Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


antonia

Recommended Posts

Jeg vil si at det er fullt mulig å ha en Boerboel i leilighet. Dog - det er jo logisk at den vil trives enda bedre i et hus, men en Boerboel krever ikke så forferdelig med plass inne :P

Men en Boerboel blir veldig fort knyttet til "flokken"/familien sin, og noen ganger kan det gå i feil retning..

Når det er sagt er også Boerboel'ene også veldig individuelle. Noen eier ikke "voktesans" i det hele tatt, og gidder ikke en gang å flytte på seg når det kommer fremmede inn i huset. Mens andre over-vokter alt som er, og vil kanskje nekte noen å slippe inn.

Jeg har møtt, og kjenner en god del individer og kan med hånden på hjertet si at det er en fantastisk flott rase, og jeg håper og tror at jeg kommer til å ha en selv en dag. :D

Boerboel-miljøet er veldig koselig, og det blir arrangert flere treff. Det er absolutt ingen problemer med å "bli med" i det miljøet, da det er utrolig koselige og pratsomme folk.

(Blei visst litt merkelig skrevet dette, hehe :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :D Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :)

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :) Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :D

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Er ikke vits og krangle hele tiden vettu;) Har fått vite en del nyttig i denne tråden, og derav fått et større perspektiv på boerboelen! den er fortsatt en rase jeg vurderer, og som passer meg:) men først vil jeg se an hvor jeg kommer til å bo til neste høst, da endt studie fører til at hybellivet blit helt uaktuelt;) Str på leiligheten kommer for min del til å være en avgjørende faktor for hvilken rase jeg ender opp med, av de rasene jeg vurderer:) Uansett hvilken rase jeg ende opp med, vil nok dette ble et individ som blir utsatt for MYE sosialisering;) hunden skal være med på ALT! (alt det er fysisk mulig å ha den med på da;)). Samtidig vil det nok også bli en del kurs på meg og min hund, da jeg (uansett rase) kommer til å sette lydighet og god sosialisering som første pri! Det gjør meg heller ingenting om dette er noe jeg må arbeide mye for å oppnå:P

Tid og engasjement er noe jeg mener en bør ha, uansett hvilken hund en skal skaffe. Hunden er i mine øyne ikke bare en hobby, men en del av livet ditt, og et individ man har ansvar for på alle områder! og det er ens eget ansvar og forme hunden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...