Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


antonia

Recommended Posts

Jeg vil si at det er fullt mulig å ha en Boerboel i leilighet. Dog - det er jo logisk at den vil trives enda bedre i et hus, men en Boerboel krever ikke så forferdelig med plass inne :P

Men en Boerboel blir veldig fort knyttet til "flokken"/familien sin, og noen ganger kan det gå i feil retning..

Når det er sagt er også Boerboel'ene også veldig individuelle. Noen eier ikke "voktesans" i det hele tatt, og gidder ikke en gang å flytte på seg når det kommer fremmede inn i huset. Mens andre over-vokter alt som er, og vil kanskje nekte noen å slippe inn.

Jeg har møtt, og kjenner en god del individer og kan med hånden på hjertet si at det er en fantastisk flott rase, og jeg håper og tror at jeg kommer til å ha en selv en dag. :D

Boerboel-miljøet er veldig koselig, og det blir arrangert flere treff. Det er absolutt ingen problemer med å "bli med" i det miljøet, da det er utrolig koselige og pratsomme folk.

(Blei visst litt merkelig skrevet dette, hehe :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :D Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :)

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :) Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :D

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Er ikke vits og krangle hele tiden vettu;) Har fått vite en del nyttig i denne tråden, og derav fått et større perspektiv på boerboelen! den er fortsatt en rase jeg vurderer, og som passer meg:) men først vil jeg se an hvor jeg kommer til å bo til neste høst, da endt studie fører til at hybellivet blit helt uaktuelt;) Str på leiligheten kommer for min del til å være en avgjørende faktor for hvilken rase jeg ender opp med, av de rasene jeg vurderer:) Uansett hvilken rase jeg ende opp med, vil nok dette ble et individ som blir utsatt for MYE sosialisering;) hunden skal være med på ALT! (alt det er fysisk mulig å ha den med på da;)). Samtidig vil det nok også bli en del kurs på meg og min hund, da jeg (uansett rase) kommer til å sette lydighet og god sosialisering som første pri! Det gjør meg heller ingenting om dette er noe jeg må arbeide mye for å oppnå:P

Tid og engasjement er noe jeg mener en bør ha, uansett hvilken hund en skal skaffe. Hunden er i mine øyne ikke bare en hobby, men en del av livet ditt, og et individ man har ansvar for på alle områder! og det er ens eget ansvar og forme hunden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...