Trene hunden til å ikke gjøre utfall mot biler

[trps]

Trenger - helt konkrete beskrivelser - på hva som har funket for deg og din hund - når det gjelder å venne hunder av med å jage/gjør utfall mot biler.

[Carma]

Jeg har en bc som VIRKELIG var gal på biler da hun var yngre! Da hun var valp bodde vi på landet og jeg gikk nok alt for mye tur i skog og mark og alt for lite langs veien fram til jeg flyttet da hun var 5-6mnd. De første ukene etter at jeg flyttet (til tettbygd strøk hvor jeg enten måtte ta bikkja i bilen og kjøre avgårde for å gå tur eller gå langs veien iallefall et stykke) var mildest talt slitsomme! Hun heiv seg ned i grøfta og ble liggende til biler kjørte forbi for så å kaste seg etter! Etter ei stund gikk hun over til å hoppe over grøftbiten og gå rett på hive seg etter! Meget slitsomt...! Og skummelt!

Så hva gjorde vi da? Vi gikk veldig korte turer som tok veldig lang tid! Jeg reiv meg i håret og vi gikk langs veien og gikk langs veien og gikk langs veien (ikke hovedveityper, mest litt roligere veier)... Prøvde å trene kontakt når vi var såpass langt fra biler at hun greide å ikke blokkere fullstendig, men stort sett så var ikke det særlig effektivt heller til å begynne med. Jeg begynte etterhvert å legge merke til at de gangene hun virkelig prøvde å hive seg ut i veien så var det etter at vi hadde gått ei stund, mao bygde hun seg opp etterhvert.

Etter at jeg hadde bodd der et par-tre uker så møtte jeg på noen jeg kjente mens jeg var ute og gikk og vi ble stående å snakke ei stund. Buffy sto og virret med hodet og fulgte med på bilene som kjørte forbi (vi sto da inne på en plass så vi sto kanskje 5m fra veien). Etter kanskje 10 min så "punkterte" hun plutselig, sukket og la seg ned! tenkte jeg!

Etter det begynte jeg å stoppe opp når hun hadde giret seg opp og ventet til hun "falt sammen". Jeg gikk et lite stykke, hun begynte å trekke i båndet og virre, vi stoppet og der sto vi dønn stille til ørene falt ned og hun var mulig å få kontakt med igjen. Dette tok mye tid og tålmodighet, men fungerte veldig bra på henne iallefall! Gradvis sluttet hun å bry seg om bilene og etter enda ei god stund så sluttet hun å reagere på lastebiler og busser også. Ganske lenge skulle det veldig lite til før hun bikket over og kastet seg etter biler igjen, en katt som gikk over veien eller et møte med en hund som bjeffet feks kunne føre til at hun etterpå heiv seg etter noe. Fremdeles i dag så er jeg obs på at om hun har stresset seg opp så KAN hun kanskje komme til å avreagere på biler selv om hun ikke har gjort det på flere år nå.

Mulig det finnes både bedre og raskere måter å venne hunder til trafikk på, men dette var iallefall en måte som virket på Buffy og som jeg greide å gjennomføre, selv om folk sannsynligvis trodde jeg hadde store problemer med meg selv ei stund siden jeg bare plutselig stoppet opp og ble stående livløs i minutter av gangen! Vil heller ikke akkurat si hun ble bedre på dagen. Kunne ha vært fin i flere uker før hun plutselig kastet seg etter en lastebil feks. Tok vel kanskje 3-4-5 mnd før jeg kunne si at hun helt hadde sluttet å hive seg ut i veien...

[trps]

Takk for at du tok på deg å skrive så fyldig. Da får man med hundens bakgrunn - dine tanker om "hvorfor" og konsekvensene av det,hva du syntes du lærte - erfaringene - samt tidsperspektivet og hvordan "statusen" blir i ettertid.

Det blir lettere å tenke selv, i forhold til egen hund og muligheter i miljøet.

Forstår at du gikk virkelig "helhetlig" til verks - ikke brannslukking - at det da fikk effekt på hele væremåten til hunden, og når det gjaldt "utfallsobjekter" i det hele tatt. Hmmmmmmmm... mye til ettertanke og bruk i dette.

[KristinL]

Jeg gjorde/gjør så og si det samme som Carma.. Jeg prøvde diverse andre ting før, men ingenting av det eksperter gjerne råder til funket for oss. Så jeg også stopper opp med en gang han begynner å stresse og dra i båndet. Og der står vi til han har roet seg ned og satt seg ned. Det krevde veldig mye tålmodighet i begynnelsen, men så ble det bedre, og det tok kortere og kortere tid før han tok poenget og satte seg ned.

Vi er ikke helt i mål enda, han kan være kjempefin noen dager, også er det noen dager som ikke er så fine. Men når jeg tenker på hvordan turene våre var før, så har vi kommet enormt langt! Før var det rett og slett ett mareritt og gå tur langs veien. Det kan fortsatt være litt problem hvis biler kommer veldig nært oss, feks på en vei uten fortau.. Så vi har absolutt litt igjen, men jeg tror det er bare å fortsett å være konsekvent.

[vima2k]

Jeg sliter da VELDIG med dette da jeg er nervøs for å gå ut på tur i frykt for at BC min bare kommer seg ut av båndet og flyger etter en bil.

Zita er da veldig lydig, men når det komer til biler i fart, så er hun helt i sin egen verden, jeg har prøvd alt fra og løfte hun opp, holde for øyene hennes, holdt en leke foran hun, Ja, du kan si jeg har prøvd ALT fra rart, til kanskje litt mer bra.

men jeg får henne aldri til å se på biler som "farlig".

Når vi sitter i en bil, er hun helt i hundre, hun legger seg ned og slaper av når hun ike hører noen biler utenfor, men når vi komer nermere en mer motorisert vei, så ser hun ut vinduet og prøver og bite etter de etervert som de paserer, jeg har INGEN anelse på va jeg skal jøre, hun har 2 ganger komet seg ut av båndet og ene gangen der hun nesten ble påkjørt av en buss og jeg må si at det er noe jeg ALDRI vil opleve engang, for jeg ble så redd at jeg var på gråten. Hun er mere forsiktig til busser og lastebiler, men har jeg hun ikke i bånd, løper hun etter de.

det som skjer når hun hører eller ser en bil, er at hun leger seg ned i gjete stilling, fokuserer på bilen/traktoren/bussen/mopeden/alt med 4-hjul. og når de er nerme nok, flyr hun på den. Noe jelp??

[Carma]

Har dessverre ikke andre tips og råd enn de jeg har skrevet om at jeg brukte selv i innlegget over her... Tror ikke det finnes noen mirakelkur mot bilgalskap dessverre.

Vært interessant å høre om TS har sett noen framgang på sin hund, hvilke metoder som har blitt brukt, hva som har fungert og ikke osv.

Edit: Tror forresten ikke du skal satse på å få hunden til å se på biler som farlige... Om du prøver å skremme henne til å ikke ville hoppe etter biler så kan du tom gjøre ting verre. Det du bør prøve å få til er at biler er uinteressante, ingen vits å bry seg med de der. Så trene kontakt nærmere og nærmere vei kan kanskje være en ide?

[vima2k]

Jeg skal jo snart flytte til ei blokk, nerme en vei, bør jeg da ungå å gå ved veien, eller gå via gater, der det kommer mindre biler og i mindere fart

Jeg har nemli INGEN peiling på åsn jeg skal prøve å forminske faren for at hun gjeter på bilene sånn som hun gjør nå... jeg begyner å bli helt gal av å gå tur med hun, så jeg velger ofte å gå på et stort område der jeg kan slippe hun løs. fordi er bilene et stykke unna, ser hun bare på de og lavær og gjete på de.

[Sanne]

Vima2k, hva med å prøve det Carma skriver i innlegg to Det er godt mulig det vil funke på Zita altså, selvom jeg tror ikke hun hadde "punktert" etter 10-15 minutter... Da måtte du vært himla tålmodig i tilfellet, men absolutt verdt å prøve vil jeg si. og den veien utenfor til deg er jo ikke sånn ekstremt trafikert, å så har du jo noen småveier her og der også. Hadde vært herlig å fått det av henne ja!

[vima2k]

Ja alt er jo verdt og prøve, men problemet er jo det at jeg burde ha prøvd ALENE med Zita for å få det til og ikke ha en leken rottweiler på stedet hehe..

fordi hun blir mer i hundre når det er andre hunder tilstede.

[trulte]

Ja alt er jo verdt og prøve, men problemet er jo det at jeg burde ha prøvd ALENE med Zita for å få det til og ikke ha en leken rottweiler på stedet hehe..

fordi hun blir mer i hundre når det er andre hunder tilstede.

Kandu ikke bare la rottweileren være hjemme mens du trener da?

[vima2k]

problemet blir da at rottweileren har frykt for å være alene så det blir lit vanskelig.. etersom jeg bor i blokk nå

[Carma]

Hva med å binde rottweiler i et tre eller noe sånn at den ser deg og bc mens dere trener, men samtidig så langt unna at dere får trene i fred. Det er viktig å trene hundene hver for seg, uansett om noe er et problem eller ikke, mener jeg da... Og også god trening å kunne være bundet vekk fra deg ei stund. Så kan du evt bytte på og trene bare rottweiler etterpå. Helt sikker på at du finner et sted hvor dette lar seg gjøre om du prøver!

[trps]

Vært interessant å høre om TS har sett noen framgang på sin hund, hvilke metoder som har blitt brukt, hva som har fungert og ikke osv.

Så gjerne.

Ett utgagnspunkt var det du skrev om kontakt. Ettersom jeg samtidig skjerpet inn regimet mitt på å gi godbiter. Ikke i "hytt og pine", men slik: Godbit i lukket neve foran snuten, vente på blikk- kontakt, så åpne hånden - "versågod". Med denne godt innøvd, ble enhver bil i sikte forberedt med "sitt"-kommando og "kontakt/godbit-neve". For å forhindre at hun kastet seg ut etter bilen etter godbiten, holdt jeg flere godbiter på lur under to fingre og lot henne mumse i seg dem som jackpot for den første/kontaktblikket. Dette viste seg å være såpass attraktivt at det holder henne opptatt til bilen har passert. Dette ble jo å gjøre henne "tilgjengelig og innkobla" når biler passerer.

Min hund hiver seg helst etter biler når hun "kjeder" seg.Dvs.Hun leser aviser og markerer, kjaser og står i.(dvs. at jeg er på stopp-sitt-videre-regimet for trekking i bånd, og som begynner å bære frukter) skal lengst mulig ut i omgivelsene for å sjekke og utvide revir. Dette gjør at jeg sjelden går "runder" på tur.(kjedelig for meg da, men...) Snur på halvveien - løypa er "ferdig lest og markert" - og hun blir mer førerorientert og tilgjengelig, trekker mindre osv,- mindre gira på alle vis.Det er DA hun kan finne på at en bil kan være noe å jakte på. sånn for underholdningens skyld. Det ligger dessutem mye revirforsvar i å "ta" biler, og på tilbaketuren nærmer man seg jo da uvegerlig selve hjemmereviret, så...

Før ga jeg derfor ikke sittkommando/m kontaktbelønning når biler passerte på "avisleserdelen",når jeg leste henne til ikke å komme til å gjøre utfall. Det har jeg endret. Nå er det i sitt m/belønning nårsomhelst det passerer en bil.

Dermed er jeg summa summarum i nærheten av å gjennomføre kindereggøvelsen ifht utfall mot bil.

Jeg gjør imidlertig ett untak. Veksler også mellom å bo særdeles landlig og særdeles tettbygd. Langs med veier med stor trafikk blir hun engstelig og holder seg som i "fot". Da forsterker/belønner jeg kontakt ved fot, og fokuserer på å gjennomføre en stadig lenger strekning i fot, altså uten "sitt" for hver bil, - hvilket ville vært ugjennomførlig.

Dette siste ville jo vært ideelt ifht til bilpassering alltid da, men siden miljøet skifter og hunden diskriminerer og har forskjellige agendaer ifht bil på deler av turen, så får det bli slik inntil videre , og man får se hva som kan gjennomføres som mest hensiktsmessig til slutt.

Kort sagt man er på rett vei, underveis, opplæring pågår, problemet er et "lerret å bleke", og man gir seg IKKE.

Som en kommentar til andre innlegg her: ha alltid hunden oppkoblet (og kort) når utfall mot biler kan skje. Samt forsvarlig - dvs "utbryterfritt". Ikke bare kan hunden bli drept, men du kan bli ansvarlig for skader om bil/fører forulykker på noe vis pga at hunden din løper ut i veien.

[ida]

Her har vi en hund som hadde utfall mot alt og alle. Jeg husker at gjennombruddet kom snn ca når jeg begynte å se på alt vi passerte som en mulighet til å trene, istedenfor å grue meg til passeringen. Dessuten er det lurt å formidle godbiten i det "hva det nå er passerer". Her kan hunden gjerne se på det som kommer forbi. Hun får godbit for det hun ikke gjør, altså utfall, ikke for det hun gjør. Dermed er det uaktuellt å formidle forsterker i så god tid at hun rekker å ha utfall. Da blir det jo bare tull og hunden vil jo ikke ane hva du ønsker. Nå er det ikke så mange utfall her lenger, men velger Fibi å sette seg ved passering, så får hun jammen godbit enda. Hun kan gjerne finne på å se en bil i det fjerne, sette seg med håp i blikket og bli belønnet i det bilen passerer. Klart det

[trps]

Joda, joda, det forstår seg. I praksis: det kan være utrolig hvor fort hunden kan få unnna "sitt-kontakt"- godbiten ifht bilens - eller annets - passeringsfart.Og jeg trengte -trenger - "kontakt-innkoblingsbiten" i mitt tilfelle. Og "jackpoten" deretter fungerer som du sier - jafser i seg mens hun følger med på passeringen. Tenker logikken holder, og altså ingen grunn til bekymring for det pedagogiske! :)Jeg drømmer om den dagen hun også setter seg ved synet av bil i det fjerne. Alternativt: velger å gå inn ved fot. da er vi virkelig i mål.

[Pim]

Jeg er SÅ glad for at denne tråden finnes! Først syns Nansen at biler var skumle, bråkete ting som beveger seg, og at man derfor bør gjemme seg for dem. Det varte et par uker. Deretter gikk han over til å syns at hele konseptet bil er teit, og kjedelig, og at han ikke hadde tenkt å gi opp kattebæsjen han satt midt i veien og slikket på, bare fordi en bil skulle kjøre der Det holdt seg også etpar uker. Men så...for noen dager siden fant han ut at HEY! Biler beveger på seg, fort, og forsvinner vekk fra meg, kanskje det er jeg som har jagd dem bort, kanskje jeg kan løpe etter dem og jage dem enda litt mer, gøy gøy gøy! Så nå skal lille ulldotten angripe morsomme SUVer. Ha, ha, ha, kjempemorsomt Og det etter alt fokuset med å gi godbit når han satte seg for å studere biler, sykler, barnevogner, osv, som durte forbi. Uansett, vi begynte med kindereggøvelsen i går kveld, og nå begynner det å sitte, men hjelpes meg om det kommer en bil hvis jeg har gått tom for de aller mest nammelige godbitene!

[trps]

Mer erfaring:

Har nå oppholdt meg rundt 3 uker i tettbygde strøk. Sitt/belønningsregimet innarbeides og det funker i seg selv.

Men så...

miljøet 1: Når bilførere ser at man setter hunden ved passering, blir de ofte brått hensynsfulle og senker farten ved passering. Dette agiterer hunden og forsøk på utfall dukker opp igjen. Jeg prøver med flere godbiter i "jackpoten"- bedre godbiter - ja-jo - det funker vel bedre - men er nokså vansklig å administrere kjapt og presist. (som "Nansen sier" - hva om man ikke fikk med seg de mest nammelige godbitene - eventuelt nok godbiter - plass nok i hånden osv)

Er det da man tyr til å kommanderere "nei" og evntuelt holder hunden i posisjon med knærne (aversiver) .. eller? eller? - har noen et synspunkt?

miljøet 2: en av ukene oppholder jeg meg i et miljø hvor folk kjenner meg. Da stopper de bilen og ruller ned vinduet med motoren i gang for å slå av en prat, som vanlig er. Det får hunden til å gå av skaftet - kontakt og godbiter blir hinsides - men advarende/kanskje fryktbasert, bjeffing og glefs mot hjulene. (Parallelt som i fht til støvsugere med motoren på - som hun også har for seg). Quick- fix'en har vært å be folk skru av motoren. Da roer hunden seg etter en stund - hund i sitt+godbit+"være her", og vi faktisk kan snakke/hører hverandre - uten hundegnell og motorstøy. Men altså...

Noen som har forslag til noe annet enn quick-fix til denne situasjonen?

[Carma]

Uff, husker godt at det å gå over vei var noe av det mest slitsomme i verden en periode! Jeg trente hund, hadde det definitivt ikke travelt med å komme meg over veien og ønsket selv å bruke litt tid på å få kontakt med hund og kontroll på oss begge før vi gikk over, mao ønsket jeg ikke at folk skulle stoppe for meg ved overganger. Men snille, hensynsfulle folk (tenkte sikkert stakkars, se som hun sliter da, best vi stopper så hun får gått over! Evt hadde de bare lyst på underholdning ei stund....) stoppet selv om jeg ventet med å gå helt bort til overgangen, selv om jeg lot som jeg knyttet skolissa osv. FOLK STOPPET! Og jeg måtte liksom dra med meg den lille, hysteriske drittbikkja over da og prøve som best var å få en slags kontroll... Bilder som sto stille når vi gikk over veien betydde nemlig enten at det var noen der hun skulle hilse på eller at man kunne gjøre forsøk på å spise på dekkene, begge deler like gøy!

Selv om dette var skikkelig pyton så gikk faktisk dette over også, sånn ca i takt med det andre! Trente ikke noe mer på dette enn på alt mulig annet, men fremdeles er det sånn at når man går over vei så går man iallefall tilnærmet fot! Og plutselig en dag så våkner man litt opp og innser at det har da ikke vært så ille å krysse en vei på ei stund nå....

[Pim]

Jeg bruker enhver anledning der en bil står stille med motoren i gang på passeringstrening (vanskelig!). Han er fortsatt ikke helt stødig, og det har tatt lang tid og MASSE øving å komme dit vi er nå (kan passere bil på tomgang hvis jeg jobber litt med det, og ambulerende (!!) brannbiler gikk glatt før i dag ). Vi har jobba med det i alle fall 5 minutter hver tur - sikkert en halvtime til sammen hver dag. Mtp biler som står i ro, starta vi med at jeg holdt noe godt foran snuten hans, og gikk forbi bilen som sto og brumma (han er jo litt hønsehjerne så han er lett å avlede), og hvis han mista fokus tok jeg den virkelig rett for snuten hans og virra med den så den ble morsom.

Apropos godbitmangel: jeg "leker" med dårlige godbiter, evt hvis jeg har altfor få kvalitetsgodbiter så lar jeg ham bruke lang tid på å få/spise dem, sånn at hver godbit varer "hele bilen ut". Har også gått til det skrittet å leke med tilfeldige ting jeg fant i lomma når det var helt krise. Hurra, leke med bæsjepose/votten/nøkleknippe/pennen, kjempekult altså. Også har jeg prøvd å blokkere med kroppen, men tomsingen er fortsatt for liten og kjapp, og kommer seg raskt unna.

I tillegg får han fått lov til å "undersøke" biler som står på tomgang på egen hånd noen ganger. Litt bjeffing og knurring i starten, men bilen har til nå alltid vist seg å være kjedelig. Det har også hjulpet at han har blitt mer vant til å kjøre bil, tror kanskje han var sint på biler som sto stille fordi han var redd for at han skulle måtte sitte i dem