Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


antonia

Recommended Posts

Jeg vil si at det er fullt mulig å ha en Boerboel i leilighet. Dog - det er jo logisk at den vil trives enda bedre i et hus, men en Boerboel krever ikke så forferdelig med plass inne :P

Men en Boerboel blir veldig fort knyttet til "flokken"/familien sin, og noen ganger kan det gå i feil retning..

Når det er sagt er også Boerboel'ene også veldig individuelle. Noen eier ikke "voktesans" i det hele tatt, og gidder ikke en gang å flytte på seg når det kommer fremmede inn i huset. Mens andre over-vokter alt som er, og vil kanskje nekte noen å slippe inn.

Jeg har møtt, og kjenner en god del individer og kan med hånden på hjertet si at det er en fantastisk flott rase, og jeg håper og tror at jeg kommer til å ha en selv en dag. :D

Boerboel-miljøet er veldig koselig, og det blir arrangert flere treff. Det er absolutt ingen problemer med å "bli med" i det miljøet, da det er utrolig koselige og pratsomme folk.

(Blei visst litt merkelig skrevet dette, hehe :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :D Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :)

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :) Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :D

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Er ikke vits og krangle hele tiden vettu;) Har fått vite en del nyttig i denne tråden, og derav fått et større perspektiv på boerboelen! den er fortsatt en rase jeg vurderer, og som passer meg:) men først vil jeg se an hvor jeg kommer til å bo til neste høst, da endt studie fører til at hybellivet blit helt uaktuelt;) Str på leiligheten kommer for min del til å være en avgjørende faktor for hvilken rase jeg ender opp med, av de rasene jeg vurderer:) Uansett hvilken rase jeg ende opp med, vil nok dette ble et individ som blir utsatt for MYE sosialisering;) hunden skal være med på ALT! (alt det er fysisk mulig å ha den med på da;)). Samtidig vil det nok også bli en del kurs på meg og min hund, da jeg (uansett rase) kommer til å sette lydighet og god sosialisering som første pri! Det gjør meg heller ingenting om dette er noe jeg må arbeide mye for å oppnå:P

Tid og engasjement er noe jeg mener en bør ha, uansett hvilken hund en skal skaffe. Hunden er i mine øyne ikke bare en hobby, men en del av livet ditt, og et individ man har ansvar for på alle områder! og det er ens eget ansvar og forme hunden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...