Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk


Kira2

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår på 6 måneder bjeffer og reiser bust når vi møter fremmede ute på tur. Hvis personen vi møter stopper for å hilse på henne løper hun frem og tilbake mellom oss og personen. Hun virker ikke aggressiv, men usikker og kanskje litt redd for den vi møter. Dette har hun gjort siden vi fikk henne. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, noen som har noen tips?

Skrevet

Dette høres veldig ut som usikkerhet. Det er viktig at dere ikke trøster henne, virker nølende e.l. da det fort bare kan forsterke adferden. Kankje greit og ikke hilse så mye på fremmede en periode, heller lære henne at det er ikke noe og bry seg om. jeg ville også gjort et eller annet for og få henne til og slutte og bjeffe. Avlede med godbit, si nei/hysj (vis det virker..) e.l.

Skrevet

Litt vanskelig å svare på dette uten å ha sett hunden, men det er hvert fall flere ting du kan prøve.

Hvis hunden din er et ekstremt tilfelle, kan det kanskje være nok at du og hunden din står et sted hvor det er sannsynlighet for at fremmede kommer forbi med jevne mellomrom, holde dere på grei avstand fra disse menneskene (men allikevel sånn at hunden oppfatter at det er fremmede i nærheten) og rett og slett bare fore hunden din på verdens beste godbiter, eller leke med hunden når det kommer noen forbi. Forhåpentligvis vil hunden koble disse menneskene med noe positivt og etter hvert se på deg med store øyne når det kommer fremmede.

Etter hvert kan du finne en person du stoler på, men som hunden din ikke har et forhold til, og gradvis la hunden tilnærme seg denne personen (i stedet for det motsatte). Her må du hele tiden se an hunden i forhold til hvor nærme hunden tør å gå, hvilke bevegelser som eventuelt skremmer hunden osv. Denne personen kan f.eks ha de godbitene hunden din liker aller best, eller en leke som hunden din er glad i, og prøve å lokke hunden til seg. Som sagt må du hele tiden se an hunden, og for noen hunder kan det kanskje være nok at denne personen sitter seg på huk noen meter fra hunden og kaster godbiter på bakken gradvis nærmere og nærmere. Det kan være lurt at denne personen ikke snakker til- eller ser på hunden, men holder seg helt nøytral. Ikke press hunden for mye (masing, overdrevent rosing osv), men løs ut vekk fra personen med ros og belønning for framskritt.

Dersom dette lykkes kan du finne en ny person, eller kanskje bruke begge "fremmede" samtidig, og gjøre det samme. Men husk også på at selv om hunden etter hvert ble sikker på denne personen akkurat denne gangen, så må dere kanskje begynne mer eller mindre fra scratch igjen neste gang dere møtes. Slike ting tar tid, avhengig av hvor alvorlig usikkerheten er.

En jeg kjenner hadde en rottweiler tispe, og passet for tiden en dachs som var livredd for fremmede mennesker (holdt seg på minst to meter avstand hele tiden, gikk kanskje et par skritt fram og fem tilbake). Vi prøvde denne metoden, og fikk framskritt sakte men sikkert. Men det som virkelig hjalp var at han tok med seg rottweiler sin og jeg hilste kun på henne, lekte og ga henne godbiter, mens jeg overså dachsen fullstendig. Plutselig hadde jeg en dachs som sto med forlabbene på lårene mine og tigget etter godbit. Da ga jeg han en godbit og fortsatte å kose/leke med rottweileren, og han var etter kort tid tilbake på lårene mine.

Vi fikk dessverre ikke prøvd dette noe mer, da dachsen ble levert tilbake til eier kort tid etter.

Det viktigste er uansett å ha tålmodighet(!), se an hunden, gjøre det å møte fremmede til en positiv opplevelse, og at dere(spesielt den fremmede) holder seg rolig og nøytral.

Kunne sikkert sagt mye mer, men var det jeg kom på nå i farten.

Lykke til! :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...