hanskes med..  Har hun fått en skikkelig sjekk hos dyrlege, fått undersøkt om hun kan ha vondt noe sted?  Eller merker du på henne at hun kan ha vondt?  Selv om det er en terrier, så skal de ikke være aggressive mot folk eller hunder; de har bare litt kortere lunte hvis det først "blir noe", og kan fyre raskere enn andre raser.

 

Det er lenge siden hun har fått undersøkelse, det kunne kanskje vært en idé! Det som er så rart er at jeg kan legge henne i dekk ved siden av andre hunder (når vi har vært på fellestrening) som ligger i dekk. Men når jeg har gått i byen, og satt meg ned på en benk, så kan hun plutselig rykke seg ut av båndet og angripe en uskyld hund som gikk mange meter bort fra meg. Jeg vet dessverre lite om hvordan hennes slekt er, men jeg vet moren er ganske lik i gemyttet (men det visste jeg ikke for 1 1/2 år siden).

Kan du tenke om det er en årsak til at hun er sånn?  Har hun hatt noen ekle opplevelser?  Har dette utviklet seg, eller har hun alltid vært sånn?  Har hun blitt slik med alderen (mer mot)?  Vet du noe om den nærmeste slekten har lignende tendenser?  Hva sier andre erfarne hundefolk som har møtt henne og sett henne i "aksjon"?  Aller helst har jeg lyst å være veldig positiv og oppmuntrende til trening, men det kreves faktisk veldig mye tid og innsats fra alle i familien for at hun skal bli bra - med det potensiale hun har til å bli bra (basert på om dette er noe som er mer genetisk eller ikke).  Det er stor forskjell på å ha en hund som er "litt redd" fremmede, og en som faktisk ville gått til angrep om den fikk muligheten; sistnevnte er som Tonje sier - et veldig stort ansvar.  Og du bør ta kontakt med noen som kan atferd hvis du skal trene på dette.  

Lykke til med funderingene rundt hva du skal gjøre - det er ikke enkelt!  

Ja, hun har blitt sånn med alderen. Når hun var valp var hun tøff, men ikke farlig/agressiv. Jeg vet ikke om hun har hatt noen ekle opplevelser, faren min har hun ingen problemer med og han er to meter, og alltid oppført seg bra ovenfor Irma. Hun virker jo egentlig ikke redd fremmede heller. Hun braser ut i bjeffing og hopper rundt personen og så sniker hun seg innpå. Setter personen seg ned for å mirke mindre truende, ser vekk med ansiktet og lar hånden bevege seg sakt mot Irma for å la henne snuse har det hendt at hun begynner å flekke tenner. Men det er så varierende, noen ganger er hun helt ekstrem, noen ganger så rygger hun bare bjeffende.

Den siste månden har det også oppstått konflikter mellom våre to tisper. Det bygger seg opp som et fyrverkeri. Masse knurring og anspenthet og plutselig ligger de overhverandre bjeffer, knurrer, biter. Et galt spetakkel som aldri stopper, far har måtte skilt dem på mindre fine måter, hva er det riktige å gjøre når en sånn situasjon oppstår? Jeg prvøver å alltid følge med på dem når de er sammen sånn at jeg rekker å avlede en av dem hvertfall når oppbyggingen begynner, for da er det ikke blitt så ille riktig enda.

Syns egentlig det hele er litt vanskelig å forklare.

[Papillon]

Jeg skjønner deg så utrolig godt! Skjønner at du er fortvilt. Det er ikke noe gøy å ha en hund som er tenkendes til å bite, har det selv..

[ipadda]

Det kan høres ut som om du sliter med lederskapet på hunden din, og at hun går i forsvar for å "forsvare" deg fra andre hunder og menn.

En hund uten skikkelig leder kan noen ganger bli aggresive mot andre hunder, menn osv fordi de føler de må ta "hånd" om situasjonen helt selv.

Jeg har hatt samme problemet med min hund, og måtte ta meg selv i nakken for å fortelle at "Dette kan jeg ordne selv, du trenger ikke ordne noe for meg".

Men jeg kjenner jo ikke din situasjon? Jeg vet bare at det er typiske tegn på en usikker hund uten særlig form for lederskap. Det er jo viktig og være konsekvent, samtidig rolig og avbalansert - (en trygg leder) for hunden, og slikt er ikke bare bare som ung! Det vet jeg alt om!

[Benedicte]

Det kan høres ut som om du sliter med lederskapet på hunden din, og at hun går i forsvar for å "forsvare" deg fra andre hunder og menn.

En hund uten skikkelig leder kan noen ganger bli aggresive mot andre hunder, menn osv fordi de føler de må ta "hånd" om situasjonen helt selv.

Jeg har hatt samme problemet med min hund, og måtte ta meg selv i nakken for å fortelle at "Dette kan jeg ordne selv, du trenger ikke ordne noe for meg".

Men jeg kjenner jo ikke din situasjon? Jeg vet bare at det er typiske tegn på en usikker hund uten særlig form for lederskap. Det er jo viktig og være konsekvent, samtidig rolig og avbalansert - (en trygg leder) for hunden, og slikt er ikke bare bare som ung! Det vet jeg alt om!

Og da er jeg spent på hvordan man er rolig og avbalansert i praksis (og bare viser seg som en leder) og allikevel får bukt på problemet. Syns slike råd som "du må forbedre lederskapet ditt" er så utrolig abstrakte og gir ikke råd til hva en stakkars hundeeier faktisk skal gjøre.

Mitt råd er at du for det første prøver å unngå situasjoner hvor hun må forsvare seg eller blir usikker. For hver gang hun reagerer slik, så vil det bare forsterke atferden mer. Min hund utagerte mot menn og gjør det aldri lenger, det jeg gjorde var å alltid prøve å lese situasjonene og belønne henne før hun fikk reagert. Finn noe hunden din er veldig glad i som du kan presentere for hunden din f.eks bare hun ser på en mann (men før hun får reagert). Mange hunder blokkerer, hvis hun gjør det så drar du henne fort med deg. Ikke gi henne tid til å reagere, med avled henne. Det optimale er selvsagt å avlede hunden før hunden får blokkert og ikke minst øke avstanden fra mannen slik at det blir enklere å opprettholde konsentrasjonen hennes inne hos deg.

Det som skjedde med oss var at hver gang hunden min så en mann, så fikk jeg avledet og dratt henne unna og belønnet henne før hun fikk reagert eller summet seg (jeg ropte f.eks BRA! med en gang og løp med henne i motsatt retning og dro frem godbiter som hun fikk tygget på lenge. Så måtte jeg arbeide mye med å holde konsentrasjonen hennes hos meg slik at hun ikke snudde seg og utagerte). Og hver gang hun fikk utagert gikk vi 5 skritt tilbake, så man må være veldig konsekvent med å alltid ha med yndlingssakene til hunden i lommen og alltid være obs på at det kan komme en mann når som helst, slik at man kommer hunden i forkjøpet (og om du pleier å ha hunden løs ville jeg hatt den mer i bånd, da er det enklere å få dratt henne med deg).

Etterhvert begynte hunden min å kaste et blikk opp på meg hver gang det kom en mann. Jeg tror hun både fant trygghet i det ved at jeg tok henne vekk i tillegg til at vi lagde en positiv assosiasjon til situasjonen. Synet av menn = yndlingsgodbiter og trygghet. Dette er noen år siden, men når vi først hadde klart å få den positive assosiasjonen så har hun aldri falt tilbake og er en veldig sosial labrador.

[Guest Jonna]

Min første hund en tibetanske spaniel var veldig hundeaggresiv. Eller det blir litt feil, han mente angrep var beste forsvar, men om han fikk komme bort til hunden i eget tempo i bånd (løs fløg han rett på dem) på tur, så kunne han etterhvert akseptere andre. Dette gjalt både tisper og hannhunder.

Famillien min hadde den teorien om at han var blitt tatt av en hund som liten, noe han var blitt av nabo sch som kom inn i hagen vår for å jule opp.

Men vi oppdaget når noen ville bruke ham i avl at det var noe annet. Han måtte øyenlyses. Det viste seg at han minst var blind fra midten av øye og opp på begge øynene. Dette var en utviklingsfeil (husker ikke helt diagnosen da dette er noen år siden nå). Vi så aldri noen problemer sånn ellers, men antaglivis hadde han ikke mulighet til å titte opp for å se atferd, så han måtte bli trygg ved å høre og lukte dem rundt seg.

jeg sier ikke at det må være noe galt med hunden din, men det kan være noe som rett og slett ikke plager hunden. Vår hund ble gammel og avlivet pga andre ting enn det. Men det økte vår forståelse for hvorfor ting var som de var. (og hvorfor han iblandt slo hode i stuebordet når han hoppet opp i sofaen).

Men det er alltid verdt en tur til veterinær for en grundig undersøkelse om hunden har atferds problemer

[Iago]

Tusen takk for tipsene, labbis. Tusen takk!

Og inne, når det kommer en "stor, skummel" mann inn i gangen vår, eller går inn i huset (besøk må jo få lov til det) og hun bare knurrer og glefser, skal jeg legge henne i dekk, ta henne vekk? Prøve å distrahere henne mens besøket går inn? Og når alt for roet seg litt kan hun hilse på?

[Benedicte]

Tusen takk for tipsene, labbis. Tusen takk!

Og inne, når det kommer en "stor, skummel" mann inn i gangen vår, eller går inn i huset (besøk må jo få lov til det) og hun bare knurrer og glefser, skal jeg legge henne i dekk, ta henne vekk? Prøve å distrahere henne mens besøket går inn? Og når alt for roet seg litt kan hun hilse på?

Jeg ville ha satt henne vekk før hun reagerer, enten det er før mannen står utenfor eller før mannen kommer inn i gangen. Og når alt har roet seg så kan du slippe henne ut og alle kan bare overse henne, slik at hun får undersøkt i sitt tempo. Sålenge hun ikke reagerer på det. Hvis hun utagerer også da, så må man legge ting enda mer tilrette slik at hun ikke føler grunn til å reagere.

Men min følte seg hvertfall mer truet når det kom noen inn i huset hvor hun allerede var, enn dersom hun kom inn i et rom hvor det allerede var noen og "roen" har senket seg.

[Iago]

Min første hund en tibetanske spaniel var veldig hundeaggresiv. Eller det blir litt feil, han mente angrep var beste forsvar, men om han fikk komme bort til hunden i eget tempo i bånd (løs fløg han rett på dem) på tur, så kunne han etterhvert akseptere andre. Dette gjalt både tisper og hannhunder.

Famillien min hadde den teorien om at han var blitt tatt av en hund som liten, noe han var blitt av nabo sch som kom inn i hagen vår for å jule opp.

Men vi oppdaget når noen ville bruke ham i avl at det var noe annet. Han måtte øyenlyses. Det viste seg at han minst var blind fra midten av øye og opp på begge øynene. Dette var en utviklingsfeil (husker ikke helt diagnosen da dette er noen år siden nå). Vi så aldri noen problemer sånn ellers, men antaglivis hadde han ikke mulighet til å titte opp for å se atferd, så han måtte bli trygg ved å høre og lukte dem rundt seg.

jeg sier ikke at det må være noe galt med hunden din, men det kan være noe som rett og slett ikke plager hunden. Vår hund ble gammel og avlivet pga andre ting enn det. Men det økte vår forståelse for hvorfor ting var som de var. (og hvorfor han iblandt slo hode i stuebordet når han hoppet opp i sofaen).

Men det er alltid verdt en tur til veterinær for en grundig undersøkelse om hunden har atferds problemer

Jeg skal ringe vetrinæren på ny året, bare for en vanlig sjekk, evt PRA og øyelysning. Hadde faktisk ikke tenkt på om det er noe som plager henne, før dere sa det. Det er noe jeg skal ta med meg videre.

Jeg ville ha satt henne vekk før hun reagerer, enten det er før mannen står utenfor eller før mannen kommer inn i gangen. Og når alt har roet seg så kan du slippe henne ut og alle kan bare overse henne, slik at hun får undersøkt i sitt tempo. Sålenge hun ikke reagerer på det. Hvis hun utagerer også da, så må man legge ting enda mer tilrette slik at hun ikke føler grunn til å reagere.

Men min følte seg hvertfall mer truet når det kom noen inn i huset hvor hun allerede var, enn dersom hun kom inn i et rom hvor det allerede var noen og "roen" har senket seg.

Takk for tips igjen, det skal jeg gjøre. Hun er jo en hund som er veldig enkel å stresse opp og når de nye besøkene kommer inn og masse jakker og skrål "hei" "halloooo hvordan går det" *kyss klem* osv. Også begynner hun å hoppe, også etterhvert ta litt tak her og der.