Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds C-kull


Caroline

Recommended Posts

Hva er det med Spés? Altså ikke noe "gæli", men det uttrykket er jo bare helt nydelig :lol: (Og det samme uttrykket har jeg sett hos Tíbrà) :lol:

Ja, hun er litt spesiell og har "det lille ekstra" :P De fleste som kjenner til rasen er enige i at hun er den beste, så da er det lite vits i å protestere.

Forøvrig villei kke de i Harstad ha valp akkurat nå allikevel :) Dermed er en av tispene foreløpig ledig, så får vi se hvordan det ender opp til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar

Forøvrig villei kke de i Harstad ha valp akkurat nå allikevel :) Dermed er en av tispene foreløpig ledig, så får vi se hvordan det ender opp til slutt.

Godt at det ikke var en av de to andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CRD:

CRD-forandringene kan man se som et større eller mindre område til siden for synspapillen med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea. Forandringene er til stede ved fødsel, og vil ikke bli noe større med økende alder. Derimot kan forandringer diagnosert hos 7-8 uker gamle valper maskeres av pigment når retina forandrer farge ved 3-måneders alder, slik at det ikke lenger er mulig å se defektene (såkalte ”go normal-hunder” ). CRD-forandringer har liten eller ingen betydning for hundene, og fører heller ikke til senere komplikasjoner. Hunder med små CRD-forandringer kan brukes i avl, hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de bør pares med hunder som er fri for CRD.

PPM:

Persisterende pupillmembran. I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen - pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel hos mange hunder og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene kraftigere og kan observeres direkte. De kan gå som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert samtidig med denne tilstanden. PPM er medfødt og vil ikke forandre seg med økende alder, men når øyet vokser kan forandringer i linse og hornhinne bli relativt mindre. Nedarvingen er ikke med sikkerhet fastslått. Det er viktig å registrere forandringene, selv om det ikke får avlsmessige konsekvenser for dyret. Dyr med store forandringer anbefales likevel ikke brukt i avl.

Altså er det ikke noe som vil plage hunden og dersom han viser seg å være god nok på alle andre omrpåer kan han også vurderes benyttet i avl på hunder som er fri for begge disse, selv om det ikke er noe jeg ønsker i utgangspunktet, men tiden vil vise.

Ja, Harstad :P Husker ikke hva de heter, for det er de som har Rebus som har hatt kontakt med dem da de har ventet på valp derfra i et år.

Tusen takk for grundig forklaring :) Man lærer stadig noe nytt! Ja, det høres jo ikke så ille ut, men urettferdig for småtten som fikk begge deler mens alle de andre var fri. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Ja, hun er litt spesiell og har "det lille ekstra" :) De fleste som kjenner til rasen er enige i at hun er den beste, så da er det lite vits i å protestere.

Forøvrig villei kke de i Harstad ha valp akkurat nå allikevel :wub: Dermed er en av tispene foreløpig ledig, så får vi se hvordan det ender opp til slutt.

Hun er virkelig noe helt for seg selv, det er liksom noe med blikket og hele uttrykket hennes som gjør henne til ett blikkfang for meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...