Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfertispe på 11månder trenger Sosialisering.Lørenskog


Recommended Posts

Hei:

Jeg er ei schæfertispe på 11 månder som bjeffer på alle hunder og det ser ut som jeg vil angripe dem,

Er ikke sosialisert med hunder da jeg har bodd på et sted uten noen mulighet for å bli sosialisert:(

Er 100% snill.

Jeg tro Tinka bjeffer fordi hun er redd,og på den måte vil hun forsvare seg,det hender at noen hunder bjeffer først på henne,da er tinka mer forsiktig med å bjeffe tilbake.

Bor på lørenskog og ønsker å komme i kontakt med deg som vil hjelpe meg med sosialisering.Jeg har ikke prøvd enda og la henne hilse på noen hunder da jeg er usikker på hva som vil skje,mange sier at hun må få hilse,men jeg er usikker da jeg har for lite erfaring med den biten.skal på kurs i januar.

håper på gode råd og kanskje en god venn:)

På forhånd takk

Tinka&Daniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:

Jeg er ei schæfertispe på 11 månder som bjeffer på alle hunder og det ser ut som jeg vil angripe dem,

Er ikke sosialisert med hunder da jeg har bodd på et sted uten noen mulighet for å bli sosialisert:(

Er 100% snill.

Jeg tro Tinka bjeffer fordi hun er redd,og på den måte vil hun forsvare seg,det hender at noen hunder bjeffer først på henne,da er tinka mer forsiktig med å bjeffe tilbake.

Bor på lørenskog og ønsker å komme i kontakt med deg som vil hjelpe meg med sosialisering.Jeg har ikke prøvd enda og la henne hilse på noen hunder da jeg er usikker på hva som vil skje,mange sier at hun må få hilse,men jeg er usikker da jeg har for lite erfaring med den biten.skal på kurs i januar.

håper på gode råd og kanskje en god venn:)

På forhånd takk

Tinka&Daniel

Har en 5mnd valp som sikkert vil leke, også vet jeg om en som BC som også vil ha lekekompiser, som bort kort unna på lørenskog. og om du trenger å sosialisere, trene osv er det vanligvis trening på furuset kl 18 på tirsdager. (det er en tråd om det under hundetreff)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk.

Igår fikk hun hilse på en berner,først bjeffet hun ,men etter 1 minutt så var det over og de gikk side ved side og godtok hverandere fint,uten noen bitingsforsøk eller noe aggeresivt oppførsel.

Idag prøvde å hilse på en Schæfer som var like ille/sta som henne og hun svarte tilbake og jeg ville ikke ta sjansen på at de skulle hilse på hverandere da ingen av dem ga seg,men de klarte å sitte 1 meter fra hverandere uten å bry seg om hverandere,ingen bjeffing heller.Jeg vil unngå å gi henne en dårlig erfaring da det kan kreve enda mer arbeid.

Tinka er redd har jeg funnet ut,da må jeg treffe hunder som er litt tålmodig for at hun skal føle seg trygt.

Jeg håper at hvis du tror din hund er den rette for henne kontakte meg,Jeg har mulighet å møte der det passer for deg når det skulle passe for deg for å gi henne en mulighet til å bli kjent og slipper frykten.jeg bor ved høyblokka på lørenskog.

Send meg gjerne en sms med en times forvarsel på :93606056.

På forhånd takk

Daniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...