Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som skal "ta" møtende folk/hunder etc.


Ka

Recommended Posts

Jeg har akkurat fått meg en hund som ikke har fått oppdragelse i det hele tatt - han er 8 måneder. Han kan ikke engang sitte på kommando.

Vi jobber med helt basic ting med andre ord, og en av de "verste" tingene er at han av og til bjeffer, knurrer og hopper mot folk/dyr/biler vi møter ute. Det er ikke noe særlig for folk å møte en stor schæfer som ser helt gal ut (selv om han over hodet ikke er det).

Det jeg lurer på, er om noen har tips til hvordan jeg skal fjerne dette. Tar gjerne imot tips fra folk med ulike metoder - så prøver jeg ut elementer jeg har tro på. Ikke begynn å krangle om hva som er best :), jeg skal klare å plukke ut det jeg tror funker selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville ha gjort er å bruke grime, slik at du har den kontrollen du trenger til videre trening. Hvis dette bunner i aggressjon, kan det være vanskelig å få bukt med dette, men du kan prøve å kontrollere dette bedre. Litt vanskelig å trene hvis hunden allerede er uoppdragen. For hvis ikke kunne du ha prøvd å kommandert fot når det kom andre gående. Si klart ifra at hunden skal gå forbi, hvis den da hiver seg frem, tar du og irrettersetter den fordi de ikke fulgte kommandoen du gav han. Og så roser du etterpå. Men somsagt er jo dette vanskelig hvis du sier at hunden er uoppdragen, og så vet jeg jo heller ikke hva hunden kan og hvordan du trener ellers. (om du bruker positivt forsterker eller straff osv.)

Ellers kan kontakttrening med godbit, lek osv prøves når du går i områder hvor du treffer andre hunder. Evnt. gå et stykke utenfor et sted hvor de har hundetrening. Men jeg har oppfattet at hvis en hund først er blitt hundeaggressiv, så er det lite man kan gjøre egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville ha gjort er å bruke grime' date=' slik at du har den kontrollen du trenger til videre trening. [/quote']

Hvordan fungerer grime, egentlig? Har aldri prøvd, og vet ikke helt hva som er poenget.

Jeg skal ikke si skråsikkert hva det kommer av, men han er ikke en aggressiv hund til vanlig, og han har gode sosiale antenner når han får hilse på både folk og dyr. Hvis det skulle være noe slikt må det kanskje være forsvar av ham selv/meg..? Men han kan finne på dette selv om folkene går helt vanlig, mens andre ganger går det helt fint. Jeg klarer derfor ikke helt å forstå hva og hvorfor han av og til reagerer.

Jeg bruker visst järverud, fant jeg ut i dag. :) Eller, jeg tror ihvertfall det.

Uansett metodikk, så ligger hovedfokuset mitt på at hunden skal like å gjøre det jeg vil den skal gjøre, det vil si masse ros/godbit/lek når den gjør riktig. I begynnelsen prøvde jeg å bare ignorere ham når han begynte å bjeffe, men det fungerte dårlig (prøvde heller ikke så lenge, siden dette går utover andre folk vil jeg gjøre det effektivt). Jeg har nå prøvd å "ta ham" tilbake også, men det fungerte like dårlig.

Tredje forøk nå er å si "nei" med en gang han ser på mennesker/dyr/biler (dvs prøver å fjerne det FØR han "blokkerer"), og rose masse når han heller ser på og tar kontakt med meg. Vet ikke om det fungerer enda.

Han er ikke hundeaggressiv, han elsker å leke med andre hunder, og det er vel det han vil. Det er ikke rart - han har hittil i livet fått gjøre alt han har hatt lyst til.

Jeg trener mye kontakt og han får alltid ros/belønning når han tar kontakt med meg, noe han bare gjør mer og mer. Så den biten fungerer bra. Av og til kan han også (nå endelig) gå i slakt bånd forbi biler, dyr og mennesker - men det er de gangene han IKKE gjør det, og jeg må få orden på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grime er et yttig utstyr. Bruker det selv, og er meget fornøyd. Det fungerer på den måten at du har bedre kontroll på hunden. At hunden ikke rykker hardt i båndet og drar. Noen sier også at grimen trykker på noen punkter som virker beroligende (men det vet ikke jeg) Jeg bruker det ofte når jeg er sammen med andre hunder, fordi min blir så ivrig og stresset og dermed drar og rykker og hopper frem i båndet. Så jeg anbefaler at du prøver en grime til hunden. :)

Hvis hunden ikke er noe aggressiv ellers mot andre hunder, kan det jo virke som det er noe med det å gå i båndet.. kanskje hunden har opplevd noe fælt i bånd? Slossing osv. Tror da at du må prøve å gjenvinne tryggheten i bånd, feks. gå mye med bånd og treff andre rolige hunder, gå på tur sammen med de, ros og lek og se hvordan det går. kanskje du må begynne selve båndtreningen på nytt fra starten. Vanskelig å si hva det kan være. Men les Jærverud sine bøker. Trener selv mye av hans teori, og i boken Din hund fortsetter, står det et avsnitt om hundeaggresojn, og hvordan takle det, og trene å gå i bånd forbi hunder og div.

Så kan du kanskje finne andre bøker som bevisst går inn på problemhunder.

Eller at du får andre gode tips her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grime er lurt ja,men bare som et enkelt hjelpemiddel i situasjonen..Jeg ville ikke irrettesatt hunden:sannsynligvis er den usikker i møtesituasjoner fordi han har blitt irrettesatt for å ville hilse på andre mennesker som valp.Schæfere sliter med mye usikkerhet i rasen (ofte forvekslet med dominans av proto-type schæfer mannfolk desverre) og schæfere har etterhvert blitt itt småberyktet for slik oppførsel.Jeg ville lært inn en alternativ passiv atferd ev sitt og kontakt i møtesituasjoner.(jeg måtte gjøre det på min forrige gronnis som hadde fått litt for mye juling i slike situasjoner)

Eller slik som jeg gjør med min nåværende hilsegale groenendael,lærer han å rette fokus på meg ved møtesituasjoner ved hjelp av kong etc..nå kan jeg stort sett ha han løs ute blandt folk og føle meg sikker på at han ikke flyr bort for å nusse litt :wink: Jeg ville aldri ha korrigert en hund fysisk for noe slikt.Det er slik man driver kamphund trening..man får hunden til å forbinde objektet(mennesket/hunden)med smerte og øker forsvaret og aggresjonen.

Få noen som kan hund til å hjelpe deg.Ikke instruktører,dyrleger etc..de kan veldig lite om atferd.Terje Østli ved Østlies hundesenter skal være dyktig med schæfer etter hva jeg har hørt.kanskje han kan anbefale deg noen i nærheten der du bor hvis det blir for langt unna :wink:

lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å avlede han..? Når du ser at det kommer noen så ta fram en leke og ha litt drakamp eller noe, kanskje han da etterhvert vil assosiere møtende mennesker med lek..

Høres jo ut som om han har hatt noen dårlige erfaringer da.. Er jo ikke helt vanlig at en hund gjør sånn helt uten mål og mening!? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene!

Men hvordan fungerer grima, liksom? Jeg skjønner ikke helt hvorfor den fungerer bedre enn halsbånd?

Ellers er det med å distrahere ham et godt tips - å leke med ham eller noe når vi møter andre. Det skal jeg prøve (har prøvd å få kontakt, men belønningen er sannsynligvis ikke stor nok, selv om vi har hatt fremgang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene!

Men hvordan fungerer grima, liksom? Jeg skjønner ikke helt hvorfor den fungerer bedre enn halsbånd?

Ellers er det med å distrahere ham et godt tips - å leke med ham eller noe når vi møter andre. Det skal jeg prøve (har prøvd å få kontakt, men belønningen er sannsynligvis ikke stor nok, selv om vi har hatt fremgang).

grime funker sånn at når bikkja drar, så blir hodet trekt nedover/til siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene!

Men hvordan fungerer grima, liksom? Jeg skjønner ikke helt hvorfor den fungerer bedre enn halsbånd?

Ellers er det med å distrahere ham et godt tips - å leke med ham eller noe når vi møter andre. Det skal jeg prøve (har prøvd å få kontakt, men belønningen er sannsynligvis ikke stor nok, selv om vi har hatt fremgang).

Min erfaring med grimer er at den fungerer greit som et "brannslokningsapparat" ved siden av treningen.Nå var min forrige gronnis sannsynligvis litt mer alvorlig i angrepet enn din hund;han var 6 år når jeg fikk han og de hadde brukt langline og slengt han på rygg når han gjorde utfall,noe som befestet atferden veldig godt.(Han løp til slutt ut av ringen under neseprøven for å ta andre hunder etc og fkk visst ikke konkurrere mer) ) Det jeg brukte grimen til var å få stoppet utfallet og få fysisk snudd hundens ansikt mot meg.Det er veldig vanskelig å holde styr på en stor hund som er så fiksert på å forsvare seg,og det å i tillegg skulle snu hodet hans mot meg ville vært umulig uten grime .Men hos han var det gått veldig langt,jeg antar din hund er mye mer mottagelig for ny innlæring så det er ikke sikkert du trenger slike hjelpemidler.

For å lære hunden å holde fokuset på deg må du ta det gradvis og begynne med lang avstand til objektet.Det hjelper fint lite å veive med en leke når dere allerede er i situasjonen.Da er det best å bare dra bikkja med seg videre og belønne når hunden tar kontakt med deg i gjenn.Vær forsiktig så den ikke tror du belønner utfallet.

Men det beste er som sagt å få kontakt før situasjonen oppstår og å eventuellt gå litt inn i en sidegate ,krysse veien,gå litt opp i grøften etc så ikke hunden/sykelen/mennesket kommer så nære at det blir for vanskelig for hunden å holde fokus..

Etterhvert kan dere nærme dere problemene gradvis..

Men som sagt:få noen til å se på han.En hund skal ikke føle at den må ordne opp sånn.Det skal være eiers ansvar,noe hunden skal vite.Mulig du er for utydelig for han enda,da vil "Learn to earn" prinsippene være til god hjelp.

(sitte og holde kontakt før vi går ut dører,får spise,leke med andre hunder,ligge i ro til matmor sier "fri"etc)

Loke stiftet bekjennskap til de prinsippende i det han kom inn døren her,han syntes det gjorde fryktelig vondt å måtte beherske seg på begynnelsen,men nå er han stort sett nøyere enn meg med å følge de opp :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har du vel ikke hatt hunden så lenge at dere ha kommet helt til "kvardagen" enda...? Er ikke helt enkelt å gi deg et klart svar, men det jeg ville prøvd i begynnelsen er kontakt trening. tror nesten jeg ville gjort dette uten så mye ytre påvirkninger i begynnelsen så dere kan få tid å bli bedre kjent med hverandres kroppspråk. hadde nok og begynt "helt på bunn" med trening om hunden ikke kan noe fra før. å avlede ham når dere møter noe eller noen som tar hundens fokus vekk fra deg er og en bra ting. Det jeg har gjort med mine er å bruke f.eks en tennisball.(De gjer mye for å få den ballen) Det som eg tror er viktigst for deg er rett og slett å tenke på hunden som en liten valp som må læres alt fra bunn.

Grime har jeg aldri brukt, og har derfor ingen kjennskap til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som sagt:få noen til å se på han.En hund skal ikke føle at den må ordne opp sånn.Det skal være eiers ansvar,noe hunden skal vite.Mulig du er for utydelig for han enda,da vil "Learn to earn" prinsippene være til god hjelp.

(sitte og holde kontakt før vi går ut dører,får spise,leke med andre hunder,ligge i ro til matmor sier "fri"etc)

Jeg har bare hatt ham en uke - derfor har jeg ikke trent særlig mye lederskap med ham. Vi trener nå nesten utelukkende kontakt.

Så kanskje det gir seg etterhvert, når han ikke føler seg "ansvarlig" for å ordne opp? Likevel - det virker egentlig bare som om han er ivrig etter å hilse, men det kan jo også forbedre seg når han skjønner at jeg er leder, og at han innordner seg lettere etterhvert.

Skal uansett trene på "distrahering" på lang avstand i begynnelsen, for så å nærme oss gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har du vel ikke hatt hunden så lenge at dere ha kommet helt til "kvardagen" enda...? Er ikke helt enkelt å gi deg et klart svar' date=' men det jeg ville prøvd i begynnelsen er kontakt trening. tror nesten jeg ville gjort dette uten så mye ytre påvirkninger i begynnelsen så dere kan få tid å bli bedre kjent med hverandres kroppspråk. hadde nok og begynt "helt på bunn" med trening om hunden ikke kan noe fra før. å avlede ham når dere møter noe eller noen som tar hundens fokus vekk fra deg er og en bra ting. Det jeg har gjort med mine er å bruke f.eks en tennisball.(De gjer mye for å få den ballen) Det som eg tror er viktigst for deg er rett og slett å tenke på hunden som en liten valp som må læres alt fra bunn.[/quote']

Ja, det er det jeg gjør nå. Problemet er at vi bor et sted hvor det alltid er mye folk og dyr, så det er veldig vanskelig å unngå slike situasjoner, derfor haster det litt å få orden på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ville bare uttrykke min sympati, for vi har også tatt en hund på omplassering (en dobermanntispe på 7 mnd), og hun må nok også lære seg alt fra børjan av. Drar og sliter når vi er ute, og skal bort til alt mulig, folk og dyr. Men snill som et lam, selvsagt.

Felles skjebne, felles trøst, om ikke annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ville bare uttrykke min sympati, for vi har også tatt en hund på omplassering (en dobermanntispe på 7 mnd), og hun må nok også lære seg alt fra børjan av. Drar og sliter når vi er ute, og skal bort til alt mulig, folk og dyr. Men snill som et lam, selvsagt.

Felles skjebne, felles trøst, om ikke annet. :)

Absolutt. Det er et slit, men veldig moro å se fremgang. Lykke til... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...