Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk


Kira2

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår på 6 måneder bjeffer og reiser bust når vi møter fremmede ute på tur. Hvis personen vi møter stopper for å hilse på henne løper hun frem og tilbake mellom oss og personen. Hun virker ikke aggressiv, men usikker og kanskje litt redd for den vi møter. Dette har hun gjort siden vi fikk henne. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, noen som har noen tips?

Skrevet

Dette høres veldig ut som usikkerhet. Det er viktig at dere ikke trøster henne, virker nølende e.l. da det fort bare kan forsterke adferden. Kankje greit og ikke hilse så mye på fremmede en periode, heller lære henne at det er ikke noe og bry seg om. jeg ville også gjort et eller annet for og få henne til og slutte og bjeffe. Avlede med godbit, si nei/hysj (vis det virker..) e.l.

Skrevet

Litt vanskelig å svare på dette uten å ha sett hunden, men det er hvert fall flere ting du kan prøve.

Hvis hunden din er et ekstremt tilfelle, kan det kanskje være nok at du og hunden din står et sted hvor det er sannsynlighet for at fremmede kommer forbi med jevne mellomrom, holde dere på grei avstand fra disse menneskene (men allikevel sånn at hunden oppfatter at det er fremmede i nærheten) og rett og slett bare fore hunden din på verdens beste godbiter, eller leke med hunden når det kommer noen forbi. Forhåpentligvis vil hunden koble disse menneskene med noe positivt og etter hvert se på deg med store øyne når det kommer fremmede.

Etter hvert kan du finne en person du stoler på, men som hunden din ikke har et forhold til, og gradvis la hunden tilnærme seg denne personen (i stedet for det motsatte). Her må du hele tiden se an hunden i forhold til hvor nærme hunden tør å gå, hvilke bevegelser som eventuelt skremmer hunden osv. Denne personen kan f.eks ha de godbitene hunden din liker aller best, eller en leke som hunden din er glad i, og prøve å lokke hunden til seg. Som sagt må du hele tiden se an hunden, og for noen hunder kan det kanskje være nok at denne personen sitter seg på huk noen meter fra hunden og kaster godbiter på bakken gradvis nærmere og nærmere. Det kan være lurt at denne personen ikke snakker til- eller ser på hunden, men holder seg helt nøytral. Ikke press hunden for mye (masing, overdrevent rosing osv), men løs ut vekk fra personen med ros og belønning for framskritt.

Dersom dette lykkes kan du finne en ny person, eller kanskje bruke begge "fremmede" samtidig, og gjøre det samme. Men husk også på at selv om hunden etter hvert ble sikker på denne personen akkurat denne gangen, så må dere kanskje begynne mer eller mindre fra scratch igjen neste gang dere møtes. Slike ting tar tid, avhengig av hvor alvorlig usikkerheten er.

En jeg kjenner hadde en rottweiler tispe, og passet for tiden en dachs som var livredd for fremmede mennesker (holdt seg på minst to meter avstand hele tiden, gikk kanskje et par skritt fram og fem tilbake). Vi prøvde denne metoden, og fikk framskritt sakte men sikkert. Men det som virkelig hjalp var at han tok med seg rottweiler sin og jeg hilste kun på henne, lekte og ga henne godbiter, mens jeg overså dachsen fullstendig. Plutselig hadde jeg en dachs som sto med forlabbene på lårene mine og tigget etter godbit. Da ga jeg han en godbit og fortsatte å kose/leke med rottweileren, og han var etter kort tid tilbake på lårene mine.

Vi fikk dessverre ikke prøvd dette noe mer, da dachsen ble levert tilbake til eier kort tid etter.

Det viktigste er uansett å ha tålmodighet(!), se an hunden, gjøre det å møte fremmede til en positiv opplevelse, og at dere(spesielt den fremmede) holder seg rolig og nøytral.

Kunne sikkert sagt mye mer, men var det jeg kom på nå i farten.

Lykke til! :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...