Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hannhund på utenlandsk tispe


ipadda

Recommended Posts

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa er utenlandsk, er det jo ikke den norske raseklubben som skal godkjenne kullet.

Hvorvidt det blir sanksjoner, er opp til hver enkelt klubb, men jeg har ikke hørt om mange tilfellene. Det går i så fall mer på at folk reagerer negativt, at det påvirker en persons omdømme. En norsk raseklubb kan ikke diktere avlen i alle andre land, men som hannhundeier er du medansvarlig i oppdrettet som gjøres - synes du kombinasjonen er bra nok?

Og hvilke krav du kan stille? Hvilke du vil, vel. Du kan kreve å få parre kun internasjonale brukschampioner, om du vil. Det blir jo ingen parring med mindre du vil, og om du krever ditt eller datt så får det være opp til tispeeier om de er så interessert i å bruke hannhunden at de velger å gjøre det du krever.

For ti år siden var det ikke vanlig å røntgenfotografere albuene på berner i alle land (det er fremdeles land hvor det ikke skjer så ofte), men det var flere som gjorde det på oppfordring likevel, fordi skandinaviske oppdrettere hadde krav om status på HD OG AA. Men det var de som ikke ønsket å gjøre det for det, og da ble ikke de hannhundene brukt hos oss.

Likeledes er det som sagt land som ikke røntgenfotograferer albuene, og det er land hvor det ikke er vanlig å røntge mer enn avlsdyr. Men vi norske oppdrettere vil gjerne vite status framme og bak på flest mulig av vårt oppdrett, så om bernerfolk fra visse land vil kjøpe valp av oss, må de godta at det i kontrakten forlanges at det røntges fram og bak - uansett avlsplaner på hunden, uansett status. Vil de ikke etterleve det kravet, så får de kjøpe valp et annet sted.

En kan kreve det en vil, så er det opp til den andre parten å avgjøre om de synes avtalen er grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Du som hannhundeier står selvsagt helt fritt til å stille krav om hvilke undersøkelser du mener tispa bør ha gjennomgått før du slipper til din hannhund. Dersom du synes det er viktig at hundene er HD-røntget før parring, så stiller du krav om det overfor tispeeier(evt om at de også skal være fri-røntget).

Dersom man i Danmark ikke har slike krav, så vil jo ikke en parring med urøntget tispe der nede få konsekvenser for oppdretter - da er det kun din egen samvittighet mht å la din hannhund parre ei urøntga tispe som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :wub:

Bare hyggelig :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg synes ikke våre raser er sammenligningsbare, og jeg ser ikke poenget i å henge seg opp i HD - det kan være mange andre årsaker til at en vil eller ikke vil si ja til en parring.

Det prinsipielle, overordnede spørsmålet ditt er om jeg ville sagt ja til en parring med ei tispe som ikke oppfylte de norske reglene - men oppfyller reglene i landet hvor hun er bosatt.

Jeg er ikke enig i de øvrige premissene dine - sykdomshistorie er mer enn HD, og hva har stamtavla med manglende HD-status å gjøre? Er ikke det en ny faktor i spørsmålet om en skal si ja?

Så for å svare på om jeg kunne sagt ja til ei tispe som ikke fyller norske regler: Det kommer helt an på tispa, og hannhunden. Hva er hennes kjente styrker og svakheter? Hvordan møter de min hunds styrke og svakheter? Hva har han gitt og bevist så langt i sin avlskarriere? Hva trenger hun til sitt oppdrett og til sitt land, hvorfor kommer hun til meg? Hvordan er avlsreglene i det landet, og hvordan er tispa i forhold til avlsreglene? Hvordan er rasen i det landet, og hvordan er tispa i forhold til det landet?

Jeg sier ikke automatisk nei, jeg kan ikke svare prinsipielt på slike spørsmål - men jeg kan også si at nei, jeg lar ikke hannhunden min parre enhver norsk tispe som oppfyller de norske kravene til avl heller. Jeg ser meg ikke blind på reglene, jeg ser på enkeltindividene, deres bakgrunn, og kombinasjonen som helhet.

Hadde tispa vært helt grei (etter hjemlandets standard), som du skriver, hadde jeg sagt nei, for en hund som bare er helt grei er neppe en god avlshund, i mine øyne. Men det er mulig vi definerer "en helt grei hund" forskjellig.

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Forhåpentligvis er det få oppdrettere som bevisst ønsker å sette til verden valper som blir sjuke. Men en gjør det lell, oppdrett er risikosport. Så hva gjør en? En kan enten velge å kutte ut avlsarbeid, eller så får en gjøre sitt beste og foreta nødvendig research og screeningstester.

Hva som inngår i det nødvendige, må nesten hver enkelt ta standpunkt til i ditt eksempel.

Men du henger deg jo også opp i det som kan testes - hva med allergier, epilepsi, stoffskifteproblem, diabetes, kreft, øyebetennelser, også videre. Føler du noe ansvar for det? Må du ikke da spørre tispas eier om slike ting? Halting, skjelettoperasjoner, tidlig stivhet og bevegelsesproblem kan også være ting en spør om, om en vil vite mer om HD og patella (det kan være forskjell på sykdommer og diagnoser, plager og statuser) uten å ha røntgenstatus å gå etter.

En hunds avlsverdi måles åpenbart i dennes avkom - det hjelper ikke med 20 titler og fire fri bein om den bare avler dritt. Men det er nå en gang slik at alle avlsdyr må ha sitt første kull en gang. Ja, det optimale er selvfølgelig å vite mest mulig om begge avlsdyrene - og deres linjer. Men for the sake of the argument, la oss snu på det. Hvis denne danske tispa har som alternativ å bli parret med en dansk hannhund som er urøntget i syv generasjoner bakover - kan det tenkes at det da er tross alt tryggere å parre henne med en norsk hannhund som er frirøntget, har frirøntgede søsken og foreldre, og ellers mye fritt bakover i linjene?

Jeg sier ikke dette som at du SKAL si ja til utenlandske tisper, jeg prøver å utvide horisonten din. Du kan tenke som så at du risikerer å bidra til at det fødes hunder med HD. Men du kan også tenke på at du bidrar til å hjelpe et lands stamme å bli bedre, fordi en VET hva din hund bærer og har gitt. For å fortsette svaret mitt over - jeg stiller helt klart strengere krav til en nordisk bernertispe enn en østeuropeisk bernertispe når de spør om å bruke min hannhund, fordi det østeuropeiske utgangspunktet er dårligere enn det norske på en del punkt. Så da kan jeg enten si at det er for dårlig til at jeg vil ha noe med det å gjøre, eller jeg kan si at jeg vil gjerne hjelpe dere å få en bedre stamme ved å la dere bruke min flotte hannhund. Og en kan likevel stille visse krav, vi forholder oss ikke til u-land uten veterinærer og utstillinger.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Du kan ikke og skal ikke ta ansvar for andres oppdrett. Det du ser som tankeløst og vilkårlig, kan faktisk være gjennomarbeidet og planlagt i oppdretters øyne. Vi har alle ulike mål og standarder.

Du kan avgjøre hva du synes er fornuftig, og hva du vil ta del av. Du synes neppe at all norsk avl på DSG er bra heller, enda dere har avlsregler. Som regel må en bruke sunn fornuft og litt risiko i avlsarbeidet også.

En får aldri sjekket alle avsldyr for alt, og alt har ikke enkel reccessiv arvegang.

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Vi kan vel alle nevne eksempler på tragiske utfall og parringer som aldri skulle vært gjort om en hadde hatt krystallkule... Også kan en nevne eksempler på hunder med sterk grad av HD som får frie avkom. Eller frie hunder som får hunder med sterk HD som avlives før røntgenalder. Verden er ikke sort-hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...