Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentaltester


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Ellie er jo ett år nå, og om jeg har forstått det rett så er det alderen fra det og frem til to år som er den beste å teste dem på.

Og igjen om jeg har forstått det rett, så er det sånn at man må ha en eller annen form for mentaltest / beskrivelse for å kunne starte i bruks?

Jeg kunne tenke meg og ihvertfall ha den muligheten åpen.

Når det gjelder avlsarbeid har jeg ingen spesielle hensyn å ta sånn sett.

Håper det ikke mifsforstås for jeg syntes det er viktig å bidra med min hund, men ingen av søsknene hennes kommer til å gå noen MH feks, så jeg ødelegger ikke for noen ved å velge det ene eller andre.

Jeg hadde egentlig hele tiden tenkt til å gå en MH med henne, men så har jeg snakket med en annen hundeeier som syntes MH blir for tøft for sin hund.

Jeg ser på Ellie som en 'mykere' eller 'mer pysete' eller hva man skal si enn denne hunden, men vet ikke så mye om grunnlaget for uttalelsen. Denne hunden skal ta ferdselsprøven istedet.

Ellie er ganske myk, og hun kan bjeffe på fremmede i skogen feks. (samtitdig som hun løper frem og logrer...)

Men hun har høy lekelyst og ganske bra avreagering (tror jeg.)

Hun virker ikke skuddberørt.

Hun har også seperasjonsangst så feks i en ferdselsprøve ville hun ikke per idag taklet å bli bundet alene i bymiljø og at jeg gikk fra henne.

Lydighetsprogrammet er nok også for vanskelig forløpig iallefall.

FA er sånn jeg har forstått det, den 'tøffeste' testen så da trenger jeg kanskje ikke ta den.

Da står det vel mellom MH og K test?

K test er den jeg vet minst om.

MH momentene kjenner jeg til og tror hun hadde taklet det 'helt ok' men kan det feks få henne til bli mer redd / bjeffete på fremmede i skogen etterpå, eller noe annet negativt?

Noen tanker om hva jeg bør velge?

Skrevet

Hvis MH muligens kan bli for tøft for henne, ville jeg absolutt ha gått MH - nettopp fordi du ikke kan stryke.  Velger du K-test, og den også er for tøff (den er ikke så lang som MH), så kan du stryke (få ikke bestått).  Går du MH er det verste som kan skje at hun ikke gjennomfører.  Og det kommer uansett ikke på Dogweb, skal du være litt "kynisk".  Jeg vet om flere springere som har strøket på K-test, og jeg vet også om de som velger å ikke starte fordi den kan være for "tøff".  En MH er jo en beskrivelse, og hunden skal ikke reagere på X eller Y måte for å bestå; den skal bare reagere og avreagere.  Selv synes jeg ikke en MH er noe spesielt "tøff"; dvs at selvsagt kan en hund reagere, men den bør ha såpass psyke at den også kan avreagere.  Dessuten lærer du mer om hunden gjennom å gå MH i forhold til K-test.  Ser også at svært mange som har gått K-test bare sier at hunden har "godkjent", og så får man aldri vite hva resultatet var - noe som i grunnen er mest viktig med tanke på avl (enten det er en kullsøster som skal avles på, eller hunden selv skal gå i avl).  Jeg slår virkelig et slag for MH! :)  (FA er en del tøffere enn MH, og der skal også hunden reagere slik og sånn for å få bestått.  FA er ikke en spanieltest.)

Skrevet

Det første jeg vil si er at bare du vet hva hunden din tåler/ikke tåler, og om du ser at hunden din reagerer og synes det begynner å bli ekkelt kan du bryte når som helst :)

Ellers vil jeg si at jeg er litt i samme situasjon som deg, angående at ingen andre søsken vil MH-testes. Derfor har jeg funnet ut at en MH-testing blir litt "fånyttes", da MH-tester etter hva jeg har forstått mest er for å se på den totale mentaliteten på et KULL. Det være sagt, om du ønsker å kjenne hunden din ville jeg tatt en MH-test, selv om den beste "individuelle beskrivelsen" (slik jeg har forstått det) er en FA-test. Men en FA-test er jo igjen enda mer krevende...

En K-test består kun av 5 momenter og er fin for å se hva som bor i hunden din i KORTE trekk. Den beskriver ikke hunden din på samme måte som MH/FA, om du har ønske om å se hva som bor i hunden på den måten.

Jeg vipper mellom K-test og FA, men jeg faller nok på en K-test til slutt. For min del betyr ikke mentaliteten i brukssammenheng så veldig mye, da hunden min er verdens beste familiehund og turhund uansett hva en test måtte ønske å fortelle meg. K-testen er "kjapt gjort" slik jeg forstår det, og den gir deg mulighet til å starte i bruks :P

Skrevet

Nå er ikke ferdselsprøven noe mentaltest, så den er absolutt ingen erstatning for verken FA, MH eller k-test.

K-testen er veldig simpel og jeg tror ikke du vil få noe særlig mye ut av den. Du har gått en test liksom, men vet ikke særlig mye mer om hunden din etterpå.

K-testen starter med kontaktmomentet hvor testleder hilser på hunden. Neste moment er for å se reaksjonen til hunden på passiv figurant. Neste er skrammel, deretter aktiv figurant og så skuddet. Jeg tror de fleste som går k-test fort går over til å ta en mer omfattende test.

Jeg vet om mange 'pinglehunder' som har gått mentaltester og jeg har ikke hørt om noen som har tatt særlig skade av det. Jeg vet derimot om hunder som fremstår som pingler i hverdagen, som egentlig har veldig gode egenskaper innebygd. Alle hunder reagerer på spøkelser som kommer i skogen, men det er hvordan hunden takler denne frykten som legges vekt på. Hvordan kontrollerer hunden spøkelsene, har den mot til å løse oppgaven selv, hvor lang tid tar det før den avreagerer? Prøver den å rømme fra stedet eller holder den seg foran eller ved siden av føreren hele tiden?

Jeg tror veldig mange med spaniels og retrievere oppfatter hundene sine som pingler, hvertfall gjør jeg det med Cita :P Men hun hadde nok gått en mye bedre mentaltest enn Tia (i mine øyne), selv om Tia fremstår som en selvsikker dronning :) . Men det er jo det som er litt spennende med mentaltester også, man tror gjerne at man kjenner hunden sin og blir overrasket over reaksjonene på testen.

Jeg stemmer for MH :P

Edit: Så Larange sitt innlegg nå, og jeg syns ikke man leser en k-test/FA bedre enn en MH selv om ingen andre i slekten testes. Hvertfall ikke en k-test...

Edit2: Og der så jeg Huldra sitt innlegg og er veldig enig. Tia bestod ikke k-test fordi hun er skuddredd med har mange gode egenskaper som hun ikke får vist i den testen, fordi den er så liten. Derfor skal jeg gå MH, nettopp fordi det er en beskrivelse, og få sett mye mer hva hun bygger på, men droppe skuddet.

Skrevet

Valpis er slett ikke den tøffeste i verden, en mjuk varsler som så stikker og gjemmer seg bak mor om noe skummelt skjer :P Men vi fikk da en grei MH fordet, for hun fikk lov å varsle, gjemme seg bak meg og finne motet, og så gå fram til det skumle. Etterhvert ble det varsling, og så møte det skumle, og til slutt varslet hun ikke med lyd (bare kroppsholdning) og sto stille inntil det skumle møtte henne. Så hun har mot, når hun bare får lov til å ta det frem :P Ødelagt har hun slett ikke blitt, det skumle er jo ikke så skummelt lell, så jeg vil heller si at hun er litt mer selvstendig blitt, og litt mindre pysete. I hverdagen må jeg jo avbryte alle slike tendenser så hun ikke skremmer vettet av folk, men det var deilig å bare la henne reagere naturlig på figuranter som var forberedt på at hva som helst kan skje! :)

Jeg skal gå FA til neste år, og gleder meg!

Skrevet

Edit: Så Larange sitt innlegg nå, og jeg syns ikke man leser en k-test/FA bedre enn en MH selv om ingen andre i slekten testes. Hvertfall ikke en k-test...

Jeg har fått inntrykk av at en FA beskriver hunden på en litt mer grundig og individuell måte, men selvfølgelig gjelder ikke det for K-testen! hehe :)

Grunnen til at jeg ikke vil gå MH er fordi det er ca. 1 MH i året her i området, og de som "trenger den for avlen" fortjener den mer enn meg.

Skrevet

Jeg har fått inntrykk av at en FA beskriver hunden på en litt mer grundig og individuell måte, men selvfølgelig gjelder ikke det for K-testen! hehe :)

Grunnen til at jeg ikke vil gå MH er fordi det er ca. 1 MH i året her i området, og de som "trenger den for avlen" fortjener den mer enn meg.

Jeg kan ikke så mye om FA, men jeg tror ikke den beskriver så mye mer enn MH. Den beskriver i motsetning til MH også om sosial kamplyst, dominans og forsvarslyst, men den er også en test. Dersom det generelt er en 'pinglehund' så ville jeg ha foretrukket en beskrivelse fremfor en test.

Vi har litt flere MH'er her på Østlandet heldigvis, og det er faktisk flere av dem det har vært ledige plasser på. Tror de fleste som tester hele kull drar til Sverige (personlig hadde ikke jeg giddet å ta hensyn til at jeg tok andres plass, ikke min feil at jeg er raskere enn dem til å melde på:P).

Skrevet

Takk for alle svar!

Da blir det forhåpentligvis MH på oss og jeg gleder meg :)

Har fått større tro på at det kommer til å gå veldig bra etter denne tråden faktisk.

Det var godt å høre om din erfaring med 'myk' hund og MH forresten tulip!

Skrevet

Takk for alle svar!

Da blir det forhåpentligvis MH på oss og jeg gleder meg :P

Har fått større tro på at det kommer til å gå veldig bra etter denne tråden faktisk.

Det var godt å høre om din erfaring med 'myk' hund og MH forresten tulip!

Jeg tror at mange naturlig myke hunder blir gjort litt "pysete" av eier fordi man avleder, forhindrer og avbryter det vi mennesker synes er sjenerende atferd, og derved bryter ned selvtilliten til hunden, samt lærer den at ting er "farligere" enn det er. Jeg har tross alt en gigant som høres ut som en flokk hannelger når hun bjeffer, så det er ganske logisk at jeg prøver å forhindre henne i å gjø når folk er i nærheten. Dette har jo gjort at hun alltid sjekker med meg om det er skummelt eller ikke, og jeg har vel oppført meg slik at det er skumlere enn det er?! Derfor var det kjempefint å kunne være helt passiv og ikke gi henne noen respons under MH, hun måtte takle alt på egenhånd, og det har hjulpet på selvtilliten hennes i ettertid. Jeg har også blitt mer var på hvordan jeg avleder, forhindrer og avbryter henne, slik at ting ikke skal være skumle, men uintresante.

Lykke til på MH, det kommmer til å bli gøy og lærereikt for dere begge :)

Skrevet

Jeg har fått inntrykk av at en FA beskriver hunden på en litt mer grundig og individuell måte, men selvfølgelig gjelder ikke det for K-testen! hehe :)

Grunnen til at jeg ikke vil gå MH er fordi det er ca. 1 MH i året her i området, og de som "trenger den for avlen" fortjener den mer enn meg.

Jeg må bare svare på det siste her.. Det blir i alle fall 2 MH'er i Tromsø i år, og det kaan nok være sannsynlig at det blir dobbelt (altså tilsammen 4 dager med MH), sch.klubben hadde det sånn i år.

  • 4 weeks later...
Skrevet

For en fin tråd! Jeg har tenkt litt på MH/FA/K-test med Kee-Kee, og etterhvert Lundii. Etter å ha lest denne tråden tror jeg det blir MH på oss, for så å evt se om det blir en FA-test etterhvert.

Må si jeg gleder meg til å se hvordan Kee reagerer på ting, henne er jeg litt usikker på. Mens Lundii vet jeg(per i dag) at er ganske så pinglete, bjeffer på alt mulig og gjemmer seg bak meg. :lol: Morro å se hvordan hun er, når hun er gammel nok selvsagt.

Jeg må bare kuppe tråden litt, og spørre, hva er prisen på MH- og FA-tester?

Skrevet

Jeg må bare kuppe tråden litt, og spørre, hva er prisen på MH- og FA-tester?

Hvis du går inn i terminlista, står prisene i menyen. Men det varierer vel fra 300 til 500 kroner, i hvert fall sist jeg skummet lista.

Skrevet

Hvis du går inn i terminlista, står prisene i menyen. Men det varierer vel fra 300 til 500 kroner, i hvert fall sist jeg skummet lista.

Ah, okei, takk! :lol:

  • 2 months later...
Skrevet

Dette er muligens et dumt spørsmål, men er det noen øvre aldersgrense for å ta MH testen? Bør man forberede seg på noen måte eller er det best å møte opp helt uforberedt for å se hvordan hundens naturlige reaksjon er. Jeg kunne tenkt meg å tatt denne testen på Dina, da jeg synes hun er pysete, men kanskje det er like mye min feil som ikke ignorerer de tingene hun er skeptisk til nok...

Guest Dratini
Skrevet

Det er ingen øvre aldersgrense ved MH. Her kan du lese mer om hva en MH er (står på svensk, men MH i Sverige og i Norge er likt).

Beskriverne ved tester er erfarne og de ser om deltagere har trenet på momentene. Eneste jeg kan anbefale er:

- Ta med Original Stamtavle

- Gyldig vaksinasjonsattest

- skikkelig halsbånd og turkobbel (evt sele til hunden istedet for halsbånd)

- Skål til hunden + vann

En MH er jo for å se hva som hunden har med seg ikke hva den har trent seg opp til :)

Skrevet

Det er ingen øvre aldersgrense ved MH. Her kan du lese mer om hva en MH er (står på svensk, men MH i Sverige og i Norge er likt).

Beskriverne ved tester er erfarne og de ser om deltagere har trenet på momentene. Eneste jeg kan anbefale er:

- Ta med Original Stamtavle

- Gyldig vaksinasjonsattest

- skikkelig halsbånd og turkobbel (evt sele til hunden istedet for halsbånd)

- Skål til hunden + vann

En MH er jo for å se hva som hunden har med seg ikke hva den har trent seg opp til :)

Men selv om beskriverne ser at noe er trent på, så kan de jo ikke annet enn å beskrive akkurat det de ser? Jeg har sett flere runderingshunder som løper rett ut på avstandsleken som sikkert ikke hadde gjort det om de ikke var trent til noe lignende. Men man lurer jo bare seg selv om man driver og trener på momentene før testen...

Vil også anbefale å ta med et litt langt bånd (ca 2 meter?), i stedet for et kort et på rundt 1 meter. Ikke bruk strup eller halvstrup (vet ikke om det står i reglementet).

Skrevet

Men selv om beskriverne ser at noe er trent på, så kan de jo ikke annet enn å beskrive akkurat det de ser? Jeg har sett flere runderingshunder som løper rett ut på avstandsleken som sikkert ikke hadde gjort det om de ikke var trent til noe lignende. Men man lurer jo bare seg selv om man driver og trener på momentene før testen...

Nå er jeg veldig i mot å trene på momenter i tester, i og med at poenget med de er å se hva som bor i hunden - vil man vite hva man kan trene en hund til, så har man ymse konkurranseformer man kan måle sånt med.

At hunder som er trent i rundering ofte løper helt ut til avstandsfigurant ser jeg allikevel ikke på som noen big deal. Det er bare på nysgjerrighet (moment 5 c) at det vil utgjøre noen forskjell, og nysgjerrighet måler man også på kjeledress, skrammel og spøkelser. Om hunden har 5 på avstandslek, men 1 på de tre andre momentene, så er hunden neppe spesielt nysgjerrig. Det er heller ikke veldig interessant med et delmoment i en MH, syns jeg, det er jo helheten som sier noe om hunden :)

Guest Dratini
Skrevet

Men selv om beskriverne ser at noe er trent på, så kan de jo ikke annet enn å beskrive akkurat det de ser? Jeg har sett flere runderingshunder som løper rett ut på avstandsleken som sikkert ikke hadde gjort det om de ikke var trent til noe lignende. Men man lurer jo bare seg selv om man driver og trener på momentene før testen...

Beskriverne kan ikke noe annet enn å beskrive det de ser. Så om de ser at hunden er trent på f.eks. skrammelet, så kan de ikke beskrive annet enn det de ser. Som figurant i mange år har jeg sett hunder som har vært trent til tester og da er det ikke like moro å være figurant. Men å være avstandslek til en hund som har blitt trent i rundering er jo moro, for da kommer jo hunden til figuranten. Noe annet er det når man ser at hundene begynner å lete etter godisbitene som de forventer at figurantene har (for det har jo "figurantene" bestandig hatt under trening til test, og da spesielt til k-test og storeharen på FA).

Å trene rundering er ikke å trene på moment for MH :)

Vil også anbefale å ta med et litt langt bånd (ca 2 meter?), i stedet for et kort et på rundt 1 meter. Ikke bruk strup eller halvstrup (vet ikke om det står i reglementet).

Halvstrup er lovlig, strupelenke er ikke lovlig (da får man beskjed om å koble uten strupen). Og ett skikkelig turkobbel er lengre enn 1 meter, var derfor jeg ikke skrev spesifikk lengde.

Nå er jeg veldig i mot å trene på momenter i tester, i og med at poenget med de er å se hva som bor i hunden - vil man vite hva man kan trene en hund til, så har man ymse konkurranseformer man kan måle sånt med.

What she said...

Skrevet

Eh, jeg mener ikke at runderingstrening er galt, ei heller at runderingstrening er å trene på MH. Det bare viser at det er mulig å faktisk påvirke et moment ved trening på forhånd, og da kan ikke beskriver gjøre noe annet enn å beskrive nettopp det hunden gjør.

Og hva i alle dager tjener man på det som hundeeier...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...