Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelighetsgrad i spor


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Er i et planleggende humør i dag og da er selvsagt videre trening med Jaily en del av det som blir sett på. Og da slår de meg. Jeg aner ikke hva vi kan forvente av utfordringer i de videre NBF klassene. Vi lurer på å ha som mål å få opprykk til B-spor i løpet av 2010 (har så lite konkurranse erfaring fra før at vi godt kan være i C en stund før vi får opprykk), men da syns jeg vi må ha være gode nok i spor til å faktisk fortjene opprykk til B. Og derfor lurer jeg på...

Hva kan vi forvente i et C-spor? Spissvinkler? Kryssing av sporet? Jeg forventer jo en forskjell på D-sporet og C-spor, men det hadde vært greit å vite hva vi bør trene på. :whistle:

Og sånn for senere tider (forhåpentligvis), hva kan vi forvente av utfordringer i B- og A-spor?

Skrevet

Fra reglementet:

Etter anvisning fra dommer eller stevneleder går føreren eller en person denne har valgt ut, et ca. 300 meter langt spor med 2 rette vinkler og legger igjen 3 gjenstander i sporet. Sporets utgangspunkt og retning angis. Hunden skal være ute av synet når sporet legges. Vinklene bør legges etter ca. 100 og 200 meter. Den første gjenstanden legges før den første vinkelen, og den andre gjenstanden mellom vinklene og den siste gjenstanden ved sporets slutt. Sporleggeren får ikke stanse lengre når han legger ut gjenstandene enn det normalt tar å legge dem ned. Etter å ha lagt ut den siste gjenstanden, går sporleggeren en bue tilbake til utgangspunktet. Hunden settes på sporet når det er ca. 20 minutter gammelt og skal føres i sporline på minst 10 meters lengde. Føreren velger selv hvordan hunden skal slippes på sporet og han skal la linen løpe ut minst 10 meter og deretter følge hunden, uten å dirigere den med lina. Hunden skal selvstendig arbeide seg gjennom sporet og apportere eller påvise gjenstandene.

:D

Om C-, B- og A-spor står det bare lengde og hvor gammlet sporet skal være. Derfor jeg lurer på om hoppet i vanskelighetsgrad fra D til C er stort. :whistle:

Skrevet

Spisse vinkler skal det egentlig ikke være før i klasse A.

C-spor er jo som du vet et lengre spor med mer liggetid, det vil naturligvis være en del mer vinkler i det og terrengskifter. Så i utgangspunktet er det ikke noe større vanskelighetsgrad utover at det er lengre.

Ellers er det jo lurt å trene på all slags mulig "skogsunderlag", du kan jo få alt fra nesten myr til tørr barnålsbunn.

Det skal ikke være "planlagt" overtråkk/kryssende spor, det skal det ikke være i noen klasser. MEN, man vet jo aldri om det har vært turgåere osv i områdene der sporene legges, derfor kan det jo være lurt å trene på det likevel.

Edit: Eneste er jo at du må lære hunden sporoppsøk, da det er 30 meter sporoppsøk i klasse C.

Skrevet

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :hmm:

Skrevet

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Det kan jeg dessverre ikke svare på, jeg kjenner ingen som pleier å trene på det. Isåfall har det vært for "moro" skyld, for å utfordre hunden litt.

Selv prøver jeg å trene med overtråkk innimellom, men da med at en annen person enn den som har lagt sporet krysser det. Og det er jo fordi man som sagt kan være uheldig å få det i konkurranse. :hmm:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Tina da. Man trener ikke på momenter du kan få i konkuranse. Du trener for å få en god sporhund så gruser de alt i alle program.

Skrevet

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :D

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Skrevet

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Skrevet

Tina da. Man trener ikke på momenter du kan få i konkuranse. Du trener for å få en god sporhund så gruser de alt i alle program.

Hehe... Jepp, men jeg liker uansett å vite hva en kan forvente å møte i konkurransesporene. Tro meg, vi går ikke bare konkurranse-lignende-spor vi altså! Men greit å være forberedt likevel syns jeg. ;) (Se forøvrig lenger avhandling som svar på melding. :hmm: )

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Nei, jeg tror nok ikke en får en dårligere sporhund av det! :D Sånn med å bruke bekker, nedfallstrær, gjenstander i tillegg til pinner og legge inn terrengskifter er det ikke sjeldent vi gjør. Det er den delen med kryssa spor vi ikke helt har hatt trua for å prøve enda. ;) Vel har jo prøvd det en gang og det var mindre vellykket for å si det sånn :lol:

Skrevet

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :wub:

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Skrevet

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. ;)

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :D

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Det var det jeg spurte om, ja. :D Rett og slett av ren nysgjerrighet. Vi har tross alt ikke vært gjennom de andre klassene (enda) og aner jo ikke hva vi kan forvente. Kunne selvsagt spurt oppdretter eller de vi trener med, men jeg satt nå allerede så lagelig til forran pcen alt når jeg startet tråden. :wub:

Jeg prøver å variere sporet og lage nye utfordringer for den lille, men jeg syns likevel det er greit å vite hva vi sannsynligvis får i konkurransesammenheng. Men som sagt så går vi flere spor som ikke er "konkurranseaktige" enn spor som er det. Som flere andre her sier, utfordringer og erfaring gjør hunden tryggere i sporet. ;)

Skrevet

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. :wub:

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Jeg trener somsagt minimalt med å krysse eget spor, og dem gangene jeg har gjort det så har det ikke vært helt bevist *host-dårlig-rettningssans-host*

Men dem gangene det har skjedd så har jeg sett på det mer som en konflikt for hunden enn en problemløsning. Så jeg kommer faktisk aldri bevist til å trene på det.

Dem andre tingene jeg trener på er ting som kan dukke opp i sporet, du kan får vilt kryssning, du kan få kryssa spor av en helt leirskole, du kan brått få en annen hund over i ditt spor osv osv. Men kryssing av eget spor skal ikke forekomme i NBF spor, og klarer du bevise det så er det grunnlag for omspor. (dem fleste sporleggerene er så ærlige at dem sier det tvert så man får slengt ut ett nytt ett).

Skrevet

Hehe... Rettningssans er noe dritt veit jeg! :wub: Jeg tror det er den konflikten i hunden jeg ikke ser poenget med å få frem med vilje ved å legge et "selv-kryssa" spor. Nei, mange veier til rom, men gjennom det krysset ser jeg ikke meg og Jaily gå. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...