Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hannhund på utenlandsk tispe


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Skrevet

Hvis tispa er utenlandsk, er det jo ikke den norske raseklubben som skal godkjenne kullet.

Hvorvidt det blir sanksjoner, er opp til hver enkelt klubb, men jeg har ikke hørt om mange tilfellene. Det går i så fall mer på at folk reagerer negativt, at det påvirker en persons omdømme. En norsk raseklubb kan ikke diktere avlen i alle andre land, men som hannhundeier er du medansvarlig i oppdrettet som gjøres - synes du kombinasjonen er bra nok?

Og hvilke krav du kan stille? Hvilke du vil, vel. Du kan kreve å få parre kun internasjonale brukschampioner, om du vil. Det blir jo ingen parring med mindre du vil, og om du krever ditt eller datt så får det være opp til tispeeier om de er så interessert i å bruke hannhunden at de velger å gjøre det du krever.

For ti år siden var det ikke vanlig å røntgenfotografere albuene på berner i alle land (det er fremdeles land hvor det ikke skjer så ofte), men det var flere som gjorde det på oppfordring likevel, fordi skandinaviske oppdrettere hadde krav om status på HD OG AA. Men det var de som ikke ønsket å gjøre det for det, og da ble ikke de hannhundene brukt hos oss.

Likeledes er det som sagt land som ikke røntgenfotograferer albuene, og det er land hvor det ikke er vanlig å røntge mer enn avlsdyr. Men vi norske oppdrettere vil gjerne vite status framme og bak på flest mulig av vårt oppdrett, så om bernerfolk fra visse land vil kjøpe valp av oss, må de godta at det i kontrakten forlanges at det røntges fram og bak - uansett avlsplaner på hunden, uansett status. Vil de ikke etterleve det kravet, så får de kjøpe valp et annet sted.

En kan kreve det en vil, så er det opp til den andre parten å avgjøre om de synes avtalen er grei.

Skrevet

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Du som hannhundeier står selvsagt helt fritt til å stille krav om hvilke undersøkelser du mener tispa bør ha gjennomgått før du slipper til din hannhund. Dersom du synes det er viktig at hundene er HD-røntget før parring, så stiller du krav om det overfor tispeeier(evt om at de også skal være fri-røntget).

Dersom man i Danmark ikke har slike krav, så vil jo ikke en parring med urøntget tispe der nede få konsekvenser for oppdretter - da er det kun din egen samvittighet mht å la din hannhund parre ei urøntga tispe som spiller inn.

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :wub:

Bare hyggelig :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg synes ikke våre raser er sammenligningsbare, og jeg ser ikke poenget i å henge seg opp i HD - det kan være mange andre årsaker til at en vil eller ikke vil si ja til en parring.

Det prinsipielle, overordnede spørsmålet ditt er om jeg ville sagt ja til en parring med ei tispe som ikke oppfylte de norske reglene - men oppfyller reglene i landet hvor hun er bosatt.

Jeg er ikke enig i de øvrige premissene dine - sykdomshistorie er mer enn HD, og hva har stamtavla med manglende HD-status å gjøre? Er ikke det en ny faktor i spørsmålet om en skal si ja?

Så for å svare på om jeg kunne sagt ja til ei tispe som ikke fyller norske regler: Det kommer helt an på tispa, og hannhunden. Hva er hennes kjente styrker og svakheter? Hvordan møter de min hunds styrke og svakheter? Hva har han gitt og bevist så langt i sin avlskarriere? Hva trenger hun til sitt oppdrett og til sitt land, hvorfor kommer hun til meg? Hvordan er avlsreglene i det landet, og hvordan er tispa i forhold til avlsreglene? Hvordan er rasen i det landet, og hvordan er tispa i forhold til det landet?

Jeg sier ikke automatisk nei, jeg kan ikke svare prinsipielt på slike spørsmål - men jeg kan også si at nei, jeg lar ikke hannhunden min parre enhver norsk tispe som oppfyller de norske kravene til avl heller. Jeg ser meg ikke blind på reglene, jeg ser på enkeltindividene, deres bakgrunn, og kombinasjonen som helhet.

Hadde tispa vært helt grei (etter hjemlandets standard), som du skriver, hadde jeg sagt nei, for en hund som bare er helt grei er neppe en god avlshund, i mine øyne. Men det er mulig vi definerer "en helt grei hund" forskjellig.

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Forhåpentligvis er det få oppdrettere som bevisst ønsker å sette til verden valper som blir sjuke. Men en gjør det lell, oppdrett er risikosport. Så hva gjør en? En kan enten velge å kutte ut avlsarbeid, eller så får en gjøre sitt beste og foreta nødvendig research og screeningstester.

Hva som inngår i det nødvendige, må nesten hver enkelt ta standpunkt til i ditt eksempel.

Men du henger deg jo også opp i det som kan testes - hva med allergier, epilepsi, stoffskifteproblem, diabetes, kreft, øyebetennelser, også videre. Føler du noe ansvar for det? Må du ikke da spørre tispas eier om slike ting? Halting, skjelettoperasjoner, tidlig stivhet og bevegelsesproblem kan også være ting en spør om, om en vil vite mer om HD og patella (det kan være forskjell på sykdommer og diagnoser, plager og statuser) uten å ha røntgenstatus å gå etter.

En hunds avlsverdi måles åpenbart i dennes avkom - det hjelper ikke med 20 titler og fire fri bein om den bare avler dritt. Men det er nå en gang slik at alle avlsdyr må ha sitt første kull en gang. Ja, det optimale er selvfølgelig å vite mest mulig om begge avlsdyrene - og deres linjer. Men for the sake of the argument, la oss snu på det. Hvis denne danske tispa har som alternativ å bli parret med en dansk hannhund som er urøntget i syv generasjoner bakover - kan det tenkes at det da er tross alt tryggere å parre henne med en norsk hannhund som er frirøntget, har frirøntgede søsken og foreldre, og ellers mye fritt bakover i linjene?

Jeg sier ikke dette som at du SKAL si ja til utenlandske tisper, jeg prøver å utvide horisonten din. Du kan tenke som så at du risikerer å bidra til at det fødes hunder med HD. Men du kan også tenke på at du bidrar til å hjelpe et lands stamme å bli bedre, fordi en VET hva din hund bærer og har gitt. For å fortsette svaret mitt over - jeg stiller helt klart strengere krav til en nordisk bernertispe enn en østeuropeisk bernertispe når de spør om å bruke min hannhund, fordi det østeuropeiske utgangspunktet er dårligere enn det norske på en del punkt. Så da kan jeg enten si at det er for dårlig til at jeg vil ha noe med det å gjøre, eller jeg kan si at jeg vil gjerne hjelpe dere å få en bedre stamme ved å la dere bruke min flotte hannhund. Og en kan likevel stille visse krav, vi forholder oss ikke til u-land uten veterinærer og utstillinger.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Du kan ikke og skal ikke ta ansvar for andres oppdrett. Det du ser som tankeløst og vilkårlig, kan faktisk være gjennomarbeidet og planlagt i oppdretters øyne. Vi har alle ulike mål og standarder.

Du kan avgjøre hva du synes er fornuftig, og hva du vil ta del av. Du synes neppe at all norsk avl på DSG er bra heller, enda dere har avlsregler. Som regel må en bruke sunn fornuft og litt risiko i avlsarbeidet også.

En får aldri sjekket alle avsldyr for alt, og alt har ikke enkel reccessiv arvegang.

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Vi kan vel alle nevne eksempler på tragiske utfall og parringer som aldri skulle vært gjort om en hadde hatt krystallkule... Også kan en nevne eksempler på hunder med sterk grad av HD som får frie avkom. Eller frie hunder som får hunder med sterk HD som avlives før røntgenalder. Verden er ikke sort-hvitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...