Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på "leilighetslyder"


aCa

Recommended Posts

Hei.

Vi har en Border Terrier på 8 måneder.

Han har ikke pleid å bjeffe mye men blitt mye verre de siste ukene. Før pleide han bjeffe kanskje 3/4 ganger når folk ringte på, når han hørte andre hunder bjeffe og en sjelden gang når vi var ute å gikk tur (teller ikke med når han leker med andre hunder :-)).

Men nå har han begynt å bjeffe på "lyder" i blokken. Alt fra at folk går i trappene til folk som snakker. Tidligere når han bjeffet var det bare for oss å si nei så ga han seg, men nei har nå null effekt på bjeffingen så vi har sluttet å bruke det. Hvis han begynner å bjeffe i ett annet rom så kommer han som regel til oss å fortsetter å bjeffe hos oss, så virker som vakt bjeffing (uten at jeg er noe ekspert på området). Litt usikker hva som burde være neste forsøk. Vi har brukt litt ignorering men ikke konsekvent. Kanskje det er neste ting, men ville gjerne hatt noen forslag som er mer konkrete ting man kan trene på enn å ignorere :-)

Jeg kan nevne at han har blitt dårligere på innkalling også i det siste, så vi har gått ett par skritt tilbake og bruker langline istedenfor å gå fri slik at han aldri "vinner".

Husker jeg har lest om perioder valper går igjennom når de tester grenser etc. Men husker ikke ved hvilke aldere det gjaldt! Kan dette være noe sånt, at det går over av seg selv?

Alle tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til puberteten! Jeg har akkurat vært igjennom det samme, dog med tispe.

Jeg unngikk å kjefte, evt. bare sa at det var greit (altså at jeg hadde oppdaget det samme som henne). Dette var fordi jeg antok at hun bare varslet, da hun kun gjorde det med mennesker til stedet. Og hun måtte bare lære at det holdt med et bjeff (boff).

Så jeg ville nok bare prøvd å enten ignorere helt, hvis dere ønsker å minske det mest mulig. Eller bare si greit, så holder man bjeffingen på et minimum, men han vil ha lov til å si ifra om han syntes noe bør varsles om.

Ved denne fremgangsmåten, har jeg ihvertfall nå en hund som boffer lite, kun av og til når det ringer på og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en fase de må igjennom. Trassalder som jeg kaller det. Min hund har passert året, og har nå blitt merkbar villere og mer umulig. Tester og plager seg mer og mer. Og boffer på rare ting. Jeg bare overser det meste, men er bestemt og rolig. Bruker også langtau på han ute nå. Hvis han er for ustyrlig og biter i båndet og knurrer, sier jeg klart ifra, noen ganger må jeg ta tak i han og si NOK er NOK. Men dette kommer til å gå over. Man skal ikke ha tøylene løse og la hunden gjøre som den vil, men være bestemt og tålmodig, og ikke bli uvenn med hunden i denne perioden. Tenk på at det kommer til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Jeg har selv en bjeffer, og har vel prøvd det meste. Bjeffing på lyder når vi er inne ber jeg han gå å legge seg, og når han har gitt seg med bjeffingen får han frikommando igjen. Det er det som er mest effektivt for oss ihvertfall. Ute har vi brukt klikk og godbit når han ser mennesker/dyr, og prøvd å belønne før han begynner å bjeffe. I begynnelsen må man belønne mye, gjerne helt til menneske/dyret har gått forbi. Med denne metoden har vi fått bjeffingen ute så og si helt bort. Så den har ihvertfall vært veldig effektiv for oss. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bjeffet og knurret også når han hørte ting, da pleide vi å flytte han til et annet rom noen ganger, eller si hysj. Så nå ser han bare mot døra/der lyden kommer fra når han hører noe, da sier vi bare at det går bra, og da fortsetter han med det han holdt på med før lyden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...