Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av hund fra USA til Norge


Wildah

Recommended Posts

Siden Tøfflus spurte så fint, så skriver jeg litt om min opplevelse med å ta med hunden min fra USA til Norge. Det var ikke lett å finne informasjon om alt, så det kan være en "kjekk å ha" tråd for andre som skal importere/hente hund.

Vi begynner fra begynnelsen :P

USA er pr. dd et listeført tredjeland. Dvs at det kreves godkjent rabiesvaksinering og ormekur mot ecc. for å ta hunden med til Norge. Før rabiesvaksinen må hunden merkes med chip, helst samme standard som brukes i Norge/Europa, ellers må man stille med egen chipavleser.

Valpen min var fra Finland, og chippet der, så hun hadde den i orden da jeg fikk henne.

De fleste steder i USA krever de at valpen er minimum 3 måneder, gjerne 4 & 5 også, før de vil rabiesvaksinere. Dette må man sjekke med den lokale dyrlegen.

Rina ble vaksinert i 19. januar 2009, da var hun 4,5 måneder. Dyrlegen ga meg en slags veterinærattest på dette, men den var jeg usikker på om var god nok. Be om underskrift, klistremerke og stempel på rabiessertifiseringen.

Den 26. mai, 120+noen dager etter vaksinen, dro vi til ny dyrlege og fikk tatt blodprøven. Denne ble sendt til laboratoriet i Kansas, som er det eneste (for ikke militære formål) godkjente laboratoriet for rabiestiter i USA.

Den 26. juni fikk vi svaret på blodprøven, den var ok. Jeg mistenker at dyrlegen hadde hatt svaret liggende i minst en uke, før de tok kontakt.

Da avreise nærmet seg, skrev jeg ut veterinærsertfikat og informasjon på engelsk fra Mattilsynets hjemmesider, og tok det med til dyrlegen. Der fikk hun ormekuren, Drontal Pluss, tror jeg den het. Og vi hadde da 10 dager på å komme oss til Norge :getlost:

Dyrlegen skrev også ut et helsesertifikat for amerikanske myndigheter/flyselskapet.

Så ble flybilletten bestilt... I siste liten, kan man si. Jeg vil anbefale å bestille den først, og ta veterinærsertfikat etterpå :P

Rina skulle være med som min bagasje. Så jeg bestilte først billett til meg, med KLM (fra deres hjemmeside). Og ringte umiddelbart til deres reservasjonstelefon for å bestille plass til hunden. Pga kulde og uopphetet lasterom fra Amsterdam til Bergen, måtte de endre på reservasjonen min.

Deretter måtte jeg ta begge veterinærsertifikatene samt alle originale papirer (underskrevet og stemplet av veterinærene) til det lokale USDA kontoret. Der ble papirene stemplet, og jeg måtte betale litt over 100 dollar for det.

Jeg sendte også mail til Mattilsynet flere dager i forveien, med detaljer om når vi ville ankomme Bergen Lufthavn.

Før avreise festet jeg matskåler og vannflaske til buret, skrev et lite notat som jeg teipet oppå buret, om hunden (Hei, jeg heter czarina og reiser sånn og sånn. Er litt redd, men snill...). Teipet også en konvolutt med kopi av alle papirene hennes til buret. Klistret på "Live Animals" og "This side up" merker i alle ender, og la tepper i bunnen av buret.

Reisedagen trappet vi opp på flyplassen. Jeg ga henne en reisesyketablett, sånn i tilfelle. Vi hadde selvsagt stort nok, godkjent flybur som hunden var vant til. Ved innsjekk måtte jeg prate med en agent for flyselskapet, ikke sånn automatisk maskin. De tok betalt for hunden, og bestilte plass på hundehotellet ved flyplassen i Amsterdam (påbudt om hunden skal være ved den flyplassen i mer enn 2 timer).

De så på papirene, og sendte oss videre. Her gjorde de da en FEIL. De skulle ha fylt ut en del papirer, og festet til buret. Blant annet ang mating/vanning av hunden.

Hunden ble levert som spesialbagasje, de viste meg veien dit. Også gikk jeg gjennom sikkerhetskontroll og ba de komme og oppdatere meg ang hunden da jeg gikk ombord på flyet...

Der kom de da og hentet meg, like før gaten ble lukket, og sa at det hadde blitt booket et lass med tørris i lasterommet. Dermed kunne ikke hunden være med, og vi måtte av flyet. Vi fikk ny flybillett booket for neste dag...

KLM ringte til Mattilsynet for meg, og forklarte situasjonen. Jeg sendte de også en mail om dette.

Neste dag... samme lekse. Bortsett fra at han agenten vi snakket med da, informerte om feilen fra første dagen, og ordnet alle nødvendige papirer. Igjen måtte jeg sette henne ifra meg som spesialbagasje, denne gangen ba de meg ta henne ut av buret, så de fikk gjennomsøkt det.

Jeg kom meg ombord på flyet, ba igjen om oppdatering, og fikk beskjed om at alt var greit, hunden var ombord og ok.

I Amsterdam lette jeg etter noen å spørre om hvordan det gikk med hunden... men var noe tørtt og svimete, så det fant jeg ikke :D Men da vi skulle ombord på flyet, så jeg de laste henne inn, og at ene stuerten stod og pratet litt med henne.

Vel fremme, kom de og leverte henne til meg i bagasjehallen. De hadde stripset fast døren på buret, så hun klaget litt over å ikke slippe ut med en gang. Men var ellers i fin form og godt humør. Vi ble møtt av ei snill dame fra Mattilsynet. Hun fikk hentet tang, slapp løs dyret, sjekket papirer og chip, stemplet de og fulgte oss gjennom tollen.

Tolleren kastet bare et raskt blikk på oss, sa at hunden ikke så ny ut :wub: ønsket oss god helg og dett var dett. :D

Om noen har giddet å lese gjennom alt dette, og har spørsmål. Så er det bare å gi en lyd. Jeg svarer mer enn gjerne, for det var takket være ei snill dame på et forum at jeg visste litt om hvordan ting foregikk. Det hjalp iallfall på mine nerver, og jeg synes det er greit å kunne gi hjelpen videre :D

Både jeg og hund var litt døgnville den første uka, men nå har det gått seg til. Og hun bærer ikke preg av turen i det hele tatt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig!

Som skrevet over, jeg var overlykkelig da jeg kom i kontakt med ei som reiste med hund fra USA til Norge i april. Hun fortalte meg gangen i ting, og det er lettere når man får høre andres opplevelser.

Lykke til, begge to, om dere skal importere hund :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuuusen millioner takk, Wildah biggrin.png

Selvom jeg har lest og sjekket og lest igjen er det veldig greit å få førstehånds erfaringsinfo hvisomatte det nå kommer en frøken fra USA inn i mitt hjem smile.gif

Yodel: Skal du? Samhente kanskje?

He he.. Kanskje med årene, men ingen umiddelbare planer, ellers hadde nok det vært en god ide smile.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Interessant å lese :lol: Kunne jeg spørre åssen det gikk i forhold til (for å si det rett ut) tissing osv? Klarte hun å holde seg hele turen? Hvor lang var den?

(Og som et sidespørsmål, kan jeg spørre hvorfor du dro?)

Det gikk greit. Hunden er jo 15 måneder, og flyturen fra LAX til Amsterdam tok litt over 9 timer. I Amsterdam har de et Pet Hotel, der de lufter hundene, eventuelt gjør rent bur osv, og der de står på kennel frem til neste flyavgang. Så var det 1,5 time derifra til Bergen. Hun ville ikke tisse før vi kjørte fra Flesland, så hun holdt seg i tillegg i over 1 time etter flyturen :)

Hvorfor jeg dro til Bergen? Jeg er hjemme hos foreldrene mine på juleferie, og ville da ha hunden med, siden jeg blir her i minst en måned.

Om du lurte på hvorfor jeg dro til USA, så jobber jeg der, og fikk hunden mens jeg har bodd der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Alltid lurt på den delen :lol:

Nå skjønner jeg, ja! Skulle ønske jeg tok med hunden min. Stort savn for å si det sånn :)

Å, så ikke før nå at du også er i Junaiten. Skjønner godt at du savner hunden din.

OT. Hvorfor er du der? Og hvordan trives du? *Nysgjerrig* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok et spørsmål, åssen liker en groenendal seg i Los Angeles? Blir det ikke fryktelig varmt der borte?

OT: Utvekslingsår. Hadde to kolliderende drømmer - å få hund og å dra på utveksling ett år, men jeg bestemte meg for å prøve begge! Men oppdaga fort hvor bunden jeg var til Aaia ... :lol:

I førsten trivdes jeg ikke noe særlig på grunn av skole med regler som gjorde at jeg følte meg som en liten barneskoleelev igjen ++ mye lekser kan du si. Men det tok ikke mer enn om lag en måned før ting begynte å gå bedre og nå har jeg det toppers! :) Bare litt tråkig nå i juletida, og jeg merker savnet av Aaia særlig nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også importert hund til Norge, fra Ungarn riktignok, og det var den en brysom og lang prossess. Samme opplegget som trådstarter her, problemet startet derimot når jeg ankom Norge og skulle igjennom tollen med mine 1.5 år gammle Dogo Canario hannhund.

Jeg hadde alle offentlige dokumenter som pass etc. med meg, inkl. en klartgjort export pedigree, chip og rabiesvaksine papirer. Her greier tollerene å påstå at min hund er ulovlig i Norge, fordi de tror dette er en Dogo Argentino!

Jeg prøvde å forklare dette til tollerne, men det nyttet lite, en Dogo Argentino er som de fleste vet også hvit, og ikke fawn - det hjalp lite at jeg ba henne ta en titt på Google på hunderasen Dogo Canario kontra Dogo Argentino og viste henne papirer, hun mente da at også Dogo Canario var ulovlig i Norge og rngte rundt til diverse folk. Til slutt (etter et par timer) så finner hun ut at det er en god ide å ringe mattilsynet.

Etter denne samtalen så sier hun at hunden var lovlig i Norge men at rasen var uønsket. Noe jeg reagerte på og fikk navnet til ansatte hun hadde snakket med på Mattilsynet fordi jeg ville sjekke opp hva i all verden dette var.

Kom meg trygt hjem til Notodden og Kennelen vår, men ikke før hun hadde vinket vekk de 4 politibetjentene som hadde tatt oppstilling bak meg...

Ringte neste dag og undersøkte med Mattilsynet og det stemte absolutt ikke at noen i Mattilsynet hadde sagt dette eller at dette var en mening de hadde og de ønsket meg velkommen til Norge med en flott hunderase.

Man skule tro at de største problemene var de man møtte i utlandet, men det ser ut som at Norske Tollerene kanskje burde jobbet på den svenske "Tullen"! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok et spørsmål, åssen liker en groenendal seg i Los Angeles? Blir det ikke fryktelig varmt der borte?

OT: Utvekslingsår. Hadde to kolliderende drømmer - å få hund og å dra på utveksling ett år, men jeg bestemte meg for å prøve begge! Men oppdaga fort hvor bunden jeg var til Aaia ... :)

I førsten trivdes jeg ikke noe særlig på grunn av skole med regler som gjorde at jeg følte meg som en liten barneskoleelev igjen ++ mye lekser kan du si. Men det tok ikke mer enn om lag en måned før ting begynte å gå bedre og nå har jeg det toppers! :P Bare litt tråkig nå i juletida, og jeg merker savnet av Aaia særlig nå.

Hun synes det blir varmt om sommeren, men som med alle andre hunder der, tar man de ikke ut i verste solsteiken, går tur om morgenen og kvelden, og har a/c på om dagen :P Har også tatt henne med til hundestrand, noe som er populært.

Det finnes noen groenendael-oppdrettere i Sør-California, noen av disse bruker også hundene til gjeting på gården. Så lenge man passer på at hunden drikker rikelig med vann, og holder seg i skyggen, går det jo greit ;)

Amerikanske skoler er ikke akkurat basert på eget ansvar for opplæring, nei :P Men kjekt at du trives bedre, og året er nok omme før du får sukk for deg. Så nyt det mens du kan :P

Ellers er jeg enig med Victoria her. Det høres ut som en som ikke ville innrømme at hun tok feil. Da var det nok greit å ha noen å skylde på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja - det er ille når overiverige tolltjenestemenn "tar litt av".. De har jo såpass mye makt, og dessverre er det både en og annen av dem som også liker å illustrere det høyt og tydelig. Og de KAN såklart gjøre feil de også.

Men som regel er de jo hyggelige, da - jeg fikk en pose smøbukk av "Tollvesenet" (avd. Gjøvik/lillehammer eller hvor de nå var ifra) til Jul, faktisk.. Sitter på jobben med mye kontakt med dem ang. travhestene som reiser at og frem hele tiden.

Jeg har også møtt alle varianter av dem når jeg har kommet med hund. Husker når dette med grensepassering med pass var helt nytt - da var det FULL kontroll av alt hver gang man kom fra Danmark. Riktignok var dette svenske tollen, men endog..

Men for å ikke være helt OT her - importreglene fra USA er altså praktisk talt like de som gjelder for hunder eldre enn 3 mndr. fra EU, ikke sant? (vaksine, vente 120 dager, blodprøve, ormekur)

Bortsett fra at hunden trenger denne helseattesen i tilleg. Men vil ikke en påtegning i hundepasset være tilstrekkelig dokumentasjon, tro? (Egne sider for slikt, mener jeg å huske).

Andre veien (fra Norge til USA) var i hvertfall kjempeenkelt - ikke noen vet.krav i det hele tatt..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk greit. Hunden er jo 15 måneder, og flyturen fra LAX til Amsterdam tok litt over 9 timer. I Amsterdam har de et Pet Hotel, der de lufter hundene, eventuelt gjør rent bur osv, og der de står på kennel frem til neste flyavgang. Så var det 1,5 time derifra til Bergen. Hun ville ikke tisse før vi kjørte fra Flesland, så hun holdt seg i tillegg i over 1 time etter flyturen :P

Oi, da skal jeg forsøke få mellomlanding i Amsterdam. Da jeg fløy til USA med valp fikk jeg beskjed om at de ikke tok hunden ut under mellomlanding, men at den måtte sitte der hele turen. Fløy med Lufthansa og mellomlandet i Frankfurt. De sa de ikke tar sjansen da de ikke vet hvordan hunden vil reagere om en fremmed tar den ut og det hadde faktisk skjedd at hunder hadde klart stikke av under en slik lufting. Men jeg fikk beskjed at den ble sjekket at den hadde det ok, vann etc, og var det noe galt ville de kontakte meg og be meg komme ned og ta den ut.

Nå gikk det veldig bra med min gutt da. Vannet var drukket opp/sølt ut og alle aviser var grundig makulert, men han var i fin form ved ankomst, noe han lot hele flyplassen i ATL få høre :)

Men for å ikke være helt OT her - importreglene fra USA er altså praktisk talt like de som gjelder for hunder eldre enn 3 mndr. fra EU, ikke sant? (vaksine, vente 120 dager, blodprøve, ormekur)

Bortsett fra at hunden trenger denne helseattesen i tilleg. Men vil ikke en påtegning i hundepasset være tilstrekkelig dokumentasjon, tro? (Egne sider for slikt, mener jeg å huske).

Mattilsynet har et eget skjema/helseattest som må fylles ut, med orginale underskrifter/stempel etc. De har jo ikke vårt hundepass "over there" så da må man evt sende over et som kan fylles ut. Men det har jeg faktisk ikke sjekket med Mattilsynet om de godtar. Kanskje man skal gjøre det?

Andre veien (fra Norge til USA) var i hvertfall kjempeenkelt - ikke noen vet.krav i det hele tatt..

Susanne

Det tror jeg kan variere fra stat til stat. Inn til ATL skulle de ha rabiesvaksine, men vi måtte ikke vente til blodprøven var ok, det holdt med en shot liksom. Og ormekur samt helseattest som ikke var eldre enn 10 dager, tror jeg det var. Dette var i 2006 så ting kan jo ha endret seg siden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mattilsynet har et eget skjema/helseattest som må fylles ut, med orginale underskrifter/stempel etc. De har jo ikke vårt hundepass "over there" så da må man evt sende over et som kan fylles ut. Men det har jeg faktisk ikke sjekket med Mattilsynet om de godtar. Kanskje man skal gjøre det?

Det må ikke være et norskt pass, regner med de leverer ut hundepass "over there" også? Selv har jeg ei lita frøken med finskt pass, er ikke noe problem det, så lenge man kan føre opp chip.nr, signalement, rabiesvaksiner, andre vaksiner, ecc-kurer m.m. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må ikke være et norskt pass, regner med de leverer ut hundepass "over there" også? Selv har jeg ei lita frøken med finskt pass, er ikke noe problem det, så lenge man kan føre opp chip.nr, signalement, rabiesvaksiner, andre vaksiner, ecc-kurer m.m. :)

Sist jeg spurte fikk jeg til svar at de ikke har hundepass i USA, iaf ikke tilsvarende vårt som jo er et EU-pass (iaf er det EU-merket på forsiden). Tror det er derfor man må ha alle disse skjemaene fra Mattilsynet. Men er vel verdt å spørre dem om de godtar et EU-pass som er sendt over. Skal maile og spørre jeg, det letter jo alt betraktelig liksom :P

Jeg har også "fler-passete" hunder, både norsk, svensk og finsk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke hundepass eller tilsvarende i USA.

Og jeg hadde med utfylt hundepass (hunden er finsk, og har pass derfra) i tillegg til veterinærattest skrevet ut fra Mattilsynets sider da jeg dro innom til USDA for stempling av papirer. Alt av veterinærpapirer fra amerikanske veterinærer må være stemplet av USDA for å være gyldige i Europa. Og da jeg spurte om det holdt å stemple passet, sa mannen at passet hadde de ikke noe med å gjøre. De skulle bare a attestene.

Dette stempelet til USDA er også rimelig stort, og sånn som lager forhøyning i papiret, så jeg tror det hadde dekket all tekst på en side i passet. Det er kanskje derfor de ikke vil stemple passet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Og takk for tråden igrunn. Har på følelsen at denne kommer til å bli nyttig i framtida for meg, for jeg har aldri egentlig hatt peiling på åssen det går med å ta hunder utenlands, noe som jeg nesten er sikker på kommer til å skje. Likte det med mellomlandinga i Amsterdam også.

Men alt går bra nå. Og bare det at jeg er kommet tilbake til Hundesonen (halvannet år sia sist og fem år sia første gangen!) i disse juletider kan jo hinte til hvor stort savnet blir uten hund. Ganske utenkelig men samtidig uutholdelig :)

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...