Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysioterapaut


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Har over tid gått til fysioterapauter,men byttet pga at den forrige virket ikke så flink...

Nå går jeg 2 ganger i uken,og jeg lurer på en ting..

Er det noen der ute som har erfaring med hvordan dette skal fungere over tid?

Jeg har nemlig så utrolig lite krefter og er helt skutt i flere dager etter dette,og fungerer omtrent ikke i det hele tatt.Er det vanlig og bli så funksjonshemma og sliten etter et pat timer på fysio?

Da mener jeg "sovesyk" ,med mye verk og helt utmattet..

Dagene etter nå har vært grusomme,og jeg har vært nødt og sove en hel del fordi kroppen har oppført seg som om den var 150 år og bare vil dø...

Ganske overdrevet,men helt sant.

Blir litt fortvilet fordi jeg kan ikke ha det sånn i lengden og lurer på om det er vanlig og ha det slik etterpå,og om det blir bedre etterhvert?

Jeg gruer meg til uka som kommer,fordi jeg føler jeg blir støvsugd for de kreftene jeg må ha!

Huff..Håpet er jo at over tid skal ting bli bra,men vil være betryggende og høre om andre har hatt det på samme måte,og om det er lys i tunnellen ikke så alt for langt frem..

Huff,det er liksom som jeg nesten ikke vil gå mer,fordi jeg kan kanskje heller overleve de smertene jeg har,enn og få verre smerter og være helt på bånn..

Men det går jo ikke for i lengden blir man jo sinnsyk!

Skrevet

Ja jeg gikk for ryggen, og ble torturert av fysiodama. De første gangene gjorde det svært vondt under timen, og etterpå. Føltes som jeg var blitt påkjørt av en bil. Kunne ikke ligge på rygg, eller at noen tok på meg. Det er vanlig at man blir stiv og støl i større eller mindre grad, avhengig av lidelsen man har selv. Man må ta det med ro etter timene, og drikke mye. Måtte rett hjem å legge meg. Man blir sliten og trøtt etter behandlingen. Det blir gradvis bedre. Noen ganger må man ha opptrening itillegg til fysio behandlingen.

Men etter en 3-5 behandlinger bør man begynne å kjenne noe forskjell.

Husker selv at jeg grudde meg til timene, for det gjorde så vondt..

Men med vond skal vondt fordrives, ikke sant? :flowers:

Skrevet

Huff,ja,her er det nakke,rygg,skuldre,armerog hode...Tar helt av det der..

Håper det går over etterhvert da...er jo max slitsomt generelt sett,men behandlingen gjør alt bare helt ulevelig..Og jeg som trodde jeg hadde det vondt fra før,og var sliten?!HAHAHAH..Suprise to me..

Men om det er normalt så er det vel greit..Vet at smerter ved massasje er vanlig,og kanskje etterpå,men i en uke?!usj,det er lenge det!

Skrevet

Så rart, fysioterapien jeg har fått for skulderplager har ikke hatt noen virkning what so ever. Men hos naprapaten derimot! De finner faktisk ut hva som må gjøres og gjør det - selv om jeg hyler og griner på benken. Og etterpå er jeg svimmel og kvalm resten av dagen, men det har enorm effekt på plagene.

Men at det er vanlig å få reaksjon på behandling tror jeg nok. Jeg har riktignok aldri kjent noe annet enn at jeg er øm og sår dagene etter, men det er sikkert veldig individuelt hvordan man reagerer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...