Gå til innhold
Hundesonen.no

Kulde og frostskader på hund


Kermit

Recommended Posts

Endelig har vinteren kommet til Østlandet! :whistle: Og siden dette er min første vinter med hund, er jeg litt usikker på hvor mye kulde hunden tåler. Her i Østerdalen kan jo temperaturen krype under 30 minus.. :whistle:

Jeg vet at dette kommer an på rasen og at det er store individuelle forskjeller, men det hadde vært godt om noen kunne gi meg en pekepinn på når jeg bør belage meg på en kortere tur. For eksempel hvor kaldt kan det bli før en tur på et par timer kan gi frostskader på en hund.

Jeg tenker da særlig på snuten, potene og penis.

Hvis noen har erfaringer med overnatting ute hadde jo det vært greit også. Hunden min ligger inne til vanlig, men jeg prøver å komme meg ut på noen overnattingsturer på vinteren når det er mulig. Jeg setter grensa ved rundt 15 minus selv, men vil dette være for kaldt hvis hunden skal være ute et døgn eller to?

Og sånn forresten - jeg har en labrador. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri fått frostskader på hunden min, men den minste hunden min har vært ute for lenge i slikt vær du beskriver (opptil 25 minus) og det resulterte i at hun plutselig hylte til og så helt funksjonshemmet ut. Jeg tror beina hennes verket alle sammen, og hun ble bare stående å hyle i smerte mens hun prøvde å dra beina oppunder magen uten stort hell. :whistle: Ryggen krummet seg og det hele så helt forferdelig ut. Hun hylte når jeg kom borti beina hennes, og det tok en stund før hun ble helt normal igjen.

Nå får hun ikke være med ut lengre når det er veldig kaldt, bare på småturer og tisseturer liksom. Og når det er halvkaldt, bare noen minus og slikt, så må hun ha på seg bobledekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd at Amira har blitt veldig kald på potene/føttene i -20 til -35 kuldegrader. Da hinket hun på 2-3 bein, men det gikk over når hun fikk løpt litt. Jeg satte på henne dekken i de fleste pausene når det ble så kaldt i Pasvik, da hun har lite underull (ble mer iløpet av året, men hun er mer langhåret enn tykkpelset). Amira satte også pris på å ligge på isolasjon eller i varmepose (hundesovepose) i pauser etter en trekk-tur i spannet, da hun som sagt blir kald på labbene. Men så er dette en BC tispe med litt lite pels :whistle:

Når det er 0 til -15 grader (i Pasvik) kan hun stå ute i timesvis (uten dekken), men bør ha et hundehus med halm hvis hun er bundet. Her på østlandet er -10 mye kaldere enn i Pasvik hvor luften er tørrere. Derfor setter jeg et normalt dekken på hundene hvis de skal være bundet ute i -10 grader. På tur har de aldri noe på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Strihåret Vorsteh som jeg hadde var ute i-15 -25 ute hele dagen og hun fikk forfryst en brystvorte. Ellers holdt hun koken. Men en hanhund så ville jeg sjekket pungen først og fremst. Den kan nemlig bli for kald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en rhodesian ridgeback i huset (også temmelig korthåret), som er med oss på langturer (teltturer) på vinteren. Hun får på seg katahdindekken når hun er i bevegelse om det er veldig kaldt 15-20minus, eller om det blåser kald vind. Vind er det hun er mest utsatt for og tydelig synes er kaldest. Samt pattene hennes som ikke er noe isolert i det hele tatt, da hjelper katahdidekkenet. Det er laget for tisper og hannhunder så det varmer utstyret til hannhunden også.

Er på leting etter et godt dekken til å ha på i aktivitet når gradestokken kryper enda kaldere, men det er ikke lett å finne noe som sitter "som klistret" på, og som ikke samler snø når hun vasser i dypsnø. Som hviledekken har hun et dogman dekken, som hun endten har på alene, eller over katahdindekkenet. I pausene ligger hun bestandig på reinskinn, og er det kaldt (på kveldene/natta) så får hun ligge i hvileposen sin (helforet) som hun elsker.

En annen ting som hjelper veldig er potesokker, gjerne i fleece om det er tørt vær. Katahdindekkenet og potesokker og hun stortrives selv i ganske streng kulde. :whistle:

Aussien jeg hadde hadde god pels, ikke så lang, men med ok underull. Han fikk på seg potesokker i -20 hvis han var plaget med det. Han trengte det ikke i mye bevegelse, men når han trakk pulk ble det ofte litt rykk og napp gåing på oss, så da ble det litt kaldt når han ventet på oss. I pausene fikk han dekken på og fikk ligge på reinskinn (som han ikke ville ligge så mye på, men han hadde valget). Når gradestokken krøp under 20 minus fikk han ligge i hvileposen også, det var ikke bestandig han hadde så lyst til det. Han syntes det ble for varmt :whistle:

Det kaldeste begge disse har teltet i på vinteren har vært bortimot 40 minusgrader. De har vært varme og gode med litt klær på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settern min har vokst opp i folldal og løp rundt glad og lykkelig i både 20 og 30 minus, på tur kveldstid har han vel hatt en tendens til å fryse litt. Da har han blitt pakket inn i dekken og sovepose. Lå ute i fjor vinter i mer en 15 blå (var 15 i bygda og kaldere der vi var, men vi vet ikke hvor kaldt), bekymret som jeg var så pakket jeg han inn i ullgenser, jakke og dekken og la han ved siden av meg og delvis nedi soveposen. Iløpet av natten krabbet han ut av soveposen, la seg borterst på ligge underlaget og lå der med bare ullgenser og dekken.

Med dette prøver jeg vel egentlig å si at det handler litt om hva hunden er vant til. Tenker du å ha hunden mye ute senere bør du også ha den mye ute nå. Kjøp dekken og sovepose/ jervehiet (bikkja mi elsker sistnevnte) og ett billig liggeunderlag gjør mye for netter ute. Da klarer de fleste hunder seg etter min erfaring. La bikkja selv bestemme varmebehovet, de har en tendens til å tåle mer enn vi tror:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se ann litt hva hunden tåler og liker. Men vil nok tro de fleste hunder fint takler -15 på tur, om de ikke må ligge ute liksom :) Inne i telt sammen med dere må vel være fint?

selv har jeg ei aussiefrøken som syns det er kaldt og begynner å løfte på labbene ved -5 liksom... Så her er det på med sko om vi skal være ute over lengre tid.

den andre derimot ser ikke ut til å bry seg med noe, enda iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to tynnpelsede, sydlandske frysepinne-dyr vil ikke være ute lenge om gangen i slikt vær. Nå er det mellom -5 til -10 grader her, og Lundii spesielt(4mnd nå) fryser veldig fort på labbene. Vi er derfor ikke ute mer enn max 20 min om gangen, vi, kanskje 30. Også er det selvsagt forskjell på om vi går tur og de da holder seg i bevegelse, eller om de løper løs på tunet/i innhegning og da blir kalde så fort de er lei av å leke. Men en labrador tåler selvsagt mye mer enn disse her. :wub:

Du må vel nesten se an hunden litt, og evt ha på dekken, hjemmesydd/modifisert om nødvendig for å varme de delene du tror trenger mest å varmes. :hmm:

Ellers så er det sikkert greit å ha ham med på overnattingsturer så lenge han har et varmt/lunt sted å sove, som f.eks hundesovepose. :whistle: Du må vel bare se an, og se hva han trives med og hva han tåler. Merker det rimelig fort om en hund fryser mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en rhodesian ridgeback i huset (også temmelig korthåret), som er med oss på langturer (teltturer) på vinteren. Hun får på seg katahdindekken når hun er i bevegelse om det er veldig kaldt 15-20minus, eller om det blåser kald vind. Vind er det hun er mest utsatt for og tydelig synes er kaldest. Samt pattene hennes som ikke er noe isolert i det hele tatt, da hjelper katahdidekkenet. Det er laget for tisper og hannhunder så det varmer utstyret til hannhunden også.

Er på leting etter et godt dekken til å ha på i aktivitet når gradestokken kryper enda kaldere, men det er ikke lett å finne noe som sitter "som klistret" på, og som ikke samler snø når hun vasser i dypsnø. Som hviledekken har hun et dogman dekken, som hun endten har på alene, eller over katahdindekkenet. I pausene ligger hun bestandig på reinskinn, og er det kaldt (på kveldene/natta) så får hun ligge i hvileposen sin (helforet) som hun elsker.

Vi har prøvd Katahdindekken til Jølle. Han hadde det på i dypsnøen og det kom snø inn i dekkenet som smeltet og frøs til is, så han kunne fått store gnagsår om ikke mamma hadde oppdaget det. Når han tisset kom tisset inn i dekkenet og det frøs også.

Mamma har funnet ut at det beste for våre hunder er å ikke ha noe dekken på når de er i aktivitet og å ha med seg tykke dekken når de hviler. Vi har forresten også prøvd kondomdress, men det kom snø inn i det også. Den ene størrelsen fra dogman var for liten og neste størrelse var for stor.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i en hundebok at minus 18 er den "magiske" grensen for å ha hunder ute. Uansett vil det jo komme an på tykkelsen på pelsen og om hunden står i ro eller ikke. Sokker er supert både mot kulde, slitasjeskade på potene på tur og eventuelle snøklumper som setter seg fast. Ved tørt vær er fleece sokkert fint, men ved vått vær vil de trekke til seg mye fukt. Fint å tape rundt sokkene for å få de til å sitte. Ellers er det vel ingen skam å ha med et varmeplagg til hunden i sekken i tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd Katahdindekken til Jølle. Han hadde det på i dypsnøen og det kom snø inn i dekkenet som smeltet og frøs til is, så han kunne fått store gnagsår om ikke mamma hadde oppdaget det. Når han tisset kom tisset inn i dekkenet og det frøs også.

Mamma har funnet ut at det beste for våre hunder er å ikke ha noe dekken på når de er i aktivitet og å ha med seg tykke dekken når de hviler. Vi har forresten også prøvd kondomdress, men det kom snø inn i det også. Den ene størrelsen fra dogman var for liten og neste størrelse var for stor.

:lol:

Hadde han rett størrelse? Har brukt det på flere huskyer, uten problem. Vi er heller ikke plaget med snø eller is i det på Zima, og det har blitt brukt temmelig mange døgn på fjellet :ahappy: Det er jo laget til huskyer da, så det passer nok ikke alle hundene.

Jeg leste i en hundebok at minus 18 er den "magiske" grensen for å ha hunder ute. Uansett vil det jo komme an på tykkelsen på pelsen og om hunden står i ro eller ikke. Sokker er supert både mot kulde, slitasjeskade på potene på tur og eventuelle snøklumper som setter seg fast. Ved tørt vær er fleece sokkert fint, men ved vått vær vil de trekke til seg mye fukt. Fint å tape rundt sokkene for å få de til å sitte. Ellers er det vel ingen skam å ha med et varmeplagg til hunden i sekken i tilfelle?

minus 18? Da kan ingen hunder være med oss på tur på vinteren :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han rett størrelse? Har brukt det på flere huskyer, uten problem. Vi er heller ikke plaget med snø eller is i det på Zima, og det har blitt brukt temmelig mange døgn på fjellet :ahappy: Det er jo laget til huskyer da, så det passer nok ikke alle hundene.

Jølle ser jo ut mer som en dobermann enn som en husky. Tror størrelsen var rett. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

minus 18? Da kan ingen hunder være med oss på tur på vinteren :ahappy:

Er vel noe med at hunder helst ikke skal presses i så streng kulde, men dette tenker jeg at er individuelt. Kjenner huskier som hadde frosset som abre det i 5 minus og fuglehunder som bor ute hele vinteren i 20 og 30 minus uten å plages. Viktigste for en hunds kuldetoleranse er, i likhet med oss, tilpasning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel noe med at hunder helst ikke skal presses i så streng kulde, men dette tenker jeg at er individuelt. Kjenner huskier som hadde frosset som abre det i 5 minus og fuglehunder som bor ute hele vinteren i 20 og 30 minus uten å plages. Viktigste for en hunds kuldetoleranse er, i likhet med oss, tilpasning.

Det er jeg forøvrig enig i, man presser ikke hunder som ikke er vandt til kulde når gradestokken kryper ned not 20 minus, dog er ikke det noe problem om hunden er trent og har de fysiske forutsetningene som skal til for å takle det (noen raser er jo ikke like gode på pusting som andre... :D ). Men til å være ute generelt er det jo ikke noe problem om det kaldt, så lenge man er flink til å varme opp og gå ned hunden etterpå, og at man ikke sprengkjører de. Hadde vært umulig å drive med hundekjøring aktivt om man skulle holdt seg inne ved 18minus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...