Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på hund med våteksem?


SusanneL

Recommended Posts

Til dere som har raser dette er mer eller mindre vanlig: Bryr man seg om dette m.h.t. å bruke hunden i avl? Regner man det som arvelig, "kan jo ligge på linjene" eller ganske så sikkert at foreldredyr som har problemer med dette også får avkom med samme problem (også alvorlighetsgrad)?

Jeg har "nada" erfaring med denne sykdommen - derfor spør jeg her. På en rase som ikke har dette problemet - vil man da kunne bruke en hund med dette? Er det lett å diagnosisere, eller blir alt av eksem kjapt tolket som "våteksem"?

Og joda, jeg kunne sikkert ha googlet det - men så mye enklere å spørre ekspertisen her inne!

Takk for alle tilbakemeldinger!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om jeg svarer helt på det du lurer på, men prøver.

Våteksem er liksom så diffust, jeg tenker på det som at det er et problem relatert i huden som nærmest som et enganstilfelle har kommet i forbindelse med fuktighetsproblematikk.

Våteksem eller rainscald hos hest feks er som regel helt uproblematisk, og burde ikke være noe problem å avle på.

Men på hund er jeg mer skeptisk. Er det våteksem, er det en bakterieinfesksjon eller er det en allergisk reaksjon på noe?

Og hva tenker du på når du nevner at det er mer eller mindre vanlig hos enkelte raser? Hvilke raser tenker du på da? Og hvis det er rasebetinget er det jo nærliggende å tenke at det til en viss grad er arvelig?

Jeg syntes iallefall det virker som om hudproblematikk på hund bare blir mer og mer vanlig, så ville vært skeptisk til å avle på det, dersom man ikke er helt sikker på hva det egentlig er / kommer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet ikke hva som er vanlig for jeg har en rase som skjeldent har den problematikken, men jeg har en venninde som driver oppdrett av rottweiler hvor dette er tidvis ett problem. De utelukker ikke hunder fra avl pga våteksemet, men de er ganske nøye på å kjenne linjene på makkeren i de tilfeller hvor det er aktuellt. Våteksem er jo et symptom på nedsatt immunforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har skjønt det så er våteksem tilfeldig.

Altså hunder som liker og bade,er fuktige over tid(pga feks mye hud/ tett pels)osv..

Når en hund har mye hud,gjerne i folder så vil jeg tro at bakterier og varme og fuktighet ligger ganske godt og gnurer.

Samme gjelder hunder med tett pels.

Det er ihvertfall det jeg har lest,at våteksem ikke er regnet for og være arvelig men forekommer oftere på hunder med mye pels,eller hud og begge deler.

Enkelte deler av året slik jeg har skjønt det er også hundene mer utsatt,og da vil jeg si det skyldes mer miljø..

Er ihvertfall det man kan komme frem til om man googler...

Edit: Napolitansk Mastiff KAN være disponert for våteksem,selv om problemet ikke er noe digert så er det klart at hunder med så mye hud og foldersom bretter seg kan lett få bakteriefloraen til og ta av inni der om det er litt varmt og fuktig.

Men hvem vet?

Veterinærer online skriver som jeg har sett at det ikke er arvelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen får våteksem èn gang, og det var det. Andre er plaget med gjentagende våteksem "hele livet"; de kan ikke gå ute i litt regn uten at man må tørke godt etterpå, i frykt for å få våteksem. Har også passet en husky med allergi; og hun fikk våteksem hvis hun spiste noe hun ikke tålte.

Så da kommer det i mine øyne litt an på; alle (?) hunder kan vel få våteksem en eller annen gang i livet, men så lenge dette ikke gjentar seg, og foreldre og søsken ikke er plaget med det, så ville ikke jeg brydd meg særlig, spesielt ikke på en rase hvor dette ikke er noe problem.

Det blir litt det samme med ørebetennelse; noen raser er disponert for ørebetennelse, andre ikke. Hvis en rase som ikke er disponert for det, får ørebetennelse èn gang, så utelukkes vel ikke denne automatisk fra avl? Men hvis den har kronisk ørebetennelse, eller har ørebetennelse veldig ofte, så dropper man å avle på hunden. (Og ørebetennelse kan, i likhet med våteksem, være et symptom på "ingenting" - det er altså "bare" ørebetennelse, eller på noe mer alvorlig underliggende, så som allergi.)

Slik man tenker hos springer, som kan være mer disponert for ørebetennelse enn andre raser, så utelukker man ikke individer fra avl bare fordi de har hatt en ørebetennelse (alle hunder kan jo få det). Men hvis hunden er plaget med mange ørebetennelser, eller de er vanskelige å behandle, eller det er noe annet med øret som er negativt (trange øreganger, mye hår, osv), så kan man utelukke de. Man avler på de individene som aldri har hatt ørebetennelse, og på de som har hatt bare en eller to (noen også flere). Jeg kan ikke forstå at en rase som ikke er plaget med det (eller våteksem) skal være mer streng i utvelgelsen av avlsdyr - når det da altså gjelder noe som kan hende med en hvilken som helst hund en gang, og aldri mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det hele ganske enkelt. Man avler ikke på hunder som har vedvarende hudproblemer, enkelt og greit.

Helt enig med deg, men tenker egentlig "de fleste" oppdrettere sånn?

Det blir litt det samme med ørebetennelse; noen raser er disponert for ørebetennelse, andre ikke. Hvis en rase som ikke er disponert for det, får ørebetennelse èn gang, så utelukkes vel ikke denne automatisk fra avl? Men hvis den har kronisk ørebetennelse, eller har ørebetennelse veldig ofte, så dropper man å avle på hunden. (Og ørebetennelse kan, i likhet med våteksem, være et symptom på "ingenting" - det er altså "bare" ørebetennelse, eller på noe mer alvorlig underliggende, så som allergi.)

ja, gjør man dette?

Hunder som jeg har "hørt" har mye problemer med våteksem er blandt annet schæfer og golden. Og på disse rasene er det jo virkelig MANGE "oppdrettere". Være seg seriøse eller ikke. De seriøse vil kanskje utelukke hunder med gjentakende "våteksem" fra avl, og kanskje også søsken av disse. Men det er jo så mange oppdrettere som kun tenker penger, og da avler de på "rått og røti".

Som oppdretterne til Buffy sa når hun begynte å klø som 1 åring, og det dukket opp eksem her og der. "Alle hunder klør jo...."

Ehh joda, men ikke alle klør seg til blods. Og Buffy fikk jo definitivt påvist allergi, noe som pga medisineringen tok livet av henne forholdsvis "ung". (nesten 7 år gammel).

Foreldrene til Buffy hadde to kull etter seg... (jeg trenger ikke nevne hd-statistikken der i gården)

Men, i min "perfekte" avlsverden så avler man ikke på hunder som har problemer av noe slag. Enkelt og greit. Være seg problemer med hud, ledd, øyne eller annet der det plager hunden... Om man skal uttale seg litt "enkelt" liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger og tanker kring dette.

I min rase snakkes det så mye om autoimmune sykdommer, og alle ser ut til å ha forskjellige meninger om hva det eg. er, om det er noe å bry seg om eller om det spiller en stor rolle for rasen her i landet. (Men det er faktisk ansett som et stort problem i utlandet.)

Nå begynner man å høre om dette våteksem-problemet oftere og oftere, så jeg er ikke helt sikker på hva jeg egentlig synes om det...

Altså for egen del har jeg en ganske grei leveregel - hvis mor el. far har et problem jeg ikke greier å se valpekjøperne i øynene og si "å ja - men DET har pappa også.." - ja, da skal de ikke brukes heller.

Så ja - allergier, hudproblemer, etc skal definitivt være en overraskelse hvis en valpekjøper ringer og sier at de har et problem med.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksem, ørebettenelser, infeksjoner i øyner o.l. er ting som er så lett å grave ned å glemme som oppdretter.

Ikke blir det registrert noen plass (med mindre man gir beskjed til avlrådet og dem er engasjert nok til å føre ett register) og ikke er det noe man ser på hunden uten at man ser den akkurat i en dårlig periode.

Så en hund som har gjenntagene problemer med dette og man ikke kan dokumentere om det er arv, ikke arv eller generell arvegang hadde jeg vært meget forsiktig med å bruke.

Men det er forsjell på en hund som får eksem en gang som feks unghund/voksen og en som gjentagene har problemet.

Synd dette uttrykket man bruker i hundetrening passer fint inn her også jeg: "En gang er en tilfeldighet, to ganger er ett problem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, gjør man dette?

Tja, tydeligvis ikke, siden spaniels fremdeles er mer disponert for ørebetennelser enn mange andre raser. Samtidig er det MYE som spiller inn på OM en spaniel får ørebetennelse eller ikke; blant annet hvor trang øregangen er (det burde faktisk nesten være et slags avlskrav at øregangene var naturlig åpne, og ikke for trange), og hvor mye hårvekst de har i ørene (da snakker jeg om INNI selve øret, ikke på innsiden av ørelappen), hvor flinke eierne er til å klippe ørene (også på innsiden av ørelappen; dette gjør at øret forblir lett og luftig og det er ikke så lett å få ørebetennelse), og hvor flinke eierne er til å stelle ørene (noen ører "krever" jevnlig rens). (Selvsagt er det andre ting som spiller inn også, så som hyppige bad i kaldt vær, allergi, generelt nedsatt immunforsvar, ++)

De to siste punktene kan jeg si mer om; når det gjelder klipping av ørene - man kan jo argumentere med at det burde være unødvendig å klippe innsiden av ørelappen - og jeg skjønner den egentlig, men samtidig så er spaniels en klipperase, og de skal klippes på ørene. Når det gjelder rens av ørene, så burde kanskje ikke det heller være nødvendig (jeg har faktisk sluttet, og det er nærmere et år siden jeg renset ørene til Tulla med noe annet enn fingrene mine), men det er en gang sånn at når man har et øre formet som et typisk spanieløre, så dannes det lett "puss og dritt" (ørevoks) i det, og den bør ikke bli liggende og godgjøre seg i all evighet liksom.. Så da må man enten finne seg i å klippe ørene og å evt rense de (i alle fall fjerne litt ørevoks i ny og ne), eller så må man avle vekk de typiske spanielørene. Når det er sagt, så finnes det noen spaniels med lettere ører enn andre; noen linjer/hunder er kjent for å gi lettere ører enn andre (Tulla har f.eks ganske tunge ører), og det bør kanskje være en positiv ting i avlen, HVIS det viser seg at disse ørene ikke er så plaget med ørebetennelse som de med tyngre ører.

Det er vanskelig å være inni hodet til oppdrettere og vite hvordan de egentlig tenker; det er kanskje veldig vanskelig å la en utstillingsstjerne holdes borte fra avl når man har en slik "ikke-registrert" "sykdom" som ofte ørebetennelse, i motsetning til om den f.eks har sterk HD, eller masse dokumentert PRA på linjene. Slik jeg tenker i alle fall, så er det "greit" om en spaniel har hatt en ørebetennelse og kanskje til og med to (i en alder av tre-fire-fem år), men noe mer enn det bør man være forsiktig med. Når det er sagt, har jeg fått inntrykk av at en eller to ørebetennelser til tre-fire-fem-års alderen, er ganske lite til springer å være i alle fall. Men det er jo nesten ingen som vil fortelle hvor ofte hundene deres har vært plaget, og noen vil vel også lyve om det, så det er jo klin umulig å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...