Kunne du tenke deg en annerledes julegave?

[Mirai]

Signerer Birte sitt innlegg! Veldig bra skrevet, jeg er helt enig.

Og som Aya påpekte, i noen organisasjoner så må jo noe gå til drift også?

Samt det er vel ikke sånn at om man får èn sånn gave fra tanta si, så går det på bekostning av så veldig mange andre julegaver.

[Guest Gråtass]

Birte:

[Argyr]

Jeg er også fattig student, men skulle gjerne hatt en slik julegave. Jeg skulle gjerne hatt bare materialistiske ting, som jeg trenger hjemme, men hvilken rett har jeg egentlig til å få gaver under treet? Bare fordi jeg er såpass heldig å være født i et rikt land? Det kunne like gjerne vært jeg som hadde blitt født på andre siden av jordkloden og trengte hjelp.

Jeg ville ikke kalt det tilfeldigheter akkurat.. Ikke ser jeg hvordan det "like gjerne kunne vært deg" heller, du er et produkt av dine biologiske foreldre, og de av sine. Stedet man "havner på" er påvirket av generasjoner bakover, så å kalle det tilfeldig synes jeg er ganske utakknemlig.

Samt det er vel ikke sånn at om man får èn sånn gave fra tanta si, så går det på bekostning av så veldig mange andre julegaver.

Dette virker som en grisk ting å si kanskje, men jeg får ikke så mange gaver jeg. Antallet gaver fra tanter, onkler, kusiner, foreldre, besteforeldre og søsken er lik null faktisk. Jeg burde være glad jeg får noen gaver i det hele tatt, sant?

Jeg synes det er frekt når folk som drukner i meningsløst nips og sokker de ikke setter pris på (har dere ikke bruk for klær dere da?) skal prøve å gi meg skyldfølelse for at jeg faktisk mottar gaver i stedet for å sende dem videre.

Dette er ikke myntet på noen spesifikke, men til temaet generelt.

For all del, gi sånne gaver og ønsk det av andre - men ikke prøv å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør det. Det finnes nok av andre anledninger til å bidra til veldedighet også.

[SusanneL]

Vanskelig tema da det er like "feil" begge veier.. Det er "feil" å si at man IKKE vil at det skal gis veldedighet istedenfoe gaver, og det blir samtidig feil å si at det skal det.

Gode argumenter her for både for og imot. JEG synes at man må få velge selv hvilke saker man vil støtte - ellers blir jo en slik gave bare helt feil. Skal JEG synes det er hyggelig hvis noen gir penger i mitt navn til noen jeg kanskje ikke synes fortjener dem? (Hva om jeg vet om 10 andre som mye heller skulle fått dem. Tenk deg om - det kan bli veldig, veldig feilslåtte gaver..).

Det som dog er skremmende er at man har sånt "behov" for å gi gaver, at man leter etter slike lette nødløsninger til folk som allerede har "alt".

Hvorfor ikke bare la være å gi gaver?

Jeg og de fleste av mine venninner har sluttet med slikt - og vi prøver å dra så ned på hele den hysterien der at det kun blir noen få men vel planlagte (ikke nødvendigvis dyre) gaver til de aller nærmeste i familien og vennekretsen. Resten får helt enkelt klare seg uten.

Det aller, aller beste er vel at man dropper det kommersielle i jula og heller bruker sine egne penger på de evt org. man selv vil støtte for seg selv?

At vi bruker milliarder av kroner på småskrot bare for å ha noe å gi bort til andre er egentlig bare trist...

Og la oss innrømme det - de fleste gaver er jo dessverre akkurat dèt...

Susanne

[Shilamon]

morro! dette alternativet med gaversomforandrerverden, unicef osv osv har liksom vært en naturlig del av hverdagen min i flere år nå så for meg var det faktisk litt overraskende at dette har blitt en så stor diskusjon her:p he he, der for man får å tro at alle er som en selv... he he

MEN hvorfor er det galt å ønske seg noe man har behov for bare fordi andre ikke kan? Å ønske ting bare for å ønske seg noe ser jeg poenget med at man kan droppe, men om man faktisk har behov for noe ser jeg ikke problemet med å ønske seg noe til jul (eller bursdager, bryllup ol)?

Selv har jeg aldri nok ønsker til å "fylle opp" ønske kvoten (straffen for å komme fra en delvis materialistisk familie), så det blir alltid noen solidariske gaver i tillegg (om man skal kalle det det). Men har jeg noen ting jeg trenger ønsker jeg meg det uten å ha dårlig samvittighet for at ikke en jente i Tanzania, Russland, Brasil eller India kan få det samme.

Jeg er "etisk" hele året som en naturlig del av meg selv, kanskje derfor jeg ikke får dårlig samvittighet over å ikke ønske meg gaver til andre om jeg ønsker meg ting selv til jul, fordi jeg tenker på andre medmennesker på kloden hver dag, ikke bare i jula?

Det aller, aller beste er vel at man dropper det kommersielle i jula og heller bruker sine egne penger på de evt org. man selv vil støtte for seg selv?

At vi bruker milliarder av kroner på småskrot bare for å ha noe å gi bort til andre er egentlig bare trist...

Og la oss innrømme det - de fleste gaver er jo dessverre akkurat dèt...

Susanne

Støtter forøvrig en avkomersialisering av julen. Hva skjedde med familie og hygge i fokus? Nå varer jula fra oktober til påske... Håper jeg kan manipulere mine kommende barn til å bli med på en avkommersialisert verden der familie og hygge er i fokus.

Og om man velger fra velrennomerte og godt kjente organisasjoner så kan man være rimelig trygg på at pengene kommer frem dit de trengs. Innsamlingskontrollen er en hjelp i å finne seriøse aktører på markedet.

[Mirai]

Jeg mener ikke at man aldri skal ønske seg noe, såklart. Vi er heldige som bor i Norge og kan få ekstra ting, spillkonsoller, lekre klær, en ny dyne, kjøkkenmaskin osv.

Greia er, hva om èn av disse gavene ble erstattet av noe som ikke var til en selv? Ikke alle!

[Shilamon]

Jeg mener ikke at man aldri skal ønske seg noe, såklart. Vi er heldige som bor i Norge og kan få ekstra ting, spillkonsoller, lekre klær, en ny dyne, kjøkkenmaskin osv.

Greia er, hva om èn av disse gavene ble erstattet av noe som ikke var til en selv? Ikke alle!

Mitt intrykk var at det var litt sånn "det er feil å ønske seg noe" stemning i tråden (ikke bare fra deg, men generelt). Men som globalisert inn til hjerterota ser jeg jo sevlfølgelig poenget ditt og er helt enig.

Men jeg vet av erfaring at dessverre er det slik at ikke alle vil sette pris på en t-skjorte med geit, ett kort med esel eller en papirlapp på at man har gitt x-antall kroner til en eller annen fin organisasjon i deres navn. På lik linje med at jeg blir mer skuffet enn glad for en fancy spillkonsoll, mobiltelefon eller kjøkkenmaskin. Julen bør i mine øyne handle om glede og familie, om verdien i kjærlighet og vennskap. Derfor bør man også, om man først skal gi gaver, gi gaver som gleder den man gir den til. Om man skal gi til en materialist som synes "solidariske gaver" er tull og tøys får man være kreativ. Selv har jeg tenkt å kjøpe fairtrade og økologiske barneting til min nyerverde pappabror. Man kan heller gi dem det mest etiske alternativet av det de ønsker seg.

Finnes utrolig mange butikker her og der man kan finne gode og "snille" alternativer til kommersielle gaver, det kan kanskje være en vel så god vei om man skal gi gaver?

Så kan man heller ønske seg etiske gaver selv (så får man håpe at noen vil gi ). Selv fikk broren min en Yak- okse til jul for 2 år siden som han skal kjøpe til bærene sine i Himalaya neste gang han skal ned. DET synes jeg var en kul gave å gi!

Og litt sånn på siden av debatten: mitt intrykk er at det finnes ganske mange "utstyrsfreaker" på dette forumet, hva om man bruker litt mindre penger på unødvendig hundeutstyr og heller bruker dem på noe slikt som pengestøtte til unicef, redd barna, amnesty osv? Julegaver er liksom noe man uansett får, men hvor mange halsbånd, seler, senger, tepper, dekkener (klær), konger og pipedyr trenger egentlig bikkjene?...

[Margrete]

Tror dere det har noe med hvor man står politisk å gjøre?

Hva mener du da? Om man står til høyre så gir man gaver og om man står til venstre gir man ikke gaver? Satt på spissen.

Vanskelig tema da det er like "feil" begge veier.. Det er "feil" å si at man IKKE vil at det skal gis veldedighet istedenfoe gaver, og det blir samtidig feil å si at det skal det.

Det er utrolig vanskelig, for sier man at man faktisk har lyst på gaver er man brått materialistisk og "slem"

Jeg ga slike gaver i fjor, og jeg følte jeg var slem... Ikke mot barna som fikk en geit hver seg, men mot mine søsken som fikk kortet. Nå har ikke vi den helt store dyre gavekulteren her heller, men likevel. I alle år har vi laget gaver til hverandre, f.eks konfekt eller julekaker (jeg får julekaker, for jeg gidder ikke å bake selv). Jeg ville nok blitt mer glad om noen hadde kjøpt noe rart på fretex (de har verksted også). Det går i det minste til de her i landet som sliter og har det vondt. Jeg er for det å støtte de her i landet, vi har nok av de som må på "fattighuset" for å hente en liten gave til en liten 6 åring som har alt. Personlig synes jeg det er verre å tenke på... Den lille 6 åringen som skal på skolen på nyåret og fortelle at han fikk bare en gave og det var sokker, julemiddagen besto av risgrøt og fyll... mens de andre kan fortelle om nintendo, ski, skøyter og masse annet ræl, med mor og far på fjellet. Kontrastene er store her i Norge, og de barna som opplever de sterkest fortjener en liten ting fra oss. Dette handler vel stort sett bare om å føle seg bedre? Så hvorfor ikke føle seg litt bedre med å vite at guttungen har fått en liten ting han kan vise frem på skolen? Eller føler man seg mye bedre om man gir en geit til barnet i Afrika? Det er politisk korrekt å gi penger til veldedighet i utlandet, men får man ikke en egoboost av det å? For innerst inne hos de aller fleste så kjenner man ett lite stikk av "æsj"? Ellers hadde man vel ikke hatt ett behov for å eksponere seg og vise til verden hvor flink og snill og prektig man er?

Personlig hater jeg veldighetsmaset, jeg vil ikke ha det tredd nedover hodet! Jeg vil gjøre det av fri vilje, ikke fordi masse mennesker gir meg dårlig samvittighet. Blir som antirøykkampanjene... Da kommer ikke gleden ved å gi på samme måte... Som sagt, jeg gir mer en gjerne, + litt til, penger til organisasjoner her i landet som gir til mindre heldigstilte her i Norge (hvilket jeg alt har gjort, se så flink jeg er)

I år får ikke jeg presang, jeg har fått noe voldsomt dyrt av min mann, og får derfor ikke gave... jeg er så barnslig at jeg synes det er litt trist. Jeg vil å ha pakke fra han. Sånn bare for å markere en gang for alle at jeg er ett "elendig" menneske på vestkanten som har alt og egentlig ikke trenger mer.

Forresten; hvor mange av dere som gir til veldedighet ville gitt opp julaften for å stå på ett av "fattighusene" for å gi de mindre heldigstilte her i landet en fin jul? Med hånden på hjertet, ville dere virkelig ha gjort det om det spontane svaret er ja og du har tenkt deg om? Altså bruke store deler av ettermiddagen på å servere møkkete narkomane og halvfulle alkiser? Ikke? Fortjener ikke de jul å? Skal de stå ute og se inn på oss? Som piken med svovelstikkene... Jeg skulle gjerne, men har små barn. Når de ikke er små lenger skal jeg følge en venninne av meg og gjøre nettopp dette. DET ville gitt meg en god følelse og faktisk SE gleden i ansiktet til de som har det vondt og ikke kan noe for sykdommen sin og ikke har evne til å komme ut av elendigheten på egen hånd, og den norske stat har "glemt" dem som bor nærmest oss.

[Siri]

Hva mener du da? Om man står til høyre så gir man gaver og om man står til venstre gir man ikke gaver? Satt på spissen.

Det er utrolig vanskelig, for sier man at man faktisk har lyst på gaver er man brått materialistisk og "slem"

Jeg ga slike gaver i fjor, og jeg følte jeg var slem... Ikke mot barna som fikk en geit hver seg, men mot mine søsken som fikk kortet. Nå har ikke vi den helt store dyre gavekulteren her heller, men likevel. I alle år har vi laget gaver til hverandre, f.eks konfekt eller julekaker (jeg får julekaker, for jeg gidder ikke å bake selv). Jeg ville nok blitt mer glad om noen hadde kjøpt noe rart på fretex (de har verksted også). Det går i det minste til de her i landet som sliter og har det vondt. Jeg er for det å støtte de her i landet, vi har nok av de som må på "fattighuset" for å hente en liten gave til en liten 6 åring som har alt. Personlig synes jeg det er verre å tenke på... Den lille 6 åringen som skal på skolen på nyåret og fortelle at han fikk bare en gave og det var sokker, julemiddagen besto av risgrøt og fyll... mens de andre kan fortelle om nintendo, ski, skøyter og masse annet ræl, med mor og far på fjellet. Kontrastene er store her i Norge, og de barna som opplever de sterkest fortjener en liten ting fra oss. Dette handler vel stort sett bare om å føle seg bedre? Så hvorfor ikke føle seg litt bedre med å vite at guttungen har fått en liten ting han kan vise frem på skolen? Eller føler man seg mye bedre om man gir en geit til barnet i Afrika? Det er politisk korrekt å gi penger til veldedighet i utlandet, men får man ikke en egoboost av det å? For innerst inne hos de aller fleste så kjenner man ett lite stikk av "æsj"? Ellers hadde man vel ikke hatt ett behov for å eksponere seg og vise til verden hvor flink og snill og prektig man er?

Personlig hater jeg veldighetsmaset, jeg vil ikke ha det tredd nedover hodet! Jeg vil gjøre det av fri vilje, ikke fordi masse mennesker gir meg dårlig samvittighet. Blir som antirøykkampanjene... Da kommer ikke gleden ved å gi på samme måte... Som sagt, jeg gir mer en gjerne, + litt til, penger til organisasjoner her i landet som gir til mindre heldigstilte her i Norge (hvilket jeg alt har gjort, se så flink jeg er)

I år får ikke jeg presang, jeg har fått noe voldsomt dyrt av min mann, og får derfor ikke gave... jeg er så barnslig at jeg synes det er litt trist. Jeg vil å ha pakke fra han. Sånn bare for å markere en gang for alle at jeg er ett "elendig" menneske på vestkanten som har alt og egentlig ikke trenger mer.

Forresten; hvor mange av dere som gir til veldedighet ville gitt opp julaften for å stå på ett av "fattighusene" for å gi de mindre heldigstilte her i landet en fin jul? Med hånden på hjertet, ville dere virkelig ha gjort det om det spontane svaret er ja og du har tenkt deg om? Altså bruke store deler av ettermiddagen på å servere møkkete narkomane og halvfulle alkiser? Ikke? Fortjener ikke de jul å? Skal de stå ute og se inn på oss? Som piken med svovelstikkene... Jeg skulle gjerne, men har små barn. Når de ikke er små lenger skal jeg følge en venninne av meg og gjøre nettopp dette. DET ville gitt meg en god følelse og faktisk SE gleden i ansiktet til de som har det vondt og ikke kan noe for sykdommen sin og ikke har evne til å komme ut av elendigheten på egen hånd, og den norske stat har "glemt" dem som bor nærmest oss.

*Klappe hysterisk* !! Det innlegget sier vel i grunnen alt jeg har tenkt på gjennom denne diskusjonen.

Jeg betaler skatt og gir gjennom den ganske store beløp til utenlandshjelp. Jeg har derfor overhodet ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke gir et moskitonett til Afrika som julegave på vegne av noen som heller ville hatt et par Ulvangsokker.

Jeg har faktisk mange ganger nå tenkt på at jeg skal melde meg som frivillig på julaften, sånn at jeg kan hjelpe til med å lage litt jul for dem her hjemme i Norge som ikke er så heldig stilt som oss som kan kjøpe oss en ny, rÅsa mobiltelefon når den gamle har falt i bakken, blitt ødelagt av fuktighet fordi eieren har vært skjødesløs etc etc. Det har foreløpig blitt med tanken, men kanskje jeg skal gjøre alvor av det snart ?

[Shilamon]

Applaus Margrethe!

Nå begynner vi å snakke om det som virkelig betyr noe. Å kjøpe ett kort som veledighet eller for å "lette samvittigheten" er forsåvidt greit, men i min verden er det bedre om man kan gjøre slikt hele året og av fri vilje fordi man har lyst og har ett ønske om at verden skal bli bedre for våre medborgere i så vel Norge som ett fjernt utland. Mye bedre om man er drevet av viljen enn samvittigheten.

Julaften i seg selv er for meg en familiesak, eneste gangen i løpet av hele året jeg ser og er sammen med hele familien min (selv om vi i år blir litt delt da en storebror har fått kone og barn siden sist og må begynne på annet hvert år feiring). Så akkurat denne dagen, iallefall kvelden, blir nok familien prioritert fremfor fattighuset. Med mindre hele familiefeiringen går i oppløsning på sikt uten at jeg har fått meg mann og barn og slikt, da kan det hende at jeg heller tilbringer kvelden med å gi andre en hyggelig feiring. Har vært med å arrangere julemiddag i kirken en gang der alle som bodde rundt forbi var velkomne. Utrolig koselig å se takknemligheten hos de som kanskje ikke har det så lett til vanlig og ikke minst å se hvordan advokater og "utskudd" kunne sitte ved siden av hverandre og prate uten at status kom i veien:)

[Mirai]

Hva mener du da? Om man står til høyre så gir man gaver og om man står til venstre gir man ikke gaver? Satt på spissen.

Nei, men etter hva jeg husker så har de fleste som har sagt at det ikke er en bra gave/ville ikke blitt glad for en sånn gave/hadde blitt furten for en sånn gave/og lignende mange av de samme som stemmer ca det samme. Og det samme andre veien. Det er jo selvfølgelig ikke 100% sånn den ene eller andre veien. Men tydeligvis var det ikke bare meg som la merke til det

Kontrastene er store her i Norge, og de barna som opplever det sterkest fortjener en liten ting fra oss. Dette handler vel stort sett bare om å føle seg bedre? Så hvorfor ikke føle seg litt bedre med å vite at guttungen har fått en liten ting han kan vise frem på skolen? Eller føler man seg mye bedre om man gir en geit til barnet i Afrika?

Gullfiskteorien, det er enklere å føle sympati med dem som er nærmere oss (eks. sidestiller vi gjerne at naboen dør med at det dør 100 mennesker under et terrorangrep i Asia, veldig veldig kort forklart).

At jeg har mer lyst til å sponse vannrensetabletter til underernærte barn akkurat denne måneden betyr ikke at jeg IKKE vil støtte norske fattige barn/norske fattige ved en senere anledning eller har lyst til å gjøre dette også. Hadde man vært rik ville det ikke vært noe problem å dele på hvor man sendte sin støtte, men når man ikke har ubegrensede midler så må man nesten bare velge seg en eller to og støtte der man kan/har lyst (om man velger å donere bort litt, da).

Det er politisk korrekt å gi penger til veldedighet i utlandet, men får man ikke en egoboost av det å? For innerst inne hos de aller fleste så kjenner man ett lite stikk av "æsj"? Ellers hadde man vel ikke hatt ett behov for å eksponere seg og vise til verden hvor flink og snill og prektig man er?

Ja man får sikkert en "egoboost" av å gi noen rent vann, vaksine eller muligheten til å gå på skole. Men samtidig gir man jo også noen muligheten til å spise den dagen, få en vaksine, eller muligheten til å gå på skole

Skal man la være å støtte slike saker (det være seg norske og utenlandske!), fordi man risikerer å få slengt i trynet at man prøver å være snill, prektig og booste sitt eget ego ? Jeg har ikke sagt at man er en slem og ræva person om man velger å IKKE støtte noen organisasjon, men jeg syns hvertfall det er feil at man skal bli sett på som noe negativt om man velger å gjøre det.

Personlig hater jeg veldighetsmaset, jeg vil ikke ha det tredd nedover hodet! Jeg vil gjøre det av fri vilje, ikke fordi masse mennesker gir meg dårlig samvittighet. Blir som antirøykkampanjene... Da kommer ikke gleden ved å gi på samme måte... Som sagt, jeg gir mer en gjerne, + litt til, penger til organisasjoner her i landet som gir til mindre heldigstilte her i Norge (hvilket jeg alt har gjort, se så flink jeg er)

Virkelig ikke meningen å tre noe nedover hodet på noen, men min tanke bak det hele var vel kanskje å få folk til å stoppe i fem sekunder og tenke over saken? Bli mer bevisst? Velge å støtte noe de kanskje ikke hadde tenkt over før? Personlig har jeg aldri gitt noe penger eller støtte til noen organisasjoner, men jeg har tydeligvis forandret meg. Har ikke tenkt over eller innsett at selv om jeg ikke kan gi så veldig mye, så kan jeg gi litt, og det har jeg lyst til å gjøre. Dømmer som sagt ikke de som ikke gjør det, men jeg kjøper ikke helt argumentet med at alle her liksom trenger så veldig mye, eller hvorfor man skal bli sur hvis man fikk en sånn gave.

Forresten; hvor mange av dere som gir til veldedighet ville gitt opp julaften for å stå på ett av "fattighusene" for å gi de mindre heldigstilte her i landet en fin jul? Med hånden på hjertet, ville dere virkelig ha gjort det om det spontane svaret er ja og du har tenkt deg om? Altså bruke store deler av ettermiddagen på å servere møkkete narkomane og halvfulle alkiser? Ikke? Fortjener ikke de jul å? Skal de stå ute og se inn på oss? Som piken med svovelstikkene... Jeg skulle gjerne, men har små barn. Når de ikke er små lenger skal jeg følge en venninne av meg og gjøre nettopp dette. DET ville gitt meg en god følelse og faktisk SE gleden i ansiktet til de som har det vondt og ikke kan noe for sykdommen sin og ikke har evne til å komme ut av elendigheten på egen hånd, og den norske stat har "glemt" dem som bor nærmest oss.

http://www.alternativjul.no/ for dem som har lyst og mulighet til dette.

[SaraS]

Dette er jo bare en tråd for å inspirere folk til å gi litt av sine goder til noen som virkelig trenger det. Vil du ikke gi eller få slike gaver så la vær da. Men er det ikke fint hvis noen gir litt her i verden?

Jeg husker jeg ga en femtilapp til en av byens glade fugler en gang, også sa han ikke takk. Jeg reagerte med å bli irritert, og det sier jo litt om meg. Har gått litt i tenkeboksen etter det faktisk. Jeg har også tilbyd meg å servere mat på juleaften på et sånn "fattighus", men de sa at de hadde mer en nok folk som hjalp til det året. Det er jo fint da, må ærlig innrømme at jeg ble litt letta også Så jeg er på ingen måte skinnhellig jeg heller. Tror nok heller det er på tide at jeg også gir noe. Har nesten aldri gitt noe til veledighet før. Denne tråden inspirerer meg til å gi, og det er vel en flott ting?

[Guest Gråtass]

Nå er jeg blandt de som gir hele året og ikke bare i jula. Jeg har valgt meg ut to organsisasjoner som får månedlig pengestøtte av meg. Den ene er norges blindeforbund hvor min støtte går direkte til førerhund utdanning. Så når jeg har betalt en 100 års tid, har jeg kanskje sponset en halv førerhund. Den andre er en organisasjon hvor prioriteten er å få jenter på skolen i u-land. Dette er saker som betyr noe for meg hele året. Jeg har valgt å gi bort alternative gaver (type hønseflokk, geiter, skolebøker) til enkelte familiemedlemmer som har alt. Om de ikke satte pris på gavene, så syns jeg egentlig ikke at det betyr så mye for meg, for jeg satte pris på det jeg ga bort. Akkurat som jeg setter pris på å gi bort noe som noen i familien trenger eller ønsker seg, ikke bare "dill". Jeg gir ikke venner julegave, mannen min og jeg gir hverandre ikke julegaver ( ifjor kjøpte vi en geiteflokk i steden), det er kun nær familie som får gaver. Vi kjøper til voksne søsken, men dette er fordi vi har kuttet ut bursdagsgavene. Vi ønsker oss gaver som er praktiske for oss, i fjor fikk vi 12 tonn med pukk.. Jeg hadde syns det var helt flott å få alternative gaver selv. Men det er ikke dermed sagt at man har ett behov for å påtvinge andre de samme holdningene. Jeg syns det er likegyldig for meg om andre vil ha donasjonsgaver eller ikke. Det er for meg ikke noe skinnhellig over det ene eller andre, det viser bare at vi har forskjellig synspunkter og ikke minst at man kanskje er i forskjellige faser i livet.

[tuppetroll]

Jeg betaler skatt og gir gjennom den ganske store beløp til utenlandshjelp. Jeg har derfor overhodet ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke gir et moskitonett til Afrika som julegave på vegne av noen som heller ville hatt et par Ulvangsokker.

Signeres.

Nei, men etter hva jeg husker så har de fleste som har sagt at det ikke er en bra gave/ville ikke blitt glad for en sånn gave/hadde blitt furten for en sånn gave/og lignende mange av de samme som stemmer ca det samme. Og det samme andre veien. Det er jo selvfølgelig ikke 100% sånn den ene eller andre veien. Men tydeligvis var det ikke bare meg som la merke til det

Jeg tror det har mest med verdisyn og tradisjon å gjøre, og ikke så mye politisk tilhørighet, selv om disse er noe sammenfallende. Jeg synes igrunn det sier mest om avsender av gaven dersom personen som får den ikke blir fornøyd. Hele poenget med julegaver er jo å glede andre - slike gaver bør man, etter min mening, ikke gi med mindre man er sikker på at mottakeren setter pris på den. Det gjelder forsåvidt uansett hva slags gave det er, dersom gaven viser at personen ikke kjenner meg i det hele tatt - det er de gavene som jeg setter minst pris på.

Det viktigste, etter min mening, dersom man skal gi donasjoner som dette i julegaver er at det er mottaker som ville ønsket det - ikke avsenders måte å "påtvinge" sitt verdisyn på gavemottaker/lette sin samvittighet på.

[PhoNuLi]

Jeg liker mye bedre å få gaver som betyr noe, og som kan være til nytte for andre mennesker. Materalistiske ting bryr jeg meg lite om, og har sjelden noe jeg ønsker meg- og hvis jeg finner noe å ønske meg, så har jeg tenkt lenge- hvor nødvendig og viktig kan det være for meg da, liksom?

I fjor fikk jeg en gris og en geit, hehe. Har også fått penger som jeg sender til veldedighet

[HHC]

Veldig bra skrevet, Margrethe!

[Raksha]

Hele poenget med julegaver er jo å glede andre - slike gaver bør man, etter min mening, ikke gi med mindre man er sikker på at mottakeren setter pris på den. Det gjelder forsåvidt uansett hva slags gave det er, dersom gaven viser at personen ikke kjenner meg i det hele tatt - det er de gavene som jeg setter minst pris på.

Helt enig - og det gjelder alle "random"gaver man får - jeg blir mer glad for en donasjonsgave enn en pynteting som ikke passer inn, eller en sminkesak jeg aldri kommer til å bruke and so on. Men de som kjenner meg og vet hva jeg liker eller kan like kjøper somregel gaver som treffer på et eller annet nivå - men jeg hadde også blitt glad for donasjonsgaver. Går mer på hva givereren tenker og legger i engasjement bak gaven, enn akkurat hva gaven er, sånn sett.

[Shilamon]

I trådens ånd, en oversikt over gode steder å kjøpe både symbolske gaver og håndfaste gaver som støtter kampen om en bedre verden;)

Etisk Forbruks julegavetips