Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


antonia

Recommended Posts

Jeg vil si at det er fullt mulig å ha en Boerboel i leilighet. Dog - det er jo logisk at den vil trives enda bedre i et hus, men en Boerboel krever ikke så forferdelig med plass inne :P

Men en Boerboel blir veldig fort knyttet til "flokken"/familien sin, og noen ganger kan det gå i feil retning..

Når det er sagt er også Boerboel'ene også veldig individuelle. Noen eier ikke "voktesans" i det hele tatt, og gidder ikke en gang å flytte på seg når det kommer fremmede inn i huset. Mens andre over-vokter alt som er, og vil kanskje nekte noen å slippe inn.

Jeg har møtt, og kjenner en god del individer og kan med hånden på hjertet si at det er en fantastisk flott rase, og jeg håper og tror at jeg kommer til å ha en selv en dag. :D

Boerboel-miljøet er veldig koselig, og det blir arrangert flere treff. Det er absolutt ingen problemer med å "bli med" i det miljøet, da det er utrolig koselige og pratsomme folk.

(Blei visst litt merkelig skrevet dette, hehe :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :D Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :)

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :) Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :D

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Er ikke vits og krangle hele tiden vettu;) Har fått vite en del nyttig i denne tråden, og derav fått et større perspektiv på boerboelen! den er fortsatt en rase jeg vurderer, og som passer meg:) men først vil jeg se an hvor jeg kommer til å bo til neste høst, da endt studie fører til at hybellivet blit helt uaktuelt;) Str på leiligheten kommer for min del til å være en avgjørende faktor for hvilken rase jeg ender opp med, av de rasene jeg vurderer:) Uansett hvilken rase jeg ende opp med, vil nok dette ble et individ som blir utsatt for MYE sosialisering;) hunden skal være med på ALT! (alt det er fysisk mulig å ha den med på da;)). Samtidig vil det nok også bli en del kurs på meg og min hund, da jeg (uansett rase) kommer til å sette lydighet og god sosialisering som første pri! Det gjør meg heller ingenting om dette er noe jeg må arbeide mye for å oppnå:P

Tid og engasjement er noe jeg mener en bør ha, uansett hvilken hund en skal skaffe. Hunden er i mine øyne ikke bare en hobby, men en del av livet ditt, og et individ man har ansvar for på alle områder! og det er ens eget ansvar og forme hunden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...