Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på "leilighetslyder"


aCa

Recommended Posts

Hei.

Vi har en Border Terrier på 8 måneder.

Han har ikke pleid å bjeffe mye men blitt mye verre de siste ukene. Før pleide han bjeffe kanskje 3/4 ganger når folk ringte på, når han hørte andre hunder bjeffe og en sjelden gang når vi var ute å gikk tur (teller ikke med når han leker med andre hunder :-)).

Men nå har han begynt å bjeffe på "lyder" i blokken. Alt fra at folk går i trappene til folk som snakker. Tidligere når han bjeffet var det bare for oss å si nei så ga han seg, men nei har nå null effekt på bjeffingen så vi har sluttet å bruke det. Hvis han begynner å bjeffe i ett annet rom så kommer han som regel til oss å fortsetter å bjeffe hos oss, så virker som vakt bjeffing (uten at jeg er noe ekspert på området). Litt usikker hva som burde være neste forsøk. Vi har brukt litt ignorering men ikke konsekvent. Kanskje det er neste ting, men ville gjerne hatt noen forslag som er mer konkrete ting man kan trene på enn å ignorere :-)

Jeg kan nevne at han har blitt dårligere på innkalling også i det siste, så vi har gått ett par skritt tilbake og bruker langline istedenfor å gå fri slik at han aldri "vinner".

Husker jeg har lest om perioder valper går igjennom når de tester grenser etc. Men husker ikke ved hvilke aldere det gjaldt! Kan dette være noe sånt, at det går over av seg selv?

Alle tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til puberteten! Jeg har akkurat vært igjennom det samme, dog med tispe.

Jeg unngikk å kjefte, evt. bare sa at det var greit (altså at jeg hadde oppdaget det samme som henne). Dette var fordi jeg antok at hun bare varslet, da hun kun gjorde det med mennesker til stedet. Og hun måtte bare lære at det holdt med et bjeff (boff).

Så jeg ville nok bare prøvd å enten ignorere helt, hvis dere ønsker å minske det mest mulig. Eller bare si greit, så holder man bjeffingen på et minimum, men han vil ha lov til å si ifra om han syntes noe bør varsles om.

Ved denne fremgangsmåten, har jeg ihvertfall nå en hund som boffer lite, kun av og til når det ringer på og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en fase de må igjennom. Trassalder som jeg kaller det. Min hund har passert året, og har nå blitt merkbar villere og mer umulig. Tester og plager seg mer og mer. Og boffer på rare ting. Jeg bare overser det meste, men er bestemt og rolig. Bruker også langtau på han ute nå. Hvis han er for ustyrlig og biter i båndet og knurrer, sier jeg klart ifra, noen ganger må jeg ta tak i han og si NOK er NOK. Men dette kommer til å gå over. Man skal ikke ha tøylene løse og la hunden gjøre som den vil, men være bestemt og tålmodig, og ikke bli uvenn med hunden i denne perioden. Tenk på at det kommer til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Jeg har selv en bjeffer, og har vel prøvd det meste. Bjeffing på lyder når vi er inne ber jeg han gå å legge seg, og når han har gitt seg med bjeffingen får han frikommando igjen. Det er det som er mest effektivt for oss ihvertfall. Ute har vi brukt klikk og godbit når han ser mennesker/dyr, og prøvd å belønne før han begynner å bjeffe. I begynnelsen må man belønne mye, gjerne helt til menneske/dyret har gått forbi. Med denne metoden har vi fått bjeffingen ute så og si helt bort. Så den har ihvertfall vært veldig effektiv for oss. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bjeffet og knurret også når han hørte ting, da pleide vi å flytte han til et annet rom noen ganger, eller si hysj. Så nå ser han bare mot døra/der lyden kommer fra når han hører noe, da sier vi bare at det går bra, og da fortsetter han med det han holdt på med før lyden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...