Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk


Kira2

Recommended Posts

Hunden vår på 6 måneder bjeffer og reiser bust når vi møter fremmede ute på tur. Hvis personen vi møter stopper for å hilse på henne løper hun frem og tilbake mellom oss og personen. Hun virker ikke aggressiv, men usikker og kanskje litt redd for den vi møter. Dette har hun gjort siden vi fikk henne. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som usikkerhet. Det er viktig at dere ikke trøster henne, virker nølende e.l. da det fort bare kan forsterke adferden. Kankje greit og ikke hilse så mye på fremmede en periode, heller lære henne at det er ikke noe og bry seg om. jeg ville også gjort et eller annet for og få henne til og slutte og bjeffe. Avlede med godbit, si nei/hysj (vis det virker..) e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å svare på dette uten å ha sett hunden, men det er hvert fall flere ting du kan prøve.

Hvis hunden din er et ekstremt tilfelle, kan det kanskje være nok at du og hunden din står et sted hvor det er sannsynlighet for at fremmede kommer forbi med jevne mellomrom, holde dere på grei avstand fra disse menneskene (men allikevel sånn at hunden oppfatter at det er fremmede i nærheten) og rett og slett bare fore hunden din på verdens beste godbiter, eller leke med hunden når det kommer noen forbi. Forhåpentligvis vil hunden koble disse menneskene med noe positivt og etter hvert se på deg med store øyne når det kommer fremmede.

Etter hvert kan du finne en person du stoler på, men som hunden din ikke har et forhold til, og gradvis la hunden tilnærme seg denne personen (i stedet for det motsatte). Her må du hele tiden se an hunden i forhold til hvor nærme hunden tør å gå, hvilke bevegelser som eventuelt skremmer hunden osv. Denne personen kan f.eks ha de godbitene hunden din liker aller best, eller en leke som hunden din er glad i, og prøve å lokke hunden til seg. Som sagt må du hele tiden se an hunden, og for noen hunder kan det kanskje være nok at denne personen sitter seg på huk noen meter fra hunden og kaster godbiter på bakken gradvis nærmere og nærmere. Det kan være lurt at denne personen ikke snakker til- eller ser på hunden, men holder seg helt nøytral. Ikke press hunden for mye (masing, overdrevent rosing osv), men løs ut vekk fra personen med ros og belønning for framskritt.

Dersom dette lykkes kan du finne en ny person, eller kanskje bruke begge "fremmede" samtidig, og gjøre det samme. Men husk også på at selv om hunden etter hvert ble sikker på denne personen akkurat denne gangen, så må dere kanskje begynne mer eller mindre fra scratch igjen neste gang dere møtes. Slike ting tar tid, avhengig av hvor alvorlig usikkerheten er.

En jeg kjenner hadde en rottweiler tispe, og passet for tiden en dachs som var livredd for fremmede mennesker (holdt seg på minst to meter avstand hele tiden, gikk kanskje et par skritt fram og fem tilbake). Vi prøvde denne metoden, og fikk framskritt sakte men sikkert. Men det som virkelig hjalp var at han tok med seg rottweiler sin og jeg hilste kun på henne, lekte og ga henne godbiter, mens jeg overså dachsen fullstendig. Plutselig hadde jeg en dachs som sto med forlabbene på lårene mine og tigget etter godbit. Da ga jeg han en godbit og fortsatte å kose/leke med rottweileren, og han var etter kort tid tilbake på lårene mine.

Vi fikk dessverre ikke prøvd dette noe mer, da dachsen ble levert tilbake til eier kort tid etter.

Det viktigste er uansett å ha tålmodighet(!), se an hunden, gjøre det å møte fremmede til en positiv opplevelse, og at dere(spesielt den fremmede) holder seg rolig og nøytral.

Kunne sikkert sagt mye mer, men var det jeg kom på nå i farten.

Lykke til! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
    • jeg har lyst på en førstegangangs hund(og agility eller lydighet hund)vi er 4 i familien (vi har katt) men alle vil ha forskjellige hunderaser  det er:kooiker, sheltie , og mini aussie men hvem av de rasene er best førstegangangs hund?    
    • Hahah frykter absolutt puberteten med første hannhund! Wææ!😬
    • 5 mnd og en stund er det fint. Og så kommer puberteten. Da er det ikke fred å få på et par år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...