Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelighetsgrad i spor


JailyTina

Recommended Posts

Er i et planleggende humør i dag og da er selvsagt videre trening med Jaily en del av det som blir sett på. Og da slår de meg. Jeg aner ikke hva vi kan forvente av utfordringer i de videre NBF klassene. Vi lurer på å ha som mål å få opprykk til B-spor i løpet av 2010 (har så lite konkurranse erfaring fra før at vi godt kan være i C en stund før vi får opprykk), men da syns jeg vi må ha være gode nok i spor til å faktisk fortjene opprykk til B. Og derfor lurer jeg på...

Hva kan vi forvente i et C-spor? Spissvinkler? Kryssing av sporet? Jeg forventer jo en forskjell på D-sporet og C-spor, men det hadde vært greit å vite hva vi bør trene på. :whistle:

Og sånn for senere tider (forhåpentligvis), hva kan vi forvente av utfordringer i B- og A-spor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra reglementet:

Etter anvisning fra dommer eller stevneleder går føreren eller en person denne har valgt ut, et ca. 300 meter langt spor med 2 rette vinkler og legger igjen 3 gjenstander i sporet. Sporets utgangspunkt og retning angis. Hunden skal være ute av synet når sporet legges. Vinklene bør legges etter ca. 100 og 200 meter. Den første gjenstanden legges før den første vinkelen, og den andre gjenstanden mellom vinklene og den siste gjenstanden ved sporets slutt. Sporleggeren får ikke stanse lengre når han legger ut gjenstandene enn det normalt tar å legge dem ned. Etter å ha lagt ut den siste gjenstanden, går sporleggeren en bue tilbake til utgangspunktet. Hunden settes på sporet når det er ca. 20 minutter gammelt og skal føres i sporline på minst 10 meters lengde. Føreren velger selv hvordan hunden skal slippes på sporet og han skal la linen løpe ut minst 10 meter og deretter følge hunden, uten å dirigere den med lina. Hunden skal selvstendig arbeide seg gjennom sporet og apportere eller påvise gjenstandene.

:D

Om C-, B- og A-spor står det bare lengde og hvor gammlet sporet skal være. Derfor jeg lurer på om hoppet i vanskelighetsgrad fra D til C er stort. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spisse vinkler skal det egentlig ikke være før i klasse A.

C-spor er jo som du vet et lengre spor med mer liggetid, det vil naturligvis være en del mer vinkler i det og terrengskifter. Så i utgangspunktet er det ikke noe større vanskelighetsgrad utover at det er lengre.

Ellers er det jo lurt å trene på all slags mulig "skogsunderlag", du kan jo få alt fra nesten myr til tørr barnålsbunn.

Det skal ikke være "planlagt" overtråkk/kryssende spor, det skal det ikke være i noen klasser. MEN, man vet jo aldri om det har vært turgåere osv i områdene der sporene legges, derfor kan det jo være lurt å trene på det likevel.

Edit: Eneste er jo at du må lære hunden sporoppsøk, da det er 30 meter sporoppsøk i klasse C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Det kan jeg dessverre ikke svare på, jeg kjenner ingen som pleier å trene på det. Isåfall har det vært for "moro" skyld, for å utfordre hunden litt.

Selv prøver jeg å trene med overtråkk innimellom, men da med at en annen person enn den som har lagt sporet krysser det. Og det er jo fordi man som sagt kan være uheldig å få det i konkurranse. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :D

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tina da. Man trener ikke på momenter du kan få i konkuranse. Du trener for å få en god sporhund så gruser de alt i alle program.

Hehe... Jepp, men jeg liker uansett å vite hva en kan forvente å møte i konkurransesporene. Tro meg, vi går ikke bare konkurranse-lignende-spor vi altså! Men greit å være forberedt likevel syns jeg. ;) (Se forøvrig lenger avhandling som svar på melding. :hmm: )

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Nei, jeg tror nok ikke en får en dårligere sporhund av det! :D Sånn med å bruke bekker, nedfallstrær, gjenstander i tillegg til pinner og legge inn terrengskifter er det ikke sjeldent vi gjør. Det er den delen med kryssa spor vi ikke helt har hatt trua for å prøve enda. ;) Vel har jo prøvd det en gang og det var mindre vellykket for å si det sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :wub:

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. ;)

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :D

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Det var det jeg spurte om, ja. :D Rett og slett av ren nysgjerrighet. Vi har tross alt ikke vært gjennom de andre klassene (enda) og aner jo ikke hva vi kan forvente. Kunne selvsagt spurt oppdretter eller de vi trener med, men jeg satt nå allerede så lagelig til forran pcen alt når jeg startet tråden. :wub:

Jeg prøver å variere sporet og lage nye utfordringer for den lille, men jeg syns likevel det er greit å vite hva vi sannsynligvis får i konkurransesammenheng. Men som sagt så går vi flere spor som ikke er "konkurranseaktige" enn spor som er det. Som flere andre her sier, utfordringer og erfaring gjør hunden tryggere i sporet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. :wub:

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Jeg trener somsagt minimalt med å krysse eget spor, og dem gangene jeg har gjort det så har det ikke vært helt bevist *host-dårlig-rettningssans-host*

Men dem gangene det har skjedd så har jeg sett på det mer som en konflikt for hunden enn en problemløsning. Så jeg kommer faktisk aldri bevist til å trene på det.

Dem andre tingene jeg trener på er ting som kan dukke opp i sporet, du kan får vilt kryssning, du kan få kryssa spor av en helt leirskole, du kan brått få en annen hund over i ditt spor osv osv. Men kryssing av eget spor skal ikke forekomme i NBF spor, og klarer du bevise det så er det grunnlag for omspor. (dem fleste sporleggerene er så ærlige at dem sier det tvert så man får slengt ut ett nytt ett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...