Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


anetti

Recommended Posts

Hei alle sammen :flowers:

Trenger sårt litt hjelp. Jeg har en Drever valp på snart 9mnd. Når jeg er borte går han fritt på ett stort rom pluss gangen ned. En god del plass å bevege seg på. Han har vært veldig flink hittil, men har nå begynt å gnage å ødelegge hjemmet vårt.

Han har leker, gnagerbein og soveplass. Jeg skulle sette inn en sovesofa som kunne brukes når jeg hadde folk på besøk, og som han kunne sove i når han gikk fritt. Første dagen han hadde den på rommet sitt ødela han og gangde på ene hjørnet på senga ( inn til fjøringene ). Etter dette hadde skjedd to dager etter hverandre, tok vi den ut.

Nå forige uke hadde han spist av hovedledinga til det elektriske som en satt fast i veggen, noe som er veldig farlig! Dette gjør han ikke når vi er hjemme. Også hadde han dratt opp halve golvbelegget. Fikset dette, men lell holder han på.

Han er vant til å stå i bur om natten, dette går fint, så de siste dagene har han stått i buret på dagtid når han er hjemme alene. Dette går kjempe bra, men jeg personlig vil ikke ha hunden min i bur 4-7 timer om dagen når jeg og min samboer er på jobb.

Trenger sårt litt hjelp, vet ikke hva jeg kan gjøre når han gjør dette når han er hjemme alene, og ikke når jeg er med han. Gnager han på noe når jeg er hjemme, så sier jeg fra til han.

Kan det være at han kjeder seg? Burde jeg ha hatt noen leker som aktiviserer han mer når jeg ikke er hjemme?

Hadde vært fint om noen hadde noen tips til meg som hundeeier, og/eller erfaringer. Setter veldig stor pris på det. Takker og bukker for alle svar! :wub:

Mvh Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags aktivisering får han ellers da?

Ledninger kan tildekkes, annet man er redd for rydder man bort, eller man kan skjerme det ved hjelp av kompostbingeelementer. At han ikke ødelegger i buret er nå en sak, men han lærer ikke det døyt av det.

Litt uenig i dette, min hund var av typen som kunne bite på en del ting, han ble satt i bur og han sluttet og ødelegge. Ikke fordi han lærte at det var galt, men fordi han lærte og slå seg til ro. Tok ikke lange tida før han lå med døra åpen ingenting ødelagt etter dette. Han fikk nok aktivisering, men manglet en av bryter når vi var inne. Litt rastløs spes når det ikke var folk der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke blitt redd for å være alene hjemme da? At noe har skremt han mens han har vært alene? Hunder som ødelegger mye når de er alene, gjør det ofte for å avreagere angst (ikke alle selvfølgelig, men det er en såpass vanlig ødeleggelsesårsak at man alltid må ta det i betraktningen). Også den opprinnelige alene-hjemme-treningen kan ha noe å si, har man vært for kjapp så er alene-hjemme-situasjonen noe som balanserer på en knivegg og det skal ingenting til for at hunden plutselig freaker ut over å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan tenke meg at han kunne ha blitt redd ja, for han gått alene hjemme slik i 2-3 mnd nå.

gir han ofte noen leker slik at han må tenke litt og bryne seg på, for eksempel god biter i en flaske / dorull. og han får av og til snute trening, slik at han får lete etter godbiter og slikt. jeg tror jeg aktiviserer han godt.

Så lurer på om han hadde blitt redd av noe :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han mye aktivisering FØR dere går på jobb? Er han sliten når dere går på jobb? Eller får han mest aktivisering etter jobb?

Kanskje dere skulle begynne å gå spor, og når han har skjønt poenget og dere kan øke tiden på hvor gammelt sporet er, at dere legger ut et spor kvelden før, og så går sporet med ham på morgenen før jobb? I tillegg til f.eks å gi ham maten på en tomflaske, div aktiviteter å holde på med heller enn å ødelegge.

Nå vet jo ikke jeg hvordan dere bor ifht spor-terreng og slikt.

Men, det er jo en jakthund, og de har myye kapasitet! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg begynner annenhverdag 10 og 12 på jobb, og står opp sammen med samboeren min som drar på jobb til halv 8. Da blir det en lang tur om morgenen, og litt små aktiviteter får å prøve å slite han ut litt, slik at ikke har all den energien rett før jeg drar. Vi bor på landet, så veldig greit når det gjelder turer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, skjønner, så deilig å jobbe sånn, da! :flowers:

Men da kan det være en god idé å gå spor, hvis du f.eks får meldt deg på et kurs eller kikker litt rundt på forumet her. Det sies at 5 minutter med spor gjør hunden like sliten i hodet som 2 timers gåtur. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Da pelsdyret mitt var rundt samme alder, gikk han løs på tregulvet og lagde hull i det med hjørnetennene. Og vinduskarmen var ikke direkkte pen.. Og selv om samboer og jeg trodde vi hadde gjemt unna mobilladere og andre ting, så hadde vi tydeligvis gjort en dårlig jobb for han fant ting alikevel.

Det virket som om han kjedet seg og fant diverse å underholde seg med mens vi var borte.

Han fikk turer og stimulanse ellers, så i begynnelsen visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjrøe. Bur var og er ikke et alternativ for meg. Ihvertfall ikke å lukke det igjen.

Det endte med at vi pusset opp hele rommet på nytt (det andre soverommet), og valpesikret alle kriker og kroker. Og det fungerte supert. Det kostet en liten slant for nytt gulv og lister som var vanskelige å gnage på, men det var absolutt verd det.

Sier ikke at dere må pusse opp huset deres :thumbs: , men det var fiksing av rommet som var løsningen for oss. Men "bøllestrekene" ble borte da valpeperioden gikk over.

Nå kan vi legge igjen ting i hyllene og han rører det ikke. Vinduskarmen får også være i fred, og alle hjerter gleder seg.

Dersom hunden din får nok med tur og stimulanse, er trygg og glad, så vil jeg tro at det kanskje er en valpeperiode som går over...

Men som flere skriver her, så tror jeg også det er lurt å slite ut hunden litt før dere drar på jobb :banana:

Håper det løser seg!

Edit: endret skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :thumbs:

Ja, vi må få ordnet noe, blir veldig urolig når han gnager på ledninger, så vi må nok få sikret rommet mer.

Er ikke for bur jeg heller, nå går han i bur så han ikke river opp det han har gjort fra før ( har ikke fått fikset dette enda )

Har dere noen forslag til hvordan jeg kan aktivisere han når han er alene hjemme? Dreveren har jo mye energi, og siden jeg begynner sent på jobb, har jeg god tid til han om morgenen :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :aww:

Ja, vi må få ordnet noe, blir veldig urolig når han gnager på ledninger, så vi må nok få sikret rommet mer.

Er ikke for bur jeg heller, nå går han i bur så han ikke river opp det han har gjort fra før ( har ikke fått fikset dette enda )

Har dere noen forslag til hvordan jeg kan aktivisere han når han er alene hjemme? Dreveren har jo mye energi, og siden jeg begynner sent på jobb, har jeg god tid til han om morgenen :aww:

En liten enkel ting er jo å slenge godbiter/maten hans utover gulvet før du drar. Kjøp sånne kompostbingeelementer og voila så har du et området som et bur, uten at han bare har et lite området å være på, samtidig som du kan sørge for at det kun er "lovlige" ting på innsiden. Altså, alle ledning på utsiden, og ikke i labbeavstand! :banana:

Tyggeben er kjekke saker (så lenge han er interessert i dem da :blink:). Ellers er det jo lurt å ha denne kompostsaken fremme hele tiden og putte han inn der etter dere har trent, gått tur osv. så lærer han seg nok fort at man er rolig der.

Uansett, lykke til! Det går nok snart over! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...