Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er arvelig?


Kefir

Recommended Posts

Dette er et veldig interessant spørsmål syns jeg! Hvis en hund utagerer (mot andre hunder) når eier går tur med den, men ikke når andre (hvem som helst) går tur med den, har den da et "aggressivt" gemytt, eller er det "læring" som har påvirket? Og vil dette nedarves? Kanskje vil denne måten å skille mellom personer på nedarves?

Sånn ellers er det jo flere ting det er forsket på når det gjelder gemytt (nå tenker jeg arvelighet i forhold til ting som testes/beskrives på mentaltester). Redsel er jo en av de tingene med høy arvelighet, men også lekfullhet, sosialitet og aggresjon er arvelig i større eller mindre grad. Skuddredsel er jo også selvsagt arvelig, men det som er litt interessant, er at det kan variere fra rase til rase hvor arvelig det er!

Ellers ser jeg veldig klar arvelighet på en del andre ting også, små fakter liksom. Aynï har arvet MYE av faktene fra moren sin, som igjen har arvet det fra moren sin. Det er helt utrolig å se hvor like de kan være på oppførsel! Jeg vet jo allerede nå hvordan Aynï blir når hun blir "voksen" og også "gammel dame". Måten de kommer løpende mot meg på, og måten de hilser på, måten de strekker seg ned i lekestilling, dasker med labbene, leker.. Jeg skulle ønske jeg kunne vise med video hvor like de er, men jeg har dessverre ikke noe opptak av det.. Oppdretteren til Aynï mener også at det er arvelig om en hund har tendens til å stikke av eller ikke. I "stikke av" ligger det at hunden løper sin vei og blir borte i dagesvis. Akkurat det punktet handler kanskje om selvstendighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen hei Huldra! Long time no see :)

Takk for utfyllende svar. Ja, det er vel mange gråsoner her og, hvor det er vanskelig å si hva som er gener og hva som er miljø.

Men for eksempel det med å stikke av - kan man si at det er nødt til å være delvis arvelig, da noen raser er kjent for å stikke av mens andre er kjent for å holde seg nære hjemmet? Da har det jo tydeligvis gått an å fremelske disse trekkene, og få dem fram over mange generasjoner ved selektiv avl... Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen hei Huldra! Long time no see :(

Takk for utfyllende svar. Ja, det er vel mange gråsoner her og, hvor det er vanskelig å si hva som er gener og hva som er miljø.

Men for eksempel det med å stikke av - kan man si at det er nødt til å være delvis arvelig, da noen raser er kjent for å stikke av mens andre er kjent for å holde seg nære hjemmet? Da har det jo tydeligvis gått an å fremelske disse trekkene, og få dem fram over mange generasjoner ved selektiv avl... Eller?

Har du ikke sett meg? :):D

Ang å stikke av og raser som gjør dette, så tror jeg kanskje du nå tenker på typiske jaktraser? I så fall har de jo en god "grunn" til å stikke av; nemlig jakt. Ikke vet jeg hva som derimot får en cairnterrier til å stikke av..? Joda, de kan jo reagere på vilt noen av de også sikkert, men de jeg nå tenker på, har ikke stukket av på jakt. Den ene plukket jeg faktisk opp noen km unna eier; der lå den på gårdstunet til en "ny" familie. De hadde forresten katt, og de lå ikke mange metrene fra hverandre. Denne hunden pleier vanligvis å jage katter, men da jeg kom så det ut som om de hadde bodd sammen i evigheter og levde i skjønn harmoni. :) Og hva fikk hunden der? Ikke så mye annet enn litt kattemat og en skvett vann. Saken er at de fleste hunder ville nok vendt hjem etterhvert, men disse hundene gjorde ikke det! De kom ikke hjem for mat, de kunne være ute i dagesvis på egen hånd, uten noe som virket som mål eller mening. Jeg forstår det bare ikke.. Disse hundene kommer fra samme linjene, og oppdretter ser de samme tendensene hos avkommene; dvs det går i arv. Snåle greier. Bestemoren til min hund er annerledes; hun kan gjerne ta seg en tur på egen hånd, men kommer alltid hjem igjen etter noen timer.

Dette med skuddredsel og arvelighet på forskjellige raser, har jeg lest om når det kommer til stående fuglehunder. Hos noen av disse rasene var arvbarheten større enn hos andre. Bare en liten tilleggsopplysning til det forrige innlegget. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Huldra også sier kan små adferdstrekk også være arvelig. Jeg tror jeg kan påstå at alle adferdstrekk KAN være arvelige, men ikke nødvendigvis trenger å være det. Som bruksoppdretter ser vi mye på små adferds detaljer, feks hvordan valpen griper. Om den griper med munnen først, om den støter med labbene først, Hvordan den koordinerer ved opptak fult og fast grep osv osv. Mye leser vi i mentaltester, men det er mange adferdstrekk vi ønsker å fange så tidlig som mulig på valpene fordi det går an å forsterke ønskede adferdstrekk og eventuelt dempe uønskede. Alikevel må en ikke komme dit hen at man hele tiden *skylder* på arv, veldig mye kan hundeeier påvirke selv med å dempe eller forsterke adferdstrekk.

Foreksempel er det mye hundeagressivitet i bånd blandt min rase schäfer. Mens mange av hundene som utaggerer i bånd fungerer greit med andre hunder når de er løse.. Noen linjer ser man er mer belastet enn andre, men selv har jeg en teori om at det ikke nødvendigvis er aggresiviteten som er arvelig, men frustrasjonen som oppstår når hunden drar i mot andre hunder å ønsker å hilse. Til å begynne med er valpen kun frustrert å drar i mot andre hunder å ønsker å hilse, men kommer ikke fort nok frem. Det utvikler seg til stress og pip, så utvikler det seg til kontakt hals og senere når mer og mer frustrasjon oppstår tipper frustrasjonen over til aggresjon. Jeg har sett dette på valper helt ned i 10 - 12 uker, til å begynne med er det ikke aggresjon med i bildet, men så lenge eier fortsetter å la valpen dra i mot andre hunder har 99 % av de hundene jeg har observert dette på, utviklet aggresjon, mens de eierne som har vært bevist på å ikke la valpen hilse på andre hunder når den er stresset eller drar i båndet ikke har utviklet samme adferd. Dette gjelder selvfølgelig også andre raser, men dette med at frustrasjon går over i aggresjon er noe jeg har sett at er typisk for schäfer. Det kan selvfølgelig handle mye om hvordan egenskaper schäferhunden har i utganspunktet og at det er en rase hvor man har fremelsket bruksegenskaper som kamplyst, høyt temprament osv. Men som sagt dette er kun min egen teori... men jeg har i alle fall ingen hunder som er utaggerende selv og har tatt tak i det allerede mens de er valper om jeg har sett tendensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...