Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysioterapaut


Inustaff

Recommended Posts

Har over tid gått til fysioterapauter,men byttet pga at den forrige virket ikke så flink...

Nå går jeg 2 ganger i uken,og jeg lurer på en ting..

Er det noen der ute som har erfaring med hvordan dette skal fungere over tid?

Jeg har nemlig så utrolig lite krefter og er helt skutt i flere dager etter dette,og fungerer omtrent ikke i det hele tatt.Er det vanlig og bli så funksjonshemma og sliten etter et pat timer på fysio?

Da mener jeg "sovesyk" ,med mye verk og helt utmattet..

Dagene etter nå har vært grusomme,og jeg har vært nødt og sove en hel del fordi kroppen har oppført seg som om den var 150 år og bare vil dø...

Ganske overdrevet,men helt sant.

Blir litt fortvilet fordi jeg kan ikke ha det sånn i lengden og lurer på om det er vanlig og ha det slik etterpå,og om det blir bedre etterhvert?

Jeg gruer meg til uka som kommer,fordi jeg føler jeg blir støvsugd for de kreftene jeg må ha!

Huff..Håpet er jo at over tid skal ting bli bra,men vil være betryggende og høre om andre har hatt det på samme måte,og om det er lys i tunnellen ikke så alt for langt frem..

Huff,det er liksom som jeg nesten ikke vil gå mer,fordi jeg kan kanskje heller overleve de smertene jeg har,enn og få verre smerter og være helt på bånn..

Men det går jo ikke for i lengden blir man jo sinnsyk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg gikk for ryggen, og ble torturert av fysiodama. De første gangene gjorde det svært vondt under timen, og etterpå. Føltes som jeg var blitt påkjørt av en bil. Kunne ikke ligge på rygg, eller at noen tok på meg. Det er vanlig at man blir stiv og støl i større eller mindre grad, avhengig av lidelsen man har selv. Man må ta det med ro etter timene, og drikke mye. Måtte rett hjem å legge meg. Man blir sliten og trøtt etter behandlingen. Det blir gradvis bedre. Noen ganger må man ha opptrening itillegg til fysio behandlingen.

Men etter en 3-5 behandlinger bør man begynne å kjenne noe forskjell.

Husker selv at jeg grudde meg til timene, for det gjorde så vondt..

Men med vond skal vondt fordrives, ikke sant? :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff,ja,her er det nakke,rygg,skuldre,armerog hode...Tar helt av det der..

Håper det går over etterhvert da...er jo max slitsomt generelt sett,men behandlingen gjør alt bare helt ulevelig..Og jeg som trodde jeg hadde det vondt fra før,og var sliten?!HAHAHAH..Suprise to me..

Men om det er normalt så er det vel greit..Vet at smerter ved massasje er vanlig,og kanskje etterpå,men i en uke?!usj,det er lenge det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart, fysioterapien jeg har fått for skulderplager har ikke hatt noen virkning what so ever. Men hos naprapaten derimot! De finner faktisk ut hva som må gjøres og gjør det - selv om jeg hyler og griner på benken. Og etterpå er jeg svimmel og kvalm resten av dagen, men det har enorm effekt på plagene.

Men at det er vanlig å få reaksjon på behandling tror jeg nok. Jeg har riktignok aldri kjent noe annet enn at jeg er øm og sår dagene etter, men det er sikkert veldig individuelt hvordan man reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...