Gå til innhold
Hundesonen.no

Redde kattunger


PsychoLynx

Recommended Posts

Den 19. juni i år ble det født 5 søte små halvt Oriantalsk Korthår (og mest sannsynlig 1/2 britisk korthår) kattunger. Dette ble det andre og siste kullet til mamma Nimbus, som også var moren til Lille Anubis (første kullet) som desverre ikke ble eldre enn 3-4 mnd gammel.

Jeg visste allerede fra jeg hørte at Nimbus var gravid at jeg skulle ha en ny pus herfra. eller, MINST EN ny pus...

Kattungene kom til midt i ferien, og eierne var bortreist på ferie. Naboen var innom hver dag for å se etter pusene, men de første to ukene var de nok hovedsaklig alene med mamma og søsken.

De neste ukene frem til de ble 8 uker gamle (ikke ta diskusjonen om dette nå, evnt ta det på pm :P ) så var fortsatt eiere en del borte på ferie, så jeg antar at minst 4 av de 8 første ukene var pusene alene.

Jeg bestemte meg for å ta TO hannkatter fra dette kullet, siden jeg likte Anubis så godt, og virkelig har en forkjærlighet for mamma Nimbus.

Kattungene hadde blitt sosialisert med naboens hund, ungene i huset og hos naboen og eierne selv når de var hjemme. Så jeg tenkte ikke så mye på dette her. Men da jeg hentet kattene, så ble det en jakt uten like gjennom rommet de gikk på for å fange dem.

Antok det var mest stress i forbindelse med at en av brødrene var flyttet osv.

Da brødrene kom hit, lot jeg de bo på badet de første dagene. (med tanke på Bridie). Hver gang vi gikk inn på badet de første to dagene, satt de i en ball og freste til oss. Men etterhvert ble det ok at vi kom inn, så lenge vi ikke prøvde å ta på dem.

Enda en stund senere var det ok at vi tok på dem, men hadde vi besøk så var det Fres og Kves AS og gjemme seg. Men tenkte det var unger, og at det ble bedre.

Introduserte etterhvert de andre kattene her og det gikk tåelig greit. Så Bridie, noe som ikke gikk så greit :lol: Og etter 4-5 dager på badet, lot jeg dem gå fritt i huset sammen med de andre kattene, noe som gikk veldig bra. Måtte tette igjen så de ikke kom seg under sofa, men okei.

De var fortsatt redd oss. Og LIVREDD fremmede....

Nå er kattungene snart 6 mnd gamle, og joda....

Sitri er den tøffeste. Han syns hundene er ok, kan la seg slikke på og bryr seg ikke om han må løpe mellom beina på dem eller annet. HAn koser seg ofte på fanget til Lars, og ligger gjerne også hos meg. Virkelig en hyggelig fyr.

Iblis er fortsatt veldig redd hundene, og smertegrensen er utentvil 30-40 cm på Bridie. Kommer hun nærmere enn det, så smeller det. Enklet og greit. Men Fresinga starter nok på 60-70 cm. Gry derimot er nok LITT bedre, og hun kan komme 10 cm unna før det smeller. (han KAN kose med ørene dems, om snuta er vendt vekk)

Ellers er det fanget mitt som er ok. Men Lars er farlig. Lars kan nok til nød få ta litt på han om Iblis selv legger seg på fanget hans, men kommer Lars bort når pus er hos meg, så blir han redd.

Men så... FREMMEDE folk er helt umulig. Ringer det på døra her, så er kattene over alle hauger med engang. Joda, forståelig nok siden hundene bjeffer og løper mot døra, men de blir jo roligere etterhvert.

Idag kom min mor innom og Iblis kom for å se. Med det samme mamma lente seg mot han for å klappe, så forsvant han. Jeg ropte han tilbake, tok han på armen for å la mamma ta på han, men kattungen slo seg helt vill, klorte opp halve meg og jeg måtte bare la han stikke.

Sitri på sin side satt på toppen av kjøkkenskapet og observerte det hele.

Når vi har hatt besøk her over flere timer, har Sitri alltid ligget på kjøkkenskapet. Mens Iblis kan etterhvert komme tuslende bort og legge seg på MITT lår, bare for å SE på de besøkende. Men prøver de å ta på han, så forsvinner han. livredd.

Hadde dem også med på hyttetur her for 1,5 mnd siden. Da bodde de på soverommet de to første dagene, og turte så vidt å liste seg ut andre kvelden. Men kun til meg eller muligens Lars. Ikke bort til det andre paret som var med oss.

Har virkelig den manglende sosialiseringen de første ukene SÅ mye å si? Eller er det rasen?

Anubis var jo ikke på langtnær så ille... Men han var jo her alene, og måtte vel bli venner med oss for å ikke bli helt alene. Sitri og Iblis har jo en å være redd sammen med liksom.

Er det noe som helst jeg kan gjøre for å få dem tryggere? Annet enn å la dem styre på selv når det er besøk her? Kan noen flytte inn her for en periode kanskje? ;)

De skal bli med på hyttetur igjen i romjula. De er jo livredd alt som heter lyder, og de holdt jo på å dø på seg når feiern var her stakkar. Så de blir IKKE hjemme alene på nyttårskvelden, for å si det sånn. Så da blir det hyttetur med venner og hunder istedet.

Men ja... Er det ikke håp? Eller?

Altså, så lenge de ikke er redd meg, så er det ikke sånn kjempestort problem. det er ikke det. Men hadde jo vært ålreit om folk som kom på besøk kunne se at vi hadde kattunger da...

Men glad i pusungene mine, uansett hvor pysete de er jeg. :lol:

Edit: Oi dæven, langt a gitt! jaja, takk til alle som gidder å lese helt hit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er bare å fortsette å jobbe med de. Ha besøk, la kattene styre selv når de skal hilse på folk eller ikke. La gjerne folk som er på besøk gi de for eller godsaker de liker, slik at de forbinder dem med noe positivt. Husk også på at du må være meget forsiktig med å kanskje ha unger som "bråker" rundt de, da er det nemlig et steg frem, fire tilbake*le*.

Men det er bare å la ting gå sin gang, og altid la de selv styre. Trur nok mange dyr kan tillæres at ting ikke er skummelt, men katter er så utrolig selvstendige dyr at det er ikke like lett!

Trur nok ikke det er rasen det kommer ann på, men de "eksotiske" katterasene kan nok være mer var enn andre. Og det er så absolutt den manglende sosialiseringen tidlig som har mye å si. Når vi har kattunger så er vi veldig nøye med at de får mye sosialisering(til en hviss grad) fra uke 1. Det er nemlig de første 10 ukene de lærer seg hva som er bra/feil, og mangel på mennesklig kontakt i denne perioden kan resultere i akuratt hva du har opplevd:)

Lykke til videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste alt jeg.

Kom bare til å tenke på at kanskje de liker sånn boksemat eller leverpostei eller noe? Hver gang det kommer folk kan man jo gi de det litt på avstand, og så nærmere og nærmere helt til personen kan gi det selv og stryke på dem kanskje? Da assoierer dem kanskje fremmede til maten?

Hihi, vet ikke helt jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de er nå ikke helt håpløse da! Sist vi var hos dere så ble jeg da påtråkket av begge to, ble jeg ikke...? Fikk tom kose litt med en av dem, uten at jeg husker hvem det var i farta dah... :P Synes de har kommet seg mye jeg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er bare å fortsette å jobbe med de. Ha besøk, la kattene styre selv når de skal hilse på folk eller ikke. La gjerne folk som er på besøk gi de for eller godsaker de liker, slik at de forbinder dem med noe positivt. Husk også på at du må være meget forsiktig med å kanskje ha unger som "bråker" rundt de, da er det nemlig et steg frem, fire tilbake*le*.

Men det er bare å la ting gå sin gang, og altid la de selv styre. Trur nok mange dyr kan tillæres at ting ikke er skummelt, men katter er så utrolig selvstendige dyr at det er ikke like lett!

Unger som bråker tåler jeg like lite som evnt katter, så det skal nok gå fint å holde dem unna det :D

Men ja, vi fortsetter å styre på vi. Eller, ja, kattene da :P

Leste alt jeg.

Kom bare til å tenke på at kanskje de liker sånn boksemat eller leverpostei eller noe? Hver gang det kommer folk kan man jo gi de det litt på avstand, og så nærmere og nærmere helt til personen kan gi det selv og stryke på dem kanskje? Da assoierer dem kanskje fremmede til maten?

Hihi, vet ikke helt jeg :icon_cry:

Ja, der sa du noe! Boksen med leverpostei skal frem ved hver besøk heretter! Lurt!

Men de er nå ikke helt håpløse da! Sist vi var hos dere så ble jeg da påtråkket av begge to, ble jeg ikke...? Fikk tom kose litt med en av dem, uten at jeg husker hvem det var i farta dah... :ahappy: Synes de har kommet seg mye jeg! :)

Ja, det hadde jeg faktisk helt glemt. Lett å glemme de veldig positive sidene når jeg så Iblis når mamma var innom her liksom.

Men jo lenger folk er på besøk, jo bedre blir det jo. Flytte inn en ukes tid Carma? :P

Og neste gang dere kommer skal leverposteiboksen frem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det første jeg tenker er at de var alene ganske lenge helt i starten, og frem til de var leveringsklare, altså fikk de jo ikke sosialisert seg som man kanskje skulle ønske. Men så kom de til deg, og ikke bare er det innmari mye å forholde seg til, men de blir tatt med på hytteturer og "tvangskost" av fremmede og whatnot.

Jeg skjønner at dere gjør det dere kan for å "ta igjen" det som kattungene har gått glipp av av sosialiseringsbiten, men kanskje det blir litt mye? Det høres veldig overveldende ut å bli tatt med på kjøreturer og komme til et helt nytt sted for en liten kattunge, spesielt hvis de ikke er 100% trygge på dere engang enda. :icon_cry:

Hvis du, som du sier du skal prøve, bruker leverposteiboksen for å lokke de fram neste gang, og la gjesten(e) gi de det, kanskje til og med uten å kose de, så får de en mer positiv opplevelse med at det er fremmede hos dere. Uansett tror jeg ikke det blir bedre av å ha hastverk, det bør gå i deres tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to kattunger i fosterhjem her for en stund tilbake. De hadde vært vitne til at kullsøskenene var blitt slått ihjel av eier av moren, ellers hadde de ikke hatt menneskelig kontakt de første ukene av livet sitt. Som følge av dette var de selvsagt livredde mennesker og spesielt hevede hender.

Det vi gjorde var å overse de i begynnelsen, vi satt hos de så de ble vant til mennesker uten mas om kos og håndtering. Litt etter litt begynte de å bli nyskjerrige og kunne komme helt bort til oss for å snuse-uten at vi gjorde noenting, ikke prøvde å klappe eller røre de på noen måte.De sto for berøringen på sine egne premisser. Så begynte vi å ta leverpostei eller tunfisk på hendene våre slik at de skulle forbinde hender med noe godt. Det tok fremdeles ganske så lang tid men tilslutt kunne vi bevege på fingrene slik at de ble litt kos under haka mens de spiste.

En lang historie kort : Kattene ble tilslutt skikkelige kosekatter som kunne ligge i fanget og bli håndtert på de fleste måter men det tok tid.

Mitt råd er å ikke mase på de, få evt besøkende,hvis de er villige til det, å ta litt leverpostei på handa for å se om de vil komme bort. Små steg om gangen så går det seg nok til. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det første jeg tenker er at de var alene ganske lenge helt i starten, og frem til de var leveringsklare, altså fikk de jo ikke sosialisert seg som man kanskje skulle ønske. Men så kom de til deg, og ikke bare er det innmari mye å forholde seg til, men de blir tatt med på hytteturer og "tvangskost" av fremmede og whatnot.

Jeg skjønner at dere gjør det dere kan for å "ta igjen" det som kattungene har gått glipp av av sosialiseringsbiten, men kanskje det blir litt mye? Det høres veldig overveldende ut å bli tatt med på kjøreturer og komme til et helt nytt sted for en liten kattunge, spesielt hvis de ikke er 100% trygge på dere engang enda. :icon_cry:

Hvis du, som du sier du skal prøve, bruker leverposteiboksen for å lokke de fram neste gang, og la gjesten(e) gi de det, kanskje til og med uten å kose de, så får de en mer positiv opplevelse med at det er fremmede hos dere. Uansett tror jeg ikke det blir bedre av å ha hastverk, det bør gå i deres tempo.

Oppklaring: Det gikk over 2 mnd fra de kom til oss før vi reiste på hyttetur :) Så de hadde god tid med oss alene i begynnelsen. Og var trygge på OSS før vi reiste dit. Kun Bridie de ikke var helt trygg på.

Og det er absolutt ikke noe ekstra stress med å ta igjen det tapte eller noe sånn (annet enn at vi hentet kattungene så tidlig som 8 ukers alder).

Men det er dette med fremmede som er problemet nå. Og det skal vi prøve leverposteien på. Utstyre besøkende med en boks, så får vi se hva som skjer :ahappy: Om de i det hele tatt kommer ned fra kjøkkenskapet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde jeg faktisk helt glemt. Lett å glemme de veldig positive sidene når jeg så Iblis når mamma var innom her liksom.

Men jo lenger folk er på besøk, jo bedre blir det jo. Flytte inn en ukes tid Carma? :P

Og neste gang dere kommer skal leverposteiboksen frem!

Hehe, ja plutselig dukker jeg opp med tannbørsten min vettu! :ahappy:

Men det er dette med fremmede som er problemet nå. Og det skal vi prøve leverposteien på. Utstyre besøkende med en boks, så får vi se hva som skjer :) Om de i det hele tatt kommer ned fra kjøkkenskapet da...

Men det pleier da ikke å ta mange minuttene etter at vi har kommet før det sitter en minipus på kattestativet og en annen kommer dansende bortover gulvet da! Og både jeg og Ole er jo iallefall tråkkevennlige, om vi ikke passer særlig godt å ligge på (vi er jo så beinete og skinnmagre vettu! :P )! Katter er bestemte små saker som gjør det som passer dem best. Kanskje kommer de aldri til å bli 100% fortrolig med alle som kommer innom, men sprm er jo om det er et problem...?

Men ellers stiller jeg gladelig opp som leverposteiforer (hvor var den hatten igjen sa du Emma?? :icon_cry: ) jeg altså! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...