Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hannhund på utenlandsk tispe


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Skrevet

Hvis tispa er utenlandsk, er det jo ikke den norske raseklubben som skal godkjenne kullet.

Hvorvidt det blir sanksjoner, er opp til hver enkelt klubb, men jeg har ikke hørt om mange tilfellene. Det går i så fall mer på at folk reagerer negativt, at det påvirker en persons omdømme. En norsk raseklubb kan ikke diktere avlen i alle andre land, men som hannhundeier er du medansvarlig i oppdrettet som gjøres - synes du kombinasjonen er bra nok?

Og hvilke krav du kan stille? Hvilke du vil, vel. Du kan kreve å få parre kun internasjonale brukschampioner, om du vil. Det blir jo ingen parring med mindre du vil, og om du krever ditt eller datt så får det være opp til tispeeier om de er så interessert i å bruke hannhunden at de velger å gjøre det du krever.

For ti år siden var det ikke vanlig å røntgenfotografere albuene på berner i alle land (det er fremdeles land hvor det ikke skjer så ofte), men det var flere som gjorde det på oppfordring likevel, fordi skandinaviske oppdrettere hadde krav om status på HD OG AA. Men det var de som ikke ønsket å gjøre det for det, og da ble ikke de hannhundene brukt hos oss.

Likeledes er det som sagt land som ikke røntgenfotograferer albuene, og det er land hvor det ikke er vanlig å røntge mer enn avlsdyr. Men vi norske oppdrettere vil gjerne vite status framme og bak på flest mulig av vårt oppdrett, så om bernerfolk fra visse land vil kjøpe valp av oss, må de godta at det i kontrakten forlanges at det røntges fram og bak - uansett avlsplaner på hunden, uansett status. Vil de ikke etterleve det kravet, så får de kjøpe valp et annet sted.

En kan kreve det en vil, så er det opp til den andre parten å avgjøre om de synes avtalen er grei.

Skrevet

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Du som hannhundeier står selvsagt helt fritt til å stille krav om hvilke undersøkelser du mener tispa bør ha gjennomgått før du slipper til din hannhund. Dersom du synes det er viktig at hundene er HD-røntget før parring, så stiller du krav om det overfor tispeeier(evt om at de også skal være fri-røntget).

Dersom man i Danmark ikke har slike krav, så vil jo ikke en parring med urøntget tispe der nede få konsekvenser for oppdretter - da er det kun din egen samvittighet mht å la din hannhund parre ei urøntga tispe som spiller inn.

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :wub:

Bare hyggelig :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg synes ikke våre raser er sammenligningsbare, og jeg ser ikke poenget i å henge seg opp i HD - det kan være mange andre årsaker til at en vil eller ikke vil si ja til en parring.

Det prinsipielle, overordnede spørsmålet ditt er om jeg ville sagt ja til en parring med ei tispe som ikke oppfylte de norske reglene - men oppfyller reglene i landet hvor hun er bosatt.

Jeg er ikke enig i de øvrige premissene dine - sykdomshistorie er mer enn HD, og hva har stamtavla med manglende HD-status å gjøre? Er ikke det en ny faktor i spørsmålet om en skal si ja?

Så for å svare på om jeg kunne sagt ja til ei tispe som ikke fyller norske regler: Det kommer helt an på tispa, og hannhunden. Hva er hennes kjente styrker og svakheter? Hvordan møter de min hunds styrke og svakheter? Hva har han gitt og bevist så langt i sin avlskarriere? Hva trenger hun til sitt oppdrett og til sitt land, hvorfor kommer hun til meg? Hvordan er avlsreglene i det landet, og hvordan er tispa i forhold til avlsreglene? Hvordan er rasen i det landet, og hvordan er tispa i forhold til det landet?

Jeg sier ikke automatisk nei, jeg kan ikke svare prinsipielt på slike spørsmål - men jeg kan også si at nei, jeg lar ikke hannhunden min parre enhver norsk tispe som oppfyller de norske kravene til avl heller. Jeg ser meg ikke blind på reglene, jeg ser på enkeltindividene, deres bakgrunn, og kombinasjonen som helhet.

Hadde tispa vært helt grei (etter hjemlandets standard), som du skriver, hadde jeg sagt nei, for en hund som bare er helt grei er neppe en god avlshund, i mine øyne. Men det er mulig vi definerer "en helt grei hund" forskjellig.

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Forhåpentligvis er det få oppdrettere som bevisst ønsker å sette til verden valper som blir sjuke. Men en gjør det lell, oppdrett er risikosport. Så hva gjør en? En kan enten velge å kutte ut avlsarbeid, eller så får en gjøre sitt beste og foreta nødvendig research og screeningstester.

Hva som inngår i det nødvendige, må nesten hver enkelt ta standpunkt til i ditt eksempel.

Men du henger deg jo også opp i det som kan testes - hva med allergier, epilepsi, stoffskifteproblem, diabetes, kreft, øyebetennelser, også videre. Føler du noe ansvar for det? Må du ikke da spørre tispas eier om slike ting? Halting, skjelettoperasjoner, tidlig stivhet og bevegelsesproblem kan også være ting en spør om, om en vil vite mer om HD og patella (det kan være forskjell på sykdommer og diagnoser, plager og statuser) uten å ha røntgenstatus å gå etter.

En hunds avlsverdi måles åpenbart i dennes avkom - det hjelper ikke med 20 titler og fire fri bein om den bare avler dritt. Men det er nå en gang slik at alle avlsdyr må ha sitt første kull en gang. Ja, det optimale er selvfølgelig å vite mest mulig om begge avlsdyrene - og deres linjer. Men for the sake of the argument, la oss snu på det. Hvis denne danske tispa har som alternativ å bli parret med en dansk hannhund som er urøntget i syv generasjoner bakover - kan det tenkes at det da er tross alt tryggere å parre henne med en norsk hannhund som er frirøntget, har frirøntgede søsken og foreldre, og ellers mye fritt bakover i linjene?

Jeg sier ikke dette som at du SKAL si ja til utenlandske tisper, jeg prøver å utvide horisonten din. Du kan tenke som så at du risikerer å bidra til at det fødes hunder med HD. Men du kan også tenke på at du bidrar til å hjelpe et lands stamme å bli bedre, fordi en VET hva din hund bærer og har gitt. For å fortsette svaret mitt over - jeg stiller helt klart strengere krav til en nordisk bernertispe enn en østeuropeisk bernertispe når de spør om å bruke min hannhund, fordi det østeuropeiske utgangspunktet er dårligere enn det norske på en del punkt. Så da kan jeg enten si at det er for dårlig til at jeg vil ha noe med det å gjøre, eller jeg kan si at jeg vil gjerne hjelpe dere å få en bedre stamme ved å la dere bruke min flotte hannhund. Og en kan likevel stille visse krav, vi forholder oss ikke til u-land uten veterinærer og utstillinger.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Du kan ikke og skal ikke ta ansvar for andres oppdrett. Det du ser som tankeløst og vilkårlig, kan faktisk være gjennomarbeidet og planlagt i oppdretters øyne. Vi har alle ulike mål og standarder.

Du kan avgjøre hva du synes er fornuftig, og hva du vil ta del av. Du synes neppe at all norsk avl på DSG er bra heller, enda dere har avlsregler. Som regel må en bruke sunn fornuft og litt risiko i avlsarbeidet også.

En får aldri sjekket alle avsldyr for alt, og alt har ikke enkel reccessiv arvegang.

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Vi kan vel alle nevne eksempler på tragiske utfall og parringer som aldri skulle vært gjort om en hadde hatt krystallkule... Også kan en nevne eksempler på hunder med sterk grad av HD som får frie avkom. Eller frie hunder som får hunder med sterk HD som avlives før røntgenalder. Verden er ikke sort-hvitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...