Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier og HD/AA røntging.


Leffy

Recommended Posts

Har vært i kontakt med med en noen SBT oppdrettere i det siste og jeg har reagert på en ting. Jeg spurte ang HD/AA resultater på hundene og fikk svar om at det var ikke normalt og røntge utenlanske hunder som den oppdretteren her bruker. Altså da innen denne rasen. Og de sa det selv at hannhunden de har allerede parret tispa med er heller ikke røntget. Og det svaret kom fra en stor oppdretter her til lands.

Er det her normalt da det gjelder staffene? Eller er det sånn med andre hunder også? Jeg for min del ville da ha vist resultater på både det ene og andre hvis jeg skulle ha kjøpt en hund fra utlandet også. Jeg syns det høres skummelt ut da de ikke vet "hva" de parrer hunden sin med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel oppdretter av staffer som mener det er unødvendig å HD røntge, for det er så få som plages av ev HD de har. Det er mye lett HD på staff, men har til gode å høre om mange som plages med det. Kanskje man hører mer om det i årene framover, siden rasen har eksplodert de siste åra og har blitt "allemannseie" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I enkelte land, deriblant rasens hjemland, England, er det ikke vanlig å HD/AD røntge...Desverre!!

Grunnen til at enkelte likevel velger å bruke hanner fra andre land er at svær mye godt avlsmateriale ville bli utelukket dersom det ikke skulle være aktuelt å bruke hanner fra land der røntging ikke er vanlig. Regner med at oppdrettere som benytter seg av utenlandske hunder sjekker opp helsen uansett, og at de aktuelle hundene er sjekket for de andre helseproblemene som er vanlig innen rasen.

MEN!! Jeg er absolutt helt enig med deg at det er en stor fordel å kjøpe valp etter to røntgete foreldre! særlig med tanke på hvor utbredt HD er blant staffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...